Kong vinter har skjenket oss den første vintersnøen, og vi er minst like uforberedt på den i år som i fjor.
 Jeg får en frisk og kald start om morgenen. For her må jeg virkelig hive meg i kast og skrape bilruter, koste og fyre opp alt som er av varme for å få den snødekte isskulpturen til å ligne en bil. Å åpne de igjenfrossne bildørene, blir til de reneste basketak! 
 Mange er også veldig forsiktige på veien, så her må vi lide oss gjennom en sneglefart på 40km i 70 sonen. Og før jeg rekker å komme meg i tide på jobb, har jeg kokt over i stresshormoner. 

Det er slike dager vi har nå i vinterkulden.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Men jeg elsker vinteren! 
 Naturen blir så annerledes og magisk med sin snødekte prakt. Det glitrer i vinterlyset og lukter av ren og kald luft.. 
Det vekker så mye i meg, som de iboende minnene jeg har fra barndommen i nord. Det var kaldt og magisk. Jeg er født i kulde og har opplevd mange harde vintre fra barnsben av. Utrustet med «bumma sko» i ull, løp jeg ut i det fri. Jeg fulgte etter dyrespor og lyttet til vinterlyden. Om kveldene når jeg skulle legge meg, syntes jeg at lyden av brøytebilene var skumle, minnes jeg. De måtte jobbe støtt for å bekjempe de snørike veiene. 
 Og når natt ble til dag, kunne vi ofte finne elgen traskende omkring. Og da gjerne i hagen vår hjemme i Narvik, da de rigget seg godt til og overnattet i en seng av snø på plena.
 Dette gikk hardt utover rips og solbærbuskene våre, som endte opp som en god frokost. 
 I ren frustrasjon skal jeg til slutt ha gått på kjøkkenet og hentet en potet, som jeg kastet etter den ene storspiseren. Og da ble han sur og bykset etter meg! 

Jeg tenker mye på det med å finne glede i hverdagen, og verne om sin egen lykke. Samt gjøre ting som gjør deg glad, og å få være sammen med mennesker som løfter deg opp og vil deg vel.
 Viktig er det også å se det positive og fine med andre. For mennesker er som gullbarrer. Det er om å gjøre å få gullet til å skinne! 
 

Jeg er veldig stolt over å ha så flotte folk i livet mitt, og jeg kommer stadig over nye skatter. Å få møte og bli kjent med fantastiske mennesker, har utvidet horisonten min og utviklet meg. Jeg har lært så mye av dem, noe jeg er dypt takknemlig for..

Når du stopper opp og snakker med en person, kan du få mye ny kunnskap og noen tankevekkere. Derfor er det viktig å møte alle med et åpent sinn, og lytte med hjertet.

Vær ikke redd for å følge dine drømmer, og for hva andre måtte mene om deg og ditt. Kommer det negativitet din vei, så rist det av deg. La ikke noen få bestemme hvordan du skal føle deg, og vær som sagt din egen lykkessmed. 
 Jeg lærer mine barn dette, samt viktigheten av å tenke selv. 

Her forleden tok vi middagen ute ved bålpannen. Jeg tok meg selv da i å tenke på tiden framover, og for hvordan den skal bli for meg.
 Den beste julegaven en kan gi seg selv, er å lære å slippe seg selv fri og være den man er. La unødvendige bekymringer og negativitet slippe tak, og å unne seg selv å ha det godt. 
 For å komme dit er man nødt til å ta en rekke grep og forhåndsregler. Og vi starter da med oss selv. 

Ta vare på den fine tiden nå i julen, og forsøk å senke skuldrene. Julen kommer uansett med eller uten hybelkaniner i hus, og den kaken du aldri rakk å få bakt.

Finn ditt vinterland, og lek deg rundt på ski, akebrett eller hva enn du måtte ønske! Fyll dagene med en god dose lykke.
 

Klem fra Trine

Trine Mari Ursin Nygårdsvoll

Havet er snillt med sine små båra, som taktfast slår mot fjæresteinene. Og solen sender sine siste livgivende varme stråler, før det forsvinner. Dagen er på hell, og luften begynner med ett å bli rå og kjølig. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Havet gir meg ro, og jeg fylles opp med ny energi. Et utemmet hav med voldsomme krefter, er også både skummelt og forlokkende på samme tid.. En opplevelse jeg sjelden lar gå fra meg, de gangene været er i opprør. 

Min sterke tilknytning til sjøen ligger dypt forankret fra barndommen. 
Vi tilbrakte mye tid på strendene om somrene i Tysfjord. Der lærte jeg mye, spesielt det med å ha respekt for havet. Det gir mye glede, men der er også farer som lurer. 
 Mamma var opptatt av dette. Hun fulgte oss med et erfarent og vaktsomt blikk, når vi løp rundt i fjæra på våre små føtter. 
 Kvikksand og marbakken fikk vi god kjennskap til. Det var mammas store skrekk.
 

En sommerdag for flere år siden var jeg på Retiro, som er en badeplass i Molde. 
 Det var mange som trakk dit i varmen, og stemningen var det ikke noe å si på. 
 Sjøen var ikke spesielt varm minnes jeg, og en kamerat som var med meg og søsteren min turte ikke gi seg utpå. Han dyppet tåen i vannet, og rykket til i bannskap. Da gikk det en faen i meg, og jeg løp mot sjøen for å vise han hva vi nordlendinger var gode for. Jeg lo, til hans store forskrekkelse. Det mannlige egoet var såret.

Vannet sprutet omkring meg i spranget, og med et byks var jeg uti. Så forsvant plutselig grunnen under meg, og ned i dypet falt jeg. Jeg skjønte straks at jeg hadde falt ned en bratt skråning, til tross for at dette var nærme land. Farten ned var for stor til at jeg kunne stoppe. Det var mørkt, og vannet ble kaldere. Så nådde føttene til slutt bunnen, og jeg startet desperat svømmingen oppover. Full av adrenalin. 
Da jeg endelig brøt overflaten og så lyset, sto sjokket tydelig skrevet i ansiktet mitt. Men jeg var flau nok til ikke å meddele mitt ufrivillige dykk i dypet. En skikkelig bratt marbakke var det kanskje ikke, men det satte et støkk i meg likevel. Det skal sies.
 

Jeg var et kreativt og rampete barn, og gikk sjeldent av veien for å leve dette ut i praksis. 
Vi elsket å fiske krabber fra sjøen, for å studere dem. 
Broren min som er eldre enn meg, var ofte iført langstøvler på strandturenene våre. Og så snart jeg oppdaget at han hadde gått fra dem, listet jeg meg usett bort og slapp en krabbe oppi en av dem.
 Så satte jeg meg sammen med mamma, for å sole meg. Så kom broren min etterhvert bort for å spenne på seg støvlene sine. Han senket den første foten ned i den «riktige» støvelen, og da ble det fullt liv. Og opp kom foten med den krigshissige krabben, som hadde tærne fullstendig i sine klør. Og han klep for det han var god for! Jeg krysser fingrene for at mine barn ikke blir fult så oppfinnsomme der. Mine skotøy skal jeg i vært fall vokte meg vel for, da det ikke er grenser for hva barn kan putte i dem..

Det er hektiske tider nå, hvor jeg jobber utrolig mye. Men det føles godt å kunne bidra sammen med så mange flotte og dyktige mennesker, for at hjulene i samfunnet skal gå rundt. Jeg er veldig stolt over å ha to samfunnskritiske jobber, og vite at det nytter å gjøre en hardt innsats!  
 Alt henger sammen, og vi er alle en del av det store bildet. Det være seg leger, sykepleiere, butikkansatte, renholdere, søppeltømmere osv.

Det er så mange viktige yrker, og jeg vil rette en stor takk for den fantastiske og beundringsverdige innsatsen alle gjør! 
Jeg elsker også inspirerende mennesker, og de av dem som ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Samtlige er f.eks opptatte av å reise rundt for å gjøre foredrag, og dele av kunnskapen og erfaringen sin. I en tid hvor vi kanskje er litt ekstra tunge til sinns, er inspirasjon, glede og humor en fin ting å formidle. 
Jeg bruker en del hverdags humor som f.eks her en dag på jobben min på Rema, hvor vi hadde kakelotteri. Det kom et ektepar til meg med vinnerloddet, og som ønsket å hente premien. Da tilkalte jeg en kollega, og sa til han med alvorsfull og amper stemme: «Nå har vi ingen tid å miste! Gå rett inn på kjøkkenet nå og smell i hop ei kake så fort som mulig!»

Spøken tok kollegaen min med et smil, og kaken slapp vi heldigvis å «bake». Ekteparet fikk med seg ei ferdig marsipankake og en god latter, før de forsvant ut døren. 
Det er viktig med litt humor og latter i jobben, som jeg mener er helt essensielt for at vi skal ha det bra og trives. For meg ligger dette helt naturlig i meg, da jeg er oppvokst med dette i nordnorge. 
 

I disse tider har folk allerede begynt å ta fatt på juleforberedelsene. Butikkene bugner av jul! 
Julen er personlig veldig viktig for meg, og den mest magiske tiden på året..  
 Jeg tenker også ekstra på de av dem som gruer seg til julen, og som kanskje allerede nå går med en vond følelse i kropp og sjel. Kanskje har de ingen å være sammen med, mangler familie/venner, og eller opplever utenforskap?

Jeg har hørt om at noen åpner hjemmene sine, og tar inn fremmede i julevarmen. Det er så rørende og fint. Viktig er det å se hverandre, og være inkluderende. At vi er genuint opptatte av å behandle alle rundt oss bra. 
 

Smil og si hei. Ingen er for høyt hevet til ikke å gjøre dette..

Klem fra Trine
 

Bladene faller fremdeles i den kjølige og friske luften, og dagene viser seg fra sine mange sider. Vi blir tunge og trette i kroppen, og er veldig klare for innekvelder på sofaen med pledd og kakao!

November er en vakker tid, hvor vi blir vitne til at naturen begynner å fryse til. Vi nyter siste rest av høstens fargespill, og kan glede oss over glitrende snøkrystaller og det livgivende vinterlyset. De kalde kveldene vil også by på sitt himmelshow, i form av tindrende stjerner og det dansende nordlyset. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det levner ingen tvil om at tider som denne virkelig krever sitt av oss. For med en kraftanstrengelse drar vi oss halvt levende opp om morgenen, og hopper vaklende inn i vinterskoene. Med kaffe tanket opp og frokosten spist i ekspressfart, er vi omsider klare for å gripe dagen med det den har, som de hverdagsheltene vi er. 

Noen morgener må jeg beinfly innom butikken for å hurtighandle noe til lunsjen. Jeg glemmer aldri synet som møtte meg en dag av en røslig mann som midt oppi sitt eget stress greide å kollidere med sitt eget kaffekrus fra hånda, i et tappert forsøk på å raske med seg varene kjapt. Med det som så ut som en eksplosjon av kaffe over seg, løp han ut dørene med lunsjen sin i havn. I en eim av kruttsterk kaffe..

Noen starter dagen med en smell, det skal sies. I værtfall er det sikkert at å «skynde seg sakte» absolutt kan ha noe for seg.

Mørketiden er jeg oppvokst med, og det har lært meg til å sette pris på livets små gleder. 
 Å fylle dagene med varme og givende samtaler, latter, god og sunn mat, frisk luft og morsomme aktiviteter er det som får meg igjennom dagene. Jeg starter alltid morgenen med å sette pris på en kopp med varm drikke, og sier til meg selv at det er en ny dag med nye muligheter. Dagen skal bli så fin som jeg legger opp til selv.

Tiden står litt stille nå i påvente av julen som snart kommer. Jeg har derfor gjort meg opp noen tanker om dette med tid. Tiden vår er nemlig verdifull, hvor jobben og familien står høyt i kurs og krever sin andel. Så sitter du til sist med dine dyrebare minutter for deg selv. Hvordan bruker du dem?

For mange år siden tok jeg og en venn av meg en kjøretur, hvor jeg benyttet anledningen til å tømme bøtta. Jeg snakket i det vide og brede om en person som skal ha oppført seg ugreit. Når jeg var ferdig med utblåsningen, utbrøt så vennen min: “Trine. Nå har du brukt en time på å snakke om en person som ikke er verdt din tid.Tenk, på den timen der kunne du f.eks ha produsert kunst eller gjort noe annet nyttig!”

Dette var noe av det beste jeg kunne fått av en skjennepreken, og har reflektert mye over dette. Nå som godt voksen har jeg også tatt det med meg i livet mitt, og blitt veldig selektiv over hvordan jeg bruker tiden min. Jeg har ikke råd til å kaste det bort på noe som ikke har noe positivt for seg.

Å gi seg selv pusterom i hverdagen er også verdifull bruk av tid. Det er en investering til deg selv og din helse, samt for de rundt deg. Du er verdt det! Det viktigste er at du har det bra. For har du det bra, vil du også være en bedre søster/bror, forelder, ektefelle/kjæreste, kollega og venn. 
 Hverdags «karusellen» kan vi bli dårlige av. 
Når du kjenner at du klamrer deg fast til kaffekoppen og må sette sjøbein for å komme deg igjennom de hektiske dagene, er det på høy tid å ta grep. Kan du gjøre hverdagen litt lettere for deg selv, som å ta vare på din egentid? 

Jeg har hatt både medgang og motgang i livet mitt, og høstet verdifull erfaring som jeg aldri vil være foruten. De personene som har vært der for meg helt fra bunnen av, vil også bli med meg til toppen. For meg er dette et naturlig valg, for disse personene har vist seg som stødige og fine. Og slike ønsker jeg å fremme, og ha som venner.  
 

Hvem har du i ditt nettverk eller din innerste sirkel? 
Har du personer der som løfter deg og setter pris på deg? Støtter deg for den du er i både med og motgang?

Det er disse menneskene du må holde nært. Nemlig de av dem som vil deg vel 🙂 

Ta vare på hverandre i disse kalde men fine tider. Finn positivitet og glede. Skap din egen lykke.

Klem fra Trine