trinenygardsvoll

Jeg er 15 min for sen og fyrer avgårde ei melding til isbadergruppen,«Vikingteam Polen-Norge». Hele 10 stykker venter på meg på avtalt møtested.

Gud så irriterende dette fenomenet er, hvor tidsskjemaet alltid ser ut til å sprekke!
Så tikker det inn et svar på Instagram. De ville vente på meg. Wow, tenker jeg. Så rause og fine mennesker de er, som med rette kunne ha gitt blaffen i meg og kjørt sitt eget løp. Men det gjorde de altså ikke..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vel framme tar jeg ut bagen og går bort til gjengen. Det er kaldt, men så slettes ikke ut til å vippe noen av pinnen. De har stått der iført badetøy en god stund før vi kom.
Jeg pakker ut bagen min og vrenger av meg klærne. Så går første pulje til sjøs. Jeg blir stående igjen og måpe over hvor tøffe de er. Så blir de stående i ro i vannet. Ville jeg greie det samme?

Datteren min Nora var også med, og ønsket å teste ut isbading. Hun har lenge latt seg fascinere av ritualet, og ville gjøre det sammen med meg. Må innrømmer at jeg var litt skeptisk til tross for at jeg vet at hun er robust av seg. Hun har bare ikke utfoldet seg i kaldt vann før, og redd var jeg for hva andre eventuelt ville si. Det viktigste er at dette kommer frivillig fra henne, og ikke gjennom press.
Alle i gruppen er polske, og isbading er en viktig del av deres kultur i hjemlandet.
Som nordlending vet jeg at isbading ikke er helt fremmedt på mine hjemtrakter. Det blir også praktisert i Finnmark har jeg hørt, hvor både voksne og barn isbader sammen. Det er allment akseptert og normalt ansett.

Jeg står på stranden og gjør meg klar. Hvordan man takler iskaldt vann, sitter i hodet. Har du bestemt deg for å ikke frykte det, så lykkes du. Kropp og sinn slapper av, og du får kontroll. Badeopplevelsen vil også oppleves bedre.
Jeg bykser ut i vannet, og Nora kommer etterhvert uti hun og. Vi lot oss alle imponere over henne!

Senere ble jeg med Pjotr og Beata hjem for å teste ut badstuen, etterfulgt av et iskaldt dykk i badestampen!

Etter å ha sittet i badstuen i om lag 10 min, skulle vi ut og hoppe rett opp i «herligheten». Isbitene flyter rundt og det ser helt jævlig kaldt ut. For meg var tanken på å dyppe en oppvarmet kropp i isvannet fullstendig avskrekkende! Og ikke var jeg den første som stilte meg i køen for å si det slik..
Men turen min kom, og nå måtte jeg bare hoppe i det.
Overraskende nok var det ikke så grusomt som jeg hadde forestilt meg. Du får en slags sjokkbehandling, men det gjorde faktisk bare godt. Det kan på bildet se ut som at jeg får et heftig brainfreeze av noe slag, men det var altså ikke tilfellet. Kroppen tålte dette utrolig godt og fikk ingen negative reaksjoner. Jeg blir fortalt at dette er bra for huden da blodsirkulasjonen økes. Så da er det bare å kjøre på!
Etterhvert gikk vi innendørs for å skifte. Der ventet det middag, dessert og prat over en kaffekopp. Gjestfriheten er absolutt tilstede, og jeg lar meg stadig imponere over det fine og hyggelige folket fra Polen. De er åpne, varme og inkluderende. Jeg har møtt mange nok av dem til å vite dette, og vi nordmenn har absolutt mye å lære.

Naturen fryser til, noe jeg plutselig la merke til her en dag på tur. Solen skinner og det glitrer vakkert i lyngen.

Det er så viktig å være ute nå for å få med seg disse «lys turene». Å trene utendørs i frisk luft har også hatt veldig god effekt på meg. Humøret er godt og jeg føler meg både sprek og kvikk.

Som nordlending frykter jeg ikke kulden som venter oss. Fra barnsben av var jeg vant til å se det blå 20 tallet nede på gradestokken om vintrene. Det kjennes godt når det er sprengkulde og tørr luft. Den sviende følelsen i kinnene husker jeg..

Hver dag forsøker jeg å få i meg mine «5 om dagen». Da blender jeg sammen div frukt og bær, ispedd chiafrø og gojibær. For ekstra sødme bruker jeg en overmoden banan.

Og skulle jeg bli fysen på snacks, så lager jeg meg dip. I kjøleskapet er det alltid rester av grønnsaker som kan brukes opp. Vinn vinn for meg som ikke ønsker å kaste brukbar mat, samtidig som jeg får i meg sunn og god næring!

Vanligvis bruker jeg fersk gjær til all bakst, men når man ikke gidder å ta den butikkturen så saumfarer man skuffene. Kom heldigvis over «gammel» tørrgjær, som fint kunne brukes. Elsker duften av nystekte kanelsnurrer i huset!

Barna sysselsettes, og lager her hvert sitt fuglehus(matstasjon) av melkekartong. Disse skal fylles opp med fuglefrø.

kartongene henges opp i morelletreet, og vi var ikke overrasket over å se kråka som førstemann til matfatet.
Når «bøllene» tilslutt forduftet glade og mette, dukket kjøttmeisene opp. Barna var fornøyde over å se at de små husene deres fikk besøk av så mange fugler!

Røverpusen vår, Oscar lever livets late dager i hagen..

Estelle på sin side er en jeger uten sidestykke, så her må vi vokte oss vel for hva hun «serverer» oss på dørmatta!
Det sies å være viktig å skryte av katten sin, så vi presser ut takknemlighet for hver gang hun sanker sine trofé dyr til familien.. FYSJ!

Tid for Halloween!
Plutselig dukket det opp et arrangement for skolebarna, og ingen kostyme var i boks….
Vi tok derfor sikte på god gammeldags kreativitet, og brukte det vi hadde av klesplagg for å sette sammen et antrekk. Vi slo oss løs i sminkeskuffen og hadde det gøy. Og på ca 1 time var zombien omsider klar til å gjøre festen farlig! Dette trodde ikke Nora at ho mor kunne greie;)

Gresskarene på plass!

Barna har fått hvert sitt hode å dekorere til Halloween feiringen.
På kjøkkenet ser det ut som at det har vært en eksplosjon av kjerner og grønnsaksbiter, da hele familien har gått til verks for å skjære ut gresskarene. Både gulv og vegger bærer preg av høy entusiasme. For et race!

Nå er vi endelig ferdig med å svette, og både kniver og kjøkkentue er parkert!

Gresskarene står nå ute og gliser djevelsk i den kjølige luften. Barna kan endelig si seg fornøyde og lande litt, etter å ha hoppet i stolene og mast om den store dagen hele uken i forveien.. Halloween er den nye julaften uten tvil.

Heldigvis gikk vi ikke tomhendte fra kjøkkenet, for jeg passet på underveis å sikre meg både kjøtt og kjerner!

Så nå skal det bli suppe og kjernene skal ristes til snack med salt og pepper:)

Vi bygger hver dag på en drøm, og sikter mot det gode i hverdagen. Men drømmer kan også brått ta uventede vendinger..
Når jeg ser på dette bildet av deg og meg  Merete, blir jeg minnet på den styrken vi har iboende i oss. Den kan ikke kjøpes for penger, og er en ren superkraft!
Vi må ikke glemme at vi alle har den i oss. Styrken er rett og slett å ikke gi seg selv opp, og kjærligheten man har til livet. Det bringer oss tilbake og får oss til å reise oss fra ruinene.
Livserfaringer, galskap og latterbrøl har knyttet oss sammen og holdt vår spirit oppe. Bølgene har lært oss å surfe, og stormene gitt vind til våre seil. Hvor ferden måtte føre hen vites ikke, men handlekraftige har det gjort oss.Vi frykter ikke det ukjente.
Med fantasi og kreativitet i skjønn forening, bringer vi glede og mening inn i livet. Selv en nattsvart himmel kan tindre av stjerner, og en vinterkledd strand fremdeles by på badeopplevelser.
Livet blir hva du gjør den til, og lykken kan absolutt skapes ut av smått og stort!
Viktigst av alt er å starte dagen med takknemlighet. Hva har du i ditt liv som du er takknemlig for?

Jeg er utrolig takknemlig, stolt og glad over å ha ei søster som deg Merete. Og for det samarbeidet som du og jeg har.
Og nå gleder jeg meg til nordnorsk sommer neste år, hvor vi kan være mye sammen med familien.

♥ Følg meg gjerne på Instagram ved å søke opp: trinenygardsvoll

Trine♥

Det er ikke grenser for hva som finnes av muligheter der ute, og sosiale nettverk er en av dem. Vi kommuniserer via dem og påvirker alle mulige målgrupper. Det er fri flyt av både bilder og videoer, hvor formålet er å nå ut til så mange som overhode mulig. Både budskap og temaer finnes i alle skalaer. Jeg har i det siste gjort meg opp noen refleksjoner:

Jeg skal faktisk ikke på TikTok.

Hvorfor?

For det første så kom jeg over følgende:

Og så dette, for å nevne noe!

For det andre så har jeg barn som ser opp til meg som voksenperson og mor. Ønsker derfor ikke å bidra til at TikTok blir noe som skal være kult å bruke.Vet at dette er en helt normal ting å være bruker av, og som nesten alle i dag har. Det finnes selvsagt mennesker som disponerer TikTok på en positiv og givende måte, også til gode formål. Men jeg vil bare ikke bli assosiert med dette. Dødsfallene har gått inn på meg, og jeg blir oppriktig lei meg over å se hva utviklingen gjør med barn og unge..
Barn som er inne på TikTok kan også fort komme over ting som er skadelige for dem, psykisk og fysisk. Man vet bare aldri hva som ligger og lurer bak neste sveip..

Datteren min på 9 år har mast mye om TikTok, som er godt hypet opp i enkelte miljøer.

Jeg vet at jeg ikke kan få henne helt fra TikTok i det lengste, da tilgangen vil finnes så fort hun går utenfor døren. Men jeg kan si til henne hvorfor jeg velger å ikke bruke det, og kanskje med dette sette i gang noen tanker. Jeg vil at hun skal kjenne til mine verdier. Hun må vite at også hun er et forbilde for sine venner, og andre barn forøvrig. Men gruppepresset vil komme fortere enn vi aner.

Når jeg nå vet at barn har måttet bøte med livet for en «challenge», samt skjønnhetstips som går på tvers av all fornuft- så er jeg ikke i tvil!

Evig takknemlig for at jeg er barn av 80-tallet. Det var ei herlig tid å vokse opp på, og ikke satt vi bak iPad skjermer og slikt. Vi var mye utendørs og lekte oss.

Foreløpig holder jeg meg til Reels videoer på Instagram. Det er der jeg kommer til å legge ut mine videoer..

Nå er det viktig å være mye ute i frisk luft, og få med seg sol/dagslys før mørketiden kommer. Naturen er også på det aller vakreste nå.
Det er høstkaldt, men til tross for dette var det en gruppe ungdommer som tok seg et bad i området. Til vinteren skal jeg forsøke meg på isbading igjen med en herlig gjeng!

Å se på høstens vakre fargespill er terapi i seg selv.

Sikkert supergiftig, men pen å se på. Kunne godt tenke meg til å plukke sopp for å anvende det i middag, men da vil jeg med fordel henge med en erfaren soppsanker.

Skogen bugner av spennende ting!

Eventyreren Kasper går sjeldent av veien for turer i skog og mark. Eldste vår foretrakk imidlertid å besøke ei venninne:)

Det beste med utfluktene ute i det fri, er at vi har arenaen for oss selv, og kan slippe oss mer løs. Deilig er det også å kunne få snakke litt fritt om løst og fast. Alt handler om å investere i fritid og hverandre. Hverdagen er stort sett bare jobb og rutiner, så sørg for å snike inn litt kvalitetstid! Det er selve limet i forholdet.

Har begynt å tenke litt ekstra på kostholdet, for det er nå det er så viktig å fylle på med vitaminer og god næring!
Her har jeg f.eks gjort nudlene litt sunnere, og tilsatt brokkoli, squasj og gullerøtter.Toppet det også med sesamfrø og pepper. En fin måte å bruke opp grønnsaks rester på, og sørge for et sammensatt kosthold der man kan.

        klem fra Trine❤️

Følg meg gjerne på Instagram!

Instagram: trinenygardsvoll

Brannvernuka er nå over for denne gang, hvor info og læring har blitt spredt rundt om i landets barnehager og skoler. Og det desidert største høydepunktet er når det kjøres i gang med «åpen brannstasjon!». Det er en dag hvor brannstasjonene åpner dørene og inviterer til en liten reise inn i yrket. Barna får muligheten til å se på brannbilene og alt av redskaper og utstyr det skjuler bak lukene. Det arrangeres også rebusløp, konkurranse og liveshow med brannslukking og sikkerhet på agendaen.

Diplomer deles ut til spente små, som også har mulighet til å plukke med seg små effekter som har blitt sponset til brannstasjonen. Og skulle sulten komme krypende, disker de hyggelige brannkonstablene opp med boller og saft. Jeg blir fortalt fra en av dem at bollene ble levert dagsferske fra det lokale bakeriet, noe smaken også bekreftet. Nå angrer jeg bare på at jeg ikke dyttet i meg flere, så gode som de var!

De uniformerte heltene blir beundret denne dagen, og får muligheten til å stå fram som flotte forbilder for de mange frammøtte barna. De er opprømte og følger spent med på alt som skjer rundt seg!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Her er vi på Elnesvågen brannstasjon. Alle får nå muligheten til å inspisere alt det spennende som er å se på brannbilen. Det er utrolig mye utstyr!

På andre siden av lastebilen fanget denne oppmerksomheten min. En enorm saks på 20 kg!

Dette massive verktøyet blir brukt for å klippe opp f.eks biler som har vært i kollisjon, med hensikt å få reddet ut inneklemte mennesker.
Fysisk fostring er et absolutt MUST i dette yrket skjønner jeg, om man skal håndtere tungt utstyr.

Ikke hell vann på kokende fett!
Lyder det fra den ene av besetningen..

Om min sønn eller datter blir brannkonstabel i framtiden, får årene vise. De er begge stolte av pappaen sin som er i yrket. Et yrke som ikke bare er noen dans på roser, men som også innebærer risiko, samt hendelser på liv og død.

Når Remy rykker ut på f.eks brann, må vi regne med å måtte vente i timesvis på å få se han.
Den gangen cruisebåten «Vikingsky» fikk motorstopp i Hustadvika, vendte ikke Remy hjem før neste dag. Et oppdrag som han beskriver som langvarig og helt utenom det vanlige.

Senere gikk turen til Molde brannstasjon hvor Bjørnis skulle gjøre sin entré. Han ankommer  stedet i den obligatoriske røde brannbilen, til ellevill jubel fra et hav av små fans.

Og med sin «Brannbamsedans» på høytaleren, liver Bjørnis opp hele forsamlingen. Da svingte barna (og noen tøffe voksne) seg på parketten. Koreografien på den storvokste brannkonstabelen er mildt sagt imponerende! Alt gikk på skinner og ikke på stumpene.
Solen kom også som bestilt og stemningen var tipp topp. Bjørnis leverer som vanlig, med sin tillitsvekkende og gode karakter. Det får fram smilet fra selv oss voksne.

Etter denne dagen ser vi hvor mye Bjørnis betyr for barna. Den kjente og kjære figuren fronter kunnskap om brannvern på en lettforståelig, morsom og barnevennlig måte. Han er og forblir et viktig forbilde.

En kul og spennende dag for Nora og Kasper. Utforskertrangen er absolutt til stede!

             Skrekknatten i Håkvik, 1992

Vi sover alle, unntatt Merete. Hun våkner plutselig av noen underlige lyder fra utsiden. Det minner om regn men høres samtidig knitrende ut..
Gardinene dras fra siden, og da oppdager hun flammene. Nabohuset rett ved oss står i full fyr!
Merete bestemmer seg for å handle raskt og løper for å vekke mamma og pappa, som bryter ut i full panikk. Alle måtte ut av huset så fort som faen!
Jeg var 4 år gammel og kjente varmen på soverommet. Det var voldsomt, og jeg forsto ikke hva dette kunne være. Sammen med mine 7 søsken tok vi til ytterdørene og ut av huset i bare natt-tøyet. Så stirret vi sammen utover et virkelig mareritt. Og vi er de første som oppdager dette.

Pappa spyler veggene på huset vårt, og damprøyken slår ut i luften. Bilene flyttes også for at det ikke skal bli tatt av flammene. Det blåser og toppen av buskene tar fyr og sprer seg i grenseland til flere nabohus.
Vi sover ikke den natten, men blir hjelpeløse vitner til branninfernoet. Pappa kjemper gjennom nattetimene for å redde hjemmet.

Brannvesenet rykker til slutt ut og kaster seg inn i kampen.
Folk fra byggefeltet våkner etterhvert til, og henger skuelystne over det langstrakte gjerdet vårt. De var så mange husker jeg, og ikke kunne de gjøre noe.

Politiet forteller oss at vi var svært heldige, og at dette fort kunne ha endt opp i en stor tragedie. Både jeg og søsteren min, Merete hadde hvert vårt soverom på enden av huset. Vegg i vegg med garasjen og aller nærmest brannen. Dette kunne fort blitt en potensiell brannbombe.
Heldigvis kom ingen til skade.
Jeg var bare 4 år, men husker fremdeles hendelsen glimtvis.

Brannen i nabohuset viste seg å være påsatt.

Av og til hjemsøker hendelsen meg i voksenalder. Jeg opplever å drømme om at jeg er fanget inne i et brennende hus, ofte relatert til barndomshjemmet i Narvik. Jeg våkner svett da det er som om jeg kan føle varmen på kroppen.
Ser jeg røyk ute i naturen, kjenner jeg redselen komme kriblende. Rask på pletten er jeg til å kartlegge og granske. Kanskje er jeg også i overkant opptatt av å snakke om brannsikkerhet i hjemmet?

Jeg er alltid på vakt.

Skjebnen ville det til at jeg en dag skulle møte Remy.

Vi var begge sendt på brannkurs på Molde brannstasjon, for flere år siden. Da la vi merke til hverandre og forelsket oss.
Ironisk nok utdannet Remy seg senere til brannkonstabel, som er et yrke han virkelig brenner for.
Jeg føler meg både priviligert og trygg ved hans side. Og som dere sikkert skjønner, så ligger «brannvernuka» og «åpen brannstasjon dagen» mitt hjerte nær. Jeg elsker å være rundt og slå av en prat med heltene bak yrket.
De fortjener heder og ære for den betydningsfulle jobben de gjør.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Nå har vi hatt mange fantastiske og solrike dager i det siste, og jeg har forsøkt å nyte det til det fulle. På slutten av arbeidsdagene pakket jeg og barna sekken, og tok middagen/kveldsmaten på stranda. Badet har vi også gjort, vel vitende om at dette kan bli de siste før høsten setter inn for fulle seil. Da blir det mye vær og dårlig med kjoler og lekre skotøy..

Det er så viktig å leve i nuet, og gjøre noe annerledes for seg og sine i blant.

Disse strand opplevelsene vil jeg komme til å leve lenge på, når kulden og mørket henger over oss. Da har vi mange fine øyeblikk å se tilbake til fra lykkekontoen.
Utrolig takknemlig over å ha tilgang til slike naturperler her lokalt. Og alt er bare et steinkast unna!

Nora har endelig fått oppfylt drømmen om å få bli en havfrue, her i skjønn forening med havbruset.

Bror og søster på krabbefiske.

Å ta med barna på eventyr i hverdagen, er en utrolig viktig ting å gjøre. Og gleden er ofte størst over de enkleste ting, og helt gratis!

Det begynner å bli kaldere i luften, og naturen viser seg snart med sitt fargespill.
Det regner også mye, og vi stålsetter oss over de kommende grå dagene. Vi skal bli våte, kalde og få et hår stylet av alskens rufsevær.
En forkjølelse eller to vil rive oss godt i nesen, og vi stabler oss på beina med stø kurs mot apotekene. Fy søren, dette ser jeg ikke fram til!
Vi må ta ekstra godt vare på oss selv nå, hvor vi ivaretar både kropp og psyke.
Sørge for tilstrekkelig med søvn og hvile, ruste opp vitaminlagrene og hoppe inn i tykke ulllester.
Hver kveld kryper jeg inn i pleddet på sofaen, og varmer meg på gode samtaler og en kopp med kakao eller urte-te. Sjokoladeforbruket har også tatt seg kraftig opp, noe som er ganske normalt for meg. På denne tiden av året begynner nemlig det tøffe klimaet å kreve mer og mer av kroppen energimessig..
Så det skal vi bare hive innpå med god samvittighet🤎 For sjokolade er faktisk sundt i moderate mengder, og gjør også godt for humøret når regnet trommer på taket.

Kanskje tenker vi mer i høst, og kjenner litt ekstra på følelsene.
Vi blir jo tunge i kropp og sinn etterhvert som vi går mot frost og mørkere dager..
Ja da er det viktig å være ekstra god mot seg selv, og gjerne også med de rundt deg. Har du mye positiv og god energi, så må du passe på å gi noe av det til de som kunne trenge litt ekstra varme. Se dine medmennesker.

Jeg er født i kulde og har vokst opp under nordlyset i Narvik. Lyspunktet på vinteren var det neongrønne nordlyset, de glitrende stjernene og det gode samholdet.
Vi har ikke så mye nordlys her hvor vi bor i Hustadvika, men vi nyter til nøds himmelens stjernedryss mens vi fyrer opp i bålpannen.
Det er så viktig å finne sine gleder i hverdagen, og alle årstider har sin sjarm.

Nå har jeg vært gressenke i en hel måned, da kjæresten min Remy har vært på brannskole i Fjelldalen i nord. Når han er ferdig med alle sine kurs,kan han jobbe som innsatsleder i brannvesenet. Dette har vært et mål for han lenge, og nå er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse!
Jeg har vært alene med våre to barn i tillegg til full jobb. Man kan trygt si at det har vært nok å gjøre på, og jeg har følt meg både tygd og utspyttet 100 ganger!
Men det har gått veldig bra, og jeg er godt fornøyd med å ha taklet rollen godt.
Nå ser jeg bare fram til å få gubben hjem slik at jeg får litt etterlengtet avlastning, og kanskje litt ekstra søvn i helgene.

Dette går det mye av på jobb.
Den lilla varianten er også en favoritt!
For å få en meget bra morgen, er lykken stor over å nyte en iskaffe.

Og dette redder ettermiddag/kvelden etter en hektisk dag.

Går for tiden med så mye i mine tanker. Det dreier seg om alt fra spennende ideer, til jobb og annet hverdagslig forefallende.
Jeg gleder meg sykt mye til å sette ideer ut i praksis, og gjøre spennende ting!
Og hva jobb angår er det godt mulig jeg må sette meg på skolebenken om ikke lenge. Jeg jobber som vikar i barnehage, men oppfordres til å ta fagbrevet som barne og ungdomsarbeider. Det ligger derfor an til å bli hektisk framover, når både Remy og jeg skal gå på skole for å bli sertifiserte i våre yrker. Og vi skal lykkes med dette og jobbe hardt.

Continue reading “Bevisste relasjoner og gjenoppbygging”

Dagene på miniblogg.no er snart talte, så dette blir dessverre mitt siste blogg innlegg.. 

Har søkt om å få bli med videre til blogg.no, så får vi se hva som skjer og bare håpe på det beste. Og går det ikke veien så vil jeg finne andre måter å blogge på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tusen takk til alle som har fulgt meg her inne! Det betyr så mye for meg<3

Dere er hjertelig velkommen til å følge meg videre på Instagram 🙂 Der heter jeg: «trinenygardsvoll». 
Kanskje blir jeg kjent med noen av dere der?

Ønsker dere alle fantastiske mennesker all lykke til videre med små og store drømmer!

Klem fra Trine

Jeg har vært på besøk hos «Cathrines Alternativ» som er en krystallbutikk på Hjelset, i Molde kommune. 
 Stedet er viden kjent og har endelig nådd fram til meg via bekjentskaper. Dette MÅTTE jeg bare undersøke nærmere! 
Hvilke skatter skjulte seg innenfor dørene tro? 
 

I det jeg kom inn i butikken kjente jeg straks at det var mye energi i rommet, og var derfor ikke i tvil om at mye spennende lå og ventet!  

Jeg ble tatt vel i mot av ei blid og smilende dame. Cathrine Myrland er eier og driver av stedet. Hun er også healer, blogger og forfatter med sine bøker «Healer over natten» og «Flukten fra livet-og veien tilbake».  
Hun er aktiv i sosiale medier og holder av og til på med kurs, workshop o.l.

Hun er travelt opptatt med å hjelpe og veilede sine kunder som er i butikken, og innimellom rekker vi å ta en prat om produktene hun tilbyr. Jeg blir mildt sagt imponert og overrasket over hva hun kan fortelle! 

I butikken selges det alt fra krystaller, steiner, drømmefangere og tarotkort til røkelse, oljer, bøker osv. Det er her du også kan få muligheten til å få laget deg smykker, skreddersydd etter dine ønsker og behov! Og ingen smykker er helt like.
Steinene og krystallene som Cathrine selger har mange ulike egenskaper og bruksområder, noe som gjør butikken svært ettertraktet. 
 
 

Et stort bord med steiner og krystaller i alle farger og fasonger fanger oppmerksomheten min. Det er som en smågodt disk, og jeg ser at hver en sort er merket opp med små lapper. Og på dem finner du ut alt du trenger å vite om stein/krystall type, steinen/krystallens kraft og hva den kan gjøre for kropp og sinn. 
En ren oppdagelse var dette for meg som ikke ante om slike hemmeligheter fra naturen.
 

Kundene kommer hit for å skaffe seg «hjelpemidler» samt fylle på krystallsamlingen sin. Andre kommer kanskje hit fordi de er nysgjerrige. Da er Cathrine den rette personen å henvende seg til, for hun har bred erfaring og kunnskap over hele sitt sortiment. Forteller du hva du trenger, er hun flink til å både anbefale og sette sammen smykker. 
 

Spirituelle mennesker så vel som vanlige trekker innom. Det er åpent for absolutt alle! Her finner man alltid noe for enhver smak.

Mye pen innredning og interiør er å se rundt seg. Man kommer fort i stemning og kanskje er du heldig å møter på andre likesinnede mens du titter rundt på skattene?

Bøkene til Cathrine er å få kjøpt her sammen med mye annet spennende.

Meditasjon, healing, balansering, kanalisering, indre rens osv. Det er ikke grenser for hvilke alternative metoder som finnes! 

Til nå har jeg kùn forsøkt meg på «varme hender», og for meg var det virkningsfullt. Nå er målet også å prøve ut alt det andre jeg har listet opp. Utrolig spennende er det, og det er kult å vite at det finnes miljøer som aktivt driver med dette. 
 

Cathrine har vært med i magasiner hvor hun åpent har delt om sitt liv, om evnene og det spirituelle. 
 Hun er en flott og inspirerende dame som tør å være åpen og være seg selv. Noe det står stor respekt av!

Magiske pyntegjenstander er å se, som dette glitrende blikkfanget i hjørnet.
 

To armbånd, et smykke og en healingstein rakk jeg å handle med meg. For pliktene kaller og jeg måtte vende hjem for å smelle i hop et barneselskap for Nora.Tenk at min lille jente har blitt 9 år! 
Armbåndet til Venstre fikk jeg laget spesielt for klarsynthet og intuisjon, og den til høyre er ment til å rense negativ energi og tilføre ny energi! Sies å være fin mot vonde muskler + mye mye mer!

Alt klart for barneselskap!
Nå blir det jentefest og kjøkkenbenken er linet opp med snadder. Huset vårt er lite, men byr alltid på god stemning og lekeglede hos barna.  
 
 

Etter en hektisk men spennende dag, lengtet vi litt bort fra heimen. Valget falt da på Svevestien ved Atlanterhavsveien, hvor vi kunne nyte en fin kveldstur sammen, Remy, barna og jeg. Utsikten, den livlige sjøen og den frisk luften er healing i seg selv for kropp og sinn.

Tid for sommer!

Strandveskene pakkes i all hast og vi entrer nærmeste badeplass, spenner av oss skoene og løper barføtt i den varme sanden! Solen har endelig kommet for å bli, og ingen skyer truer den klarblå himmelen. Men vi vet at det fort kan snu.. For her i Hustadvika på Nordvestlandet må vi være parat, og holde øynene åpne. Vi skal raskt få erfare å måtte leve i nuet og nyte hvert et minutt Gripe mulighetene som kommer vår vei, og bare kjenne at vi er til..
 

Kjølebagen er bunkret opp med mat, drikke og snack. Her skal vi tilbringe de siste timene av dagen og skape den sårt tiltrengte sommerlykken! 
Hud møter kaldt sjøvann, og vi bader alle mann. Tang og tare blir til «parykk« på hodene til barna, og vi passer på å ikke tråkke ned en krabbe eller to. Et ublidt møte skulle vi likevel få, når vi overraskes av de bevingede «piratene» som kom luftveien. Måsene hadde alt peilet ut vår koselige base på land, med et mål for øyet: Å plyndre vår medbragte proviant!
Som en vonbroten flodhest bykser jeg opp av havet og roper nyttesløst mot tjuvpakket. Barna stemmer i av sine røster og fekter med armer og ben. Nordnorske gloser smeller i luften, og med ett letter de på sine ræv. Flaksende av sted etterlater de oss, ribbet for et par brødskiver eller tre..

Ja, livet det skjer.

Jeg skuer utover det glitrende havet i den friske havbrisen. Solen varmer godt etter badet, og jeg kjenner lykkefølelsen krible i kropp og sinn. Det hele er åpenbart.
Lykken kan absolutt skapes, og kurere selv de mørkeste dager. Det kommer helt an på hva man selv gjør ut av det, og bare fantasien setter grenser. Hva er vel livet om man ikke er eventyrlysten og spontan. Hva sitter man da igjen med av glede og egen lykke?

Jeg er veldig opptatt av å gi glede, og det er ikke grenser for hva man kan gjøre for å glede andre! 
Viktigst av alt og størst av alle styrker er din evne til å sende ut positivitet, samt være en samlet, åpen og inkluderende person. Å bidra der man kan er veldig viktig, samme hvor mye eller lite det er. Ofte skal det faktisk ikke så mye til!

Jeg jobbet på Rema her en dag, som var en hektisk dag.
Bak kassen satt jeg vel i anslagsvis 4 timer for å ta unna en del kunderush, før jeg fikk sette beina på gulvet og begynne på annet forafallende. Men før jeg fikk satt i gang så kom det 3-4 kunder ilende mot meg, som alle skulle ha hjelp. Det føltes som et eneste virvar, men jeg gjorde altså så godt jeg kunne. Det viktigste var at alle fikk det de etterspurte, og kunne gå fornøyde ut av butikken. 
 Men så kom det magiske!
Den ene eldre mannen av de jeg hjalp, kom tilbake til meg.
 Så sa han: «Hei du.Takk for ditt smil, det gjorde dagen så mye lettere. Dette taklet du godt!»

Lettere overrasket tok jeg det til meg. Wow, tenkte jeg.Tenk at et smil kan glede så mye! <3 

Rørende var det, og som nå har festet seg godt i minnet. Dette øyeblikket vil jeg sent glemme, hvor en fremmed person faktisk tok seg tid til å si dette til meg..
 

Husk at det er mange som vil takke deg for ditt smil. Et ekte smil vil kjennes godt, og sannsynligvis redde dagen til de av dem som har det tungt. Det er medisin inn til sjel og hjerte.
 

Bygger du andre opp?

Det finnes mennesker som dessverre finner stor glede og nytelse i å bryte andre ned. Selv er jeg i dag vitne til å se noen av dem herje fritt rundt seg. Jeg valgte å ta ansvar å si ifra! Men å stagge slike mennesker er vanskelig. De er fryktet, har et sterkt egosentrisk sinn og får lett mange med seg. Nettopp på grunn av frykt.. For folk som frykter dem vil føle at de ikke har annet valg enn å føye seg. Dette for sin egen posisjon og sikkerhet. Det er virkelig et trist skue, og så feilt!

Jeg har et budskap til de av dem som holder på slik. En dag blir dere tatt, og dere skal vite at det er mange som legger merke til og ser hva dere er. Fallet vil bli stygt og hardt..

Jeg finner skatter i blant, i form av mennesker. De ønsker jeg å beholde i mitt liv. I mine øyne er de verdifulle for det de er, for hva de kan og hva de står for. De er alle bærere av unike historier. Noen fordømmer dem kanskje, og det på bakgrunn av noe så meningsløst som diskriminering og stereotypier. Noe som for meg er helt uakseptabelt!
Jeg vil ha dem med meg, og vi skal sammen skape noe fint, inspirere og være så gode forbilder som man kan bli. 
Man må bare se dypere enn til overflaten for å se potensialet i andre..

Nora og Kasper i en improvisert «flåte». Og den fløt faktisk avgårde med dem!  
 Etter leken er det viktig å få ryddet stokkene over på land, slik at de ikke kommer i veien for eventuelle båter på sjøen.

Jeg legger kjærlighet i alt jeg foretar meg med, i både familie, vennskap, fritid og jobb. Det viktigste er at det man gjør er genuint, ekte og kommer fra hjertet.

Vel hjemme etter strandturen disket jeg opp med «pytt i panne». En undervurdert men god rett hvor du kan bruke opp grønnsaks rester fra kjøleskapet. Jeg toppet det hele med selvplukket ramsløk som jeg hadde liggende i fryseren. NAM!

Bilen er full av sand, gangen rotete etter dagens utflukt og barna nydusjet og slitne. Men viktigst av alt er at vi er lykkelige.

Da tok vi den langstrakte turen fra Tornes til Oslo, med “hytta på hjul”, for noen etterlengtede dager i total frihet. En flukt fra hverdagen og det vante. Det spiller ingen rolle hvor mange timer veien dit måtte ta, for jeg elsker selve reisen. Den følelsen av å komme seg bort, og oppleve noe nytt og spennende. Ja mulighetene er mange! 

Det fine med å reise rundt, er at du får distansert deg fra stress og tømt hodet for tanker. Hverdagskabalen vil jeg ikke vite av! Jeg nyter alt som skjer rundt meg, og får også tid til å reflektere over ting, samt hente ny giv.
Jeg treffer også mennesker som inspirerer og tilfører livet det lille ekstra. Noen forteller gjerne sine historier, på godt og vondt. Men felles for dem alle er den tilliten de utviser. For meg er dette større enn noe annet. De legger praktisk talt sitt hjerte i dine hender, og som skal håndteres med stor varsomhet. Slike mennesker er modige, sterke og vakre. De er formet av livet som deg og meg. 
Jeg lærer også noe av dem. Nemlig viktigheten av å stå opp for seg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skulle også treffe en slektning av meg i Stavern, som var den store attraksjonen med turen. Jeg hadde nemlig aldri møtt personen før.. 
Besøket var både koselig og givende. Det var også fint å få noen gode råd med seg, som jeg ser på som viktige gaver for livet. 
 At vi kommer til å sees flere ganger er jeg helt sikker på. 
 

Det er helt essensielt å finne ro og trygghet i hverdagen for å ha det bra. 
 Du bør gjøre mer av de tingene som gjør deg glad, og gi blaffen i hva andre tenker. For din  lykke er aller viktigst! 
Hvis du ønsker å kite på sjøen, selge huset og flytte på landet, bo på et småbruk eller gjøre noe annet «sprøtt», så GO FOR IT!

Jeg har aldri vært helt A4 og har alltid strukket meg etter mine drømmer. Gjort det jeg innerst inne har følt og ønsket.. 
Og det blir du lykkeligere av. Du kan selvsagt oppleve å få en og annen bemerkning, rettet mot dine livsvalg. Men slike stemmer er ikke livets fasit. Du skal KUN leve ut dine drømmer og ikke andres. Velg det som er riktig for nettopp deg.

For bare 8 måneder siden bestemte jeg meg for å bli blogger. Jeg gikk da fra en helt anonym tilværelse, til en mer åpen en. 
Det var litt skremmende og grensesprengende i starten, men jeg har nå begynt å blitt mer vant til det.
 Tilbakemeldingene jeg har fått har gått over all forventning. Det varmer også å høre at mitt blogg arbeid er givende for andre å lese. Det vil derfor bli et stort satsingsområde fremover, fordi jeg elsker det.

Jeg er veldig takknemlig overfor de personene som har tatt sjansen på å møte meg, og gjort ting for å hjelpe. Det forteller meg at jeg blir tatt på alvor, i tillegg til inkluderings følelsen man får av dette. Det er et eventyr, noe jeg vil at min personlige reise skal være. 
 

Med meg på turen hadde jeg min fine lille flokk. Hovedstaden har bydd på mange inntrykk på våre små. Spennende er det, og lærerikt.
 

Her er vi på Slottsplassen. Barna syntes det var spennende å se at det var bevoktet av gardister. 
 

Her er regnbuebenkene i Oslo. 
For en tid siden ble benkene utsatt for hærværk, noe som rystet meg.. Gleden var derfor stor over å kunne se med egne øyne at de var på plass igjen. Hele, fine.. og i bruk<3

På Bogstad camping hadde vi vår base. Og katten bår Estelle var med oss. 
Skal innrømme at det var rart å ha en katt i bånd!   
Men heller det framfor å miste henne..

Vi hadde også en tur innom Hunderfossen familiepark, for litt etterlengtet moro! 
Været var kanskje ikke av det beste, men køene var mindre og karusellturene mange.

Når man legger ut på langturer, er strikketøy et MUST HAVE i vesken! 

Endelig hjemme! 
Og vi har skaffet oss nok en maincoon katt.  
Det lille nøstet har smeltet våre hjerter, til tross for sine herjinger i huset. Han har fått ho mor litt sinna noen ganger, for knuste pyntegjenstander. Men litt katastrofe får vi tåle;)

Klem fra Trine