Mai måneden er tidenes mest hektiske periode med alt det innebærer av dugnader, feiringer, matlaging osv. Og sommerferien står snart for tur.. En tid hvor jeg skal få pleid verdifulle øyeblikk med de viktigste menneskene i mitt liv, og skape minner og opplevelser med. Vet også at nye bånd vil bli knyttet, som også kan få en sentral rolle i min framtid. Alt skjer for en grunn, noe jeg stoler fullt og fast på.
Kabalen er lagt, og om høsten blir jeg kanskje også student(om jeg kommer inn på skolen).
Det skal bli spennende og utfordrende på samme tid, med to barn og en mann som jobber MYYE. Men multitasking har jeg blitt god til på mine eldre dager, for det er ikke måte på hva en skal rekke over i hverdagen..
Derfor er det så viktig med rolige stunder innimellom, for å samle seg. For jeg befinner meg virkelig i en karusell nå hvor mye skjer!
Det er en endringens tid med situasjoner jeg aldri tidligere kunne drømme om å se meg selv i.
Har stoppet opp og tenkt: «Er alt som skjer nå forutbestemt? Og bor det virkelig en styrke i meg som stadig blir sterkere?»
Skal forberede meg på mine framtidige prosjekter nå som vil bli krevende, men noe jeg vil vokse på. Må bare bli flinkere til å «bremse» meg selv litt så en ikke blir helt tynt ut, så ivrig som jeg er.
Er uansett beæret over å være på et sted nå hvor jeg kan vokse som person. At jeg får muligheten til å bruke kunnskap og evner, som det kommer noe positivt ut av. Og som gagner alle.
Hva dette går ut på skal jeg røpe etterhvert!
Noen vil kanskje bli overrasket, men de som virkelig kjenner meg vet hva jeg er i stand til. Kanskje mer enn jeg selv er klar over..
Vi anskaffet oss to nye nøster, da Nora og jeg fant hver vår favoritt!
De har fått navnene Twix og Teddy, og er så ulike og nydelige som de kan være! <3
Det er et midtnorsk motorshow med biler av en annen verden..
Gøy var det å få møte så mange entusiaster som stilte med sine stoltheter på hjul.
Lite var overlatt til fantasien, og alt av bildrømmer var å se på stedet!
Et deilig avbrekk fra en grå og hektisk hverdag, ved å leve seg inn i bilmiljøet for en dag. Men kanskje ga det også mersmak til noe mer, et stykke fram i tiden? 😉
Alle treffer jeg med et åpent sinn, selv om jeg kjenner på en uro i magen over enkelte. Men stort sett er jeg optimist og tror på det positive. Jeg gir folk mange sjanser, til jeg tilslutt innser med hele meg at det ikke er «ment to be».
Min kjære Remy er langt mere brutal der, og kan si til meg hvem som er en klyse når han ser en.
Jeg spør kritisk hva som får han til å tro dette, hvor han da svarer at dette er mennesker som snakker dritt om andre så snart man snur ryggen til dem. At han kjenner til typen. Det er åpenbart at han ofte ser noe med mennesker som jeg ikke gjør..
Sånt gjør meg trist, da jeg generelt tror godt om folk og er åpen av natur. Det er ikke alltid jeg ser udyret som skjuler i dypet av andre, men ofte er jeg av den innstillingen at jeg bare vil støtte og hjelpe. Og det er da jeg kan stå i fare for å bli «spist» av slike.
Å ha dette klyse stempelet og være kjent for å være en KLYSE, det er ille det.
Skulle hatt det bra jævlig med meg selv om jeg fikk et så stygt stempel!
At man er en person som ingen kan stole på, og som bare gjør andre vondt..
Det er så viktig å ta vare på det kjæreste man har, og vite at en er heldig som har dem i sitt liv. Mennesker som tar deg for gitt vil aldri kunne få en naturlig plass i din verden, men renne ut i sanden..
Selv om hverdagen er travel, er det viktig å ta vare på de små øyeblikkene. Samt passe på å ikke bli en avtalebryter. Det er det lille du gjør for andre som er så viktig, og som på sikt vil bygge opp noe som skal bli varig.
