Jeg er 15 min for sen og fyrer avgårde ei melding til isbadergruppen,«Vikingteam Polen-Norge». Hele 10 stykker venter på meg på avtalt møtested.

Gud så irriterende dette fenomenet er, hvor tidsskjemaet alltid ser ut til å sprekke!
Så tikker det inn et svar på Instagram. De ville vente på meg. Wow, tenker jeg. Så rause og fine mennesker de er, som med rette kunne ha gitt blaffen i meg og kjørt sitt eget løp. Men det gjorde de altså ikke..

Vel framme tar jeg ut bagen og går bort til gjengen. Det er kaldt, men så slettes ikke ut til å vippe noen av pinnen. De har stått der iført badetøy en god stund før vi kom.
Jeg pakker ut bagen min og vrenger av meg klærne. Så går første pulje til sjøs. Jeg blir stående igjen og måpe over hvor tøffe de er. Så blir de stående i ro i vannet. Ville jeg greie det samme?

Datteren min Nora var også med, og ønsket å teste ut isbading. Hun har lenge latt seg fascinere av ritualet, og ville gjøre det sammen med meg. Må innrømmer at jeg var litt skeptisk til tross for at jeg vet at hun er robust av seg. Hun har bare ikke utfoldet seg i kaldt vann før, og redd var jeg for hva andre eventuelt ville si. Det viktigste er at dette kommer frivillig fra henne, og ikke gjennom press.
Alle i gruppen er polske, og isbading er en viktig del av deres kultur i hjemlandet.
Som nordlending vet jeg at isbading ikke er helt fremmedt på mine hjemtrakter. Det blir også praktisert i Finnmark har jeg hørt, hvor både voksne og barn isbader sammen. Det er allment akseptert og normalt ansett.

Jeg står på stranden og gjør meg klar. Hvordan man takler iskaldt vann, sitter i hodet. Har du bestemt deg for å ikke frykte det, så lykkes du. Kropp og sinn slapper av, og du får kontroll. Badeopplevelsen vil også oppleves bedre.
Jeg bykser ut i vannet, og Nora kommer etterhvert uti hun og. Vi lot oss alle imponere over henne!

 

Senere ble jeg med Pjotr og Beata hjem for å teste ut badstuen, etterfulgt av et iskaldt dykk i badestampen!

Etter å ha sittet i badstuen i om lag 10 min, skulle vi ut og hoppe rett opp i «herligheten». Isbitene flyter rundt og det ser helt jævlig kaldt ut. For meg var tanken på å dyppe en oppvarmet kropp i isvannet fullstendig avskrekkende! Og ikke var jeg den første som stilte meg i køen for å si det slik..
Men turen min kom, og nå måtte jeg bare hoppe i det.
Overraskende nok var det ikke så grusomt som jeg hadde forestilt meg. Du får en slags sjokkbehandling, men det gjorde faktisk bare godt. Det kan på bildet se ut som at jeg får et heftig brainfreeze av noe slag, men det var altså ikke tilfellet. Kroppen tålte dette utrolig godt og fikk ingen negative reaksjoner. Jeg blir fortalt at dette er bra for huden da blodsirkulasjonen økes. Så da er det bare å kjøre på!
Etterhvert gikk vi innendørs for å skifte. Der ventet det middag, dessert og prat over en kaffekopp. Gjestfriheten er absolutt tilstede, og jeg lar meg stadig imponere over det fine og hyggelige folket fra Polen. De er åpne, varme og inkluderende. Jeg har møtt mange nok av dem til å vite dette, og vi nordmenn har absolutt mye å lære.

 

Naturen fryser til, noe jeg plutselig la merke til her en dag på tur. Solen skinner og det glitrer vakkert i lyngen.

Det er så viktig å være ute nå for å få med seg disse «lys turene». Å trene utendørs i frisk luft har også hatt veldig god effekt på meg. Humøret er godt og jeg føler meg både sprek og kvikk.

 

Som nordlending frykter jeg ikke kulden som venter oss. Fra barnsben av var jeg vant til å se det blå 20 tallet nede på gradestokken om vintrene. Det kjennes godt når det er sprengkulde og tørr luft. Den sviende følelsen i kinnene husker jeg..

 

Hver dag forsøker jeg å få i meg mine «5 om dagen». Da blender jeg sammen div frukt og bær, ispedd chiafrø og gojibær. For ekstra sødme bruker jeg en overmoden banan.

 

Og skulle jeg bli fysen på snacks, så lager jeg meg dip. I kjøleskapet er det alltid rester av grønnsaker som kan brukes opp. Vinn vinn for meg som ikke ønsker å kaste brukbar mat, samtidig som jeg får i meg sunn og god næring!

 

Vanligvis bruker jeg fersk gjær til all bakst, men når man ikke gidder å ta den butikkturen så saumfarer man skuffene. Kom heldigvis over «gammel» tørrgjær, som fint kunne brukes. Elsker duften av nystekte kanelsnurrer i huset!

 

Barna sysselsettes, og lager her hvert sitt fuglehus(matstasjon) av melkekartong. Disse skal fylles opp med fuglefrø.

 

kartongene henges opp i morelletreet, og vi var ikke overrasket over å se kråka som førstemann til matfatet.
Når «bøllene» tilslutt forduftet glade og mette, dukket kjøttmeisene opp. Barna var fornøyde over å se at de små husene deres fikk besøk av så mange fugler!

 

Røverpusen vår, Oscar lever livets late dager i hagen..

 

Estelle på sin side er en jeger uten sidestykke, så her må vi vokte oss vel for hva hun «serverer» oss på dørmatta!
Det sies å være viktig å skryte av katten sin, så vi presser ut takknemlighet for hver gang hun sanker sine trofé dyr til familien.. FYSJ!

 

Tid for Halloween!
Plutselig dukket det opp et arrangement for skolebarna, og ingen kostyme var i boks….
Vi tok derfor sikte på god gammeldags kreativitet, og brukte det vi hadde av klesplagg for å sette sammen et antrekk. Vi slo oss løs i sminkeskuffen og hadde det gøy. Og på ca 1 time var zombien omsider klar til å gjøre festen farlig! Dette trodde ikke Nora at ho mor kunne greie;)

 

Gresskarene på plass!

Barna har fått hvert sitt hode å dekorere til Halloween feiringen.
På kjøkkenet ser det ut som at det har vært en eksplosjon av kjerner og grønnsaksbiter, da hele familien har gått til verks for å skjære ut gresskarene. Både gulv og vegger bærer preg av høy entusiasme. For et race!

 

Nå er vi endelig ferdig med å svette, og både kniver og kjøkkentue er parkert!

Gresskarene står nå ute og gliser djevelsk i den kjølige luften. Barna kan endelig si seg fornøyde og lande litt, etter å ha hoppet i stolene og mast om den store dagen hele uken i forveien.. Halloween er den nye julaften uten tvil.

 

Heldigvis gikk vi ikke tomhendte fra kjøkkenet, for jeg passet på underveis å sikre meg både kjøtt og kjerner!

Så nå skal det bli suppe og kjernene skal ristes til snack med salt og pepper:)

 

Vi bygger hver dag på en drøm, og sikter mot det gode i hverdagen. Men drømmer kan også brått ta uventede vendinger..
Når jeg ser på dette bildet av deg og meg  Merete, blir jeg minnet på den styrken vi har iboende i oss. Den kan ikke kjøpes for penger, og er en ren superkraft!
Vi må ikke glemme at vi alle har den i oss. Styrken er rett og slett å ikke gi seg selv opp, og kjærligheten man har til livet. Det bringer oss tilbake og får oss til å reise oss fra ruinene.
Livserfaringer, galskap og latterbrøl har knyttet oss sammen og holdt vår spirit oppe. Bølgene har lært oss å surfe, og stormene gitt vind til våre seil. Hvor ferden måtte føre hen vites ikke, men handlekraftige har det gjort oss.Vi frykter ikke det ukjente.
Med fantasi og kreativitet i skjønn forening, bringer vi glede og mening inn i livet. Selv en nattsvart himmel kan tindre av stjerner, og en vinterkledd strand fremdeles by på badeopplevelser.
Livet blir hva du gjør den til, og lykken kan absolutt skapes ut av smått og stort!
Viktigst av alt er å starte dagen med takknemlighet. Hva har du i ditt liv som du er takknemlig for?

Jeg er utrolig takknemlig, stolt og glad over å ha ei søster som deg Merete. Og for det samarbeidet som du og jeg har.
Og nå gleder jeg meg til nordnorsk sommer neste år, hvor vi kan være mye sammen med familien.

 

♥ Følg meg gjerne på Instagram ved å søke opp: trinenygardsvoll

 

Trine♥

Det er ikke grenser for hva som finnes av muligheter der ute, og sosiale nettverk er en av dem. Vi kommuniserer via dem og påvirker alle mulige målgrupper. Det er fri flyt av både bilder og videoer, hvor formålet er å nå ut til så mange som overhode mulig. Både budskap og temaer finnes i alle skalaer. Jeg har i det siste gjort meg opp noen refleksjoner:

Jeg skal faktisk ikke på TikTok.

Hvorfor?

 

For det første så kom jeg over følgende:

Og så dette, for å nevne noe!

 

For det andre så har jeg barn som ser opp til meg som voksenperson og mor. Ønsker derfor ikke å bidra til at TikTok blir noe som skal være kult å bruke.Vet at dette er en helt normal ting å være bruker av, og som nesten alle i dag har. Det finnes selvsagt mennesker som disponerer TikTok på en positiv og givende måte, også til gode formål. Men jeg vil bare ikke bli assosiert med dette. Dødsfallene har gått inn på meg, og jeg blir oppriktig lei meg over å se hva utviklingen gjør med barn og unge..
Barn som er inne på TikTok kan også fort komme over ting som er skadelige for dem, psykisk og fysisk. Man vet bare aldri hva som ligger og lurer bak neste sveip..

Datteren min på 9 år har mast mye om TikTok, som er godt hypet opp i enkelte miljøer.

Jeg vet at jeg ikke kan få henne helt fra TikTok i det lengste, da tilgangen vil finnes så fort hun går utenfor døren. Men jeg kan si til henne hvorfor jeg velger å ikke bruke det, og kanskje med dette sette i gang noen tanker. Jeg vil at hun skal kjenne til mine verdier. Hun må vite at også hun er et forbilde for sine venner, og andre barn forøvrig. Men gruppepresset vil komme fortere enn vi aner.

Når jeg nå vet at barn har måttet bøte med livet for en «challenge», samt skjønnhetstips som går på tvers av all fornuft- så er jeg ikke i tvil!

Evig takknemlig for at jeg er barn av 80-tallet. Det var ei herlig tid å vokse opp på, og ikke satt vi bak iPad skjermer og slikt. Vi var mye utendørs og lekte oss.

Foreløpig holder jeg meg til Reels videoer på Instagram. Det er der jeg kommer til å legge ut mine videoer..

 

Nå er det viktig å være mye ute i frisk luft, og få med seg sol/dagslys før mørketiden kommer. Naturen er også på det aller vakreste nå.
Det er høstkaldt, men til tross for dette var det en gruppe ungdommer som tok seg et bad i området. Til vinteren skal jeg forsøke meg på isbading igjen med en herlig gjeng!

 

Å se på høstens vakre fargespill er terapi i seg selv.

 

Sikkert supergiftig, men pen å se på. Kunne godt tenke meg til å plukke sopp for å anvende det i middag, men da vil jeg med fordel henge med en erfaren soppsanker.

Skogen bugner av spennende ting!

 

Eventyreren Kasper går sjeldent av veien for turer i skog og mark. Eldste vår foretrakk imidlertid å besøke ei venninne:)

 

Det beste med utfluktene ute i det fri, er at vi har arenaen for oss selv, og kan slippe oss mer løs. Deilig er det også å kunne få snakke litt fritt om løst og fast. Alt handler om å investere i fritid og hverandre. Hverdagen er stort sett bare jobb og rutiner, så sørg for å snike inn litt kvalitetstid! Det er selve limet i forholdet.

 

Har begynt å tenke litt ekstra på kostholdet, for det er nå det er så viktig å fylle på med vitaminer og god næring!
Her har jeg f.eks gjort nudlene litt sunnere, og tilsatt brokkoli, squasj og gullerøtter.Toppet det også med sesamfrø og pepper. En fin måte å bruke opp grønnsaks rester på, og sørge for et sammensatt kosthold der man kan.

        klem fra Trine❤️

Følg meg gjerne på Instagram!

Instagram: trinenygardsvoll