Dagene har flydd avgårde og bydd på både glede, travelhet og sykdommer på alle mann. Det er nemlig en tid for forkjølelse og en haug med gjøremål. Men jeg sier som jeg alltid gjør hver bidige november, at jeg håper vi blir ferdige med disse rundene før desember. For jula er hellig for meg, og så viktig å kunne nyte. Å ligge helt utslått, dårlig og tiltaksløs er den desidert største skrekken. For jeg elsker å skape julemagi i hjemmet og glede barna. Jeg stiller med mat og stæsj, og gubben figurerer som nisse.
Men det blir jul uansett, om vi blir syke eller ei.
og vi har heldigvis litt tid på oss ennå til å ordne, styre og stelle fram til den 24..
Klar for take off!
Her har jeg gjort meg klar til å hive meg med på damenes aften. Og det spesielle her er at jeg skulle dra alene. Ubehaget var absolutt til å ta og føle på, men likevel en viktig del av selvutviklings prosjektet mitt. Nemlig det å takle å kunne være alene og eksponert i store sosiale sammenkomster.
Vel framme på bygdehuset Vonheim i Malmefjorden kommer jeg. Nøyaktig 14 min forsinket, og til en sprekkferdig parkeringsplass, selvfølgelig.
Og med bilen plassert halvveis uti grøften, løste jeg biffen på lite flatterende vis..
Jeg tråkker så vei mot dørene og betaler i inngangen. Deretter går jeg rett inn i det som kan se ut som et stort opptog med mannekenger, klare for å manøvrere catwalken.
Jeg skviser meg forbi og ut i en fullsatt sal. Alt av bord og stoler var til min store forskrekkelse kapret..
Jeg slår ut med armene og spinner rundt meg selv. Noen hyggelige damer kommer til unnsetning og laget plass til meg i et hjørne. Der sitter vi. Kaffekoppene fylles, og vi sikrer oss noen kaker fra et langstrakt bord. Flere skal visst ha trodd at jeg var en del av oppvisningen der jeg trampet inn i lokalet. I såfall må jeg ha sett ut som en meget malplassert og rådvill en, på desperat jakt etter en stol å dumpe ræva på. Min entré ble ikke akkurat skånet for blikk, hvor jeg ønsket som mest å være liten og diskré. Tanken var kvelende.
Men antrekket mitt høstet skryt, og kaffen skjøt etterhvert fart på humøret. Nervene var døde og blygselen en saga blott. Loddblokkene gikk flittig rundt, og vårt bord satset godt. Vi skulle vinne!
Masse flotte antrekk som ble vist fra de lokale klesbutikkene. Det var alt fra turtøy til jul- og festantrekk. Veldig fin stemning!
På avslutningen stilte alle seg opp til fortjent applaus.
Å dra alene var ikke så verst likevel. Jeg kom jo i prat med både kjente og ukjente. Alt i alt ble det en ganske så hyggelig aften.
Her er jeg hos Salong Wi-To.
Håret skal skjemmes bort til de grader! Og personen som fikk oppdraget, var Klaudia Sobolewska. Hun kommer fra Polen, og jobber som frisør på Salong Wi-To i Elnesvågen.
Hun spør om jeg ønsker noe drikke, og jeg nevner at jeg er trett og kan ta noe som pigger meg opp. Og ut kommer hun med den fineste kaffeservering!
Håret stripes, vaskes, kures, klippes og styles. Registrerer at hun er nøye og teknisk flink.Jeg slapper av og bare nyter..
Den detaljerte og gode jobben som utføres, skal også vise seg å gi resultater. Jeg var spent!
Det ble lekkert og bra.
Håret har fått et rikt fargespill med stripene, og nytt liv med klipp. Her stylet opp med nydelige krøller. Et nydelig arbeid utført av dyktige Klaudia!
Jeg er i overkant opptatt av god hårpleie, og forsøker å ta vare på lokkene. Det er også viktig å stresse ned og få nok søvn i en hektisk hverdag. Jeg tar hårvitaminer, kurer, samt tilfører hårolje og serum i lengdene. Det er vinter og kaldt nå, som virker uttørrende på håret.
Noen ting plukket jeg med meg etter behandlingen. Det er viktig for meg å støtte frisører og deres ekspertise, gjennom å handle fra salongens anbefalte produkter. Å spørre frisører om hva de anbefaler for deretter å handle det inn over nett, synes jeg ikke noe om. De har nemlig jobbet hardt for sin utdanning og for all den ekspertise og kunnskap de besitter. Dette er deres levebrød, og et yrke de er stolte av.
Jeg har for tiden begynt i en ny jobb.
Nye flotte kollegaer har jeg fått, og mottakelsen har vært så varm og fin. Har troen på at jeg vil trives og utvikle meg godt.
Kan takke min forrige arbeidsplass for at jeg har gått i så god lære, og høstet mye viktig kunnskap som kommer godt med på veien videre. Det er jeg evig takknemlig for.
Fremtiden ser både lys og spennende ut med nye muligheter!
Nå er kulden kommet, og vi samler oss rundt bålpannen.
En fin måte å tilbringe tid med familien på!
Min bedre halvdel klinker til, og ber meg brette fram skinka så han får «svimerket» det!
Jaja, man får ikke mer moro enn man gjør det til selv. Og i vårt hjem er det mye humor og latter. Det er vår oppskrift på å takle mørketid, i tillegg til dager som kjennes tung og utfordrende.
Følg meg gjerne på Instagram for å få et innblikk i min hverdag♥
→ Instagram: trinenygardsvoll
Trine♥