trinenygardsvoll

Kanskje jeg skulle ha lagt inn flere te-pauser framover, for jeg kjenner meg ganske stresset for tiden!
Mai måneden er tidenes mest hektiske periode med alt det innebærer av dugnader, feiringer, matlaging osv. Og sommerferien står snart for tur.. En tid hvor jeg skal få pleid verdifulle øyeblikk med de viktigste menneskene i mitt liv, og skape minner og opplevelser med. Vet også at nye bånd vil bli knyttet, som også kan få en sentral rolle i min framtid. Alt skjer for en grunn, noe jeg stoler fullt og fast på.

Kabalen er lagt, og om høsten blir jeg kanskje også student(om jeg kommer inn på skolen).
Det skal bli spennende og utfordrende på samme tid, med to barn og en mann som jobber MYYE. Men multitasking har jeg blitt god til på mine eldre dager, for det er ikke måte på hva en skal rekke over i hverdagen..

Derfor er det så viktig med rolige stunder innimellom, for å samle seg. For jeg befinner meg virkelig i en karusell nå hvor mye skjer!
Det er en endringens tid med situasjoner jeg aldri tidligere kunne drømme om å se meg selv i.
Har stoppet opp og tenkt: «Er alt som skjer nå forutbestemt? Og bor det virkelig en styrke i meg som stadig blir sterkere?»

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Skal forberede meg på mine framtidige prosjekter nå som vil bli krevende, men noe jeg vil vokse på. Må bare bli flinkere til å «bremse» meg selv litt så en ikke blir helt tynt ut, så ivrig som jeg er.

Er uansett beæret over å være på et sted nå hvor jeg kan vokse som person. At jeg får muligheten til å bruke kunnskap og evner, som det kommer noe positivt ut av. Og som gagner alle.
Hva dette går ut på skal jeg røpe etterhvert!
Noen vil kanskje bli overrasket, men de som virkelig kjenner meg vet hva jeg er i stand til. Kanskje mer enn jeg selv er klar over..

Her en dag døde marsvinet vårt, Caramell. Barna våre er innforståtte med hva det vil si å ha dyrehold, og vet at det kommer med både gleder og sorger. Naturens gang kan være vond når det kommer til stykket, og skjer av sine logiske grunner..
Vi anskaffet oss to nye nøster, da Nora og jeg fant hver vår favoritt!
De har fått navnene Twix og Teddy, og er så ulike og nydelige som de kan være! <3

Forrige helg tok vi turen innom Ålesunds storstue, for å overvære MOLDESTUKET!
Det er et midtnorsk motorshow med biler av en annen verden..
Gøy var det å få møte så mange entusiaster som stilte med sine stoltheter på hjul.
Lite var overlatt til fantasien, og alt av bildrømmer var å se på stedet!

Et deilig avbrekk fra en grå og hektisk hverdag, ved å leve seg inn i bilmiljøet for en dag. Men kanskje ga det også mersmak til noe mer, et stykke fram i tiden? 😉

Mitt syn på livet blir stadig utfordret, som f.eks gjennom mine menneskemøter.
Alle treffer jeg med et åpent sinn, selv om jeg kjenner på en uro i magen over enkelte. Men stort sett er jeg optimist og tror på det positive. Jeg gir folk mange sjanser, til jeg tilslutt innser med hele meg at det ikke er «ment to be».
Min kjære Remy er langt mere brutal der, og kan si til meg hvem som er en klyse når han ser en.
Jeg spør kritisk hva som får han til å tro dette, hvor han da svarer at dette er mennesker som snakker dritt om andre så snart man snur ryggen til dem. At han kjenner til typen. Det er åpenbart at han ofte ser noe med mennesker som jeg ikke gjør..

Sånt gjør meg trist, da jeg generelt tror godt om folk og er åpen av natur. Det er ikke alltid jeg ser udyret som skjuler i dypet av andre, men ofte er jeg av den innstillingen at jeg bare vil støtte og hjelpe. Og det er da jeg kan stå i fare for å bli «spist» av slike.
Å ha dette klyse stempelet og være kjent for å være en KLYSE, det er ille det.
Skulle hatt det bra jævlig med meg selv om jeg fikk et så stygt stempel!
At man er en person som ingen kan stole på, og som bare gjør andre vondt..

Det er så viktig å ta vare på det kjæreste man har, og vite at en er heldig som har dem i sitt liv. Mennesker som tar deg for gitt vil aldri kunne få en naturlig plass i din verden, men renne ut i sanden..
Selv om hverdagen er travel, er det viktig å ta vare på de små øyeblikkene. Samt passe på å ikke bli en avtalebryter. Det er det lille du gjør for andre som er så viktig, og som på sikt vil bygge opp noe som skal bli varig.

Det har haglet og vært kjølig i det siste, så gleden over vår og varme ble atter en gang pauset. Dette er den berømte «lurevåren», som kommer og går som den vil. Det har satt sinnene i kok, og utfordret selv en engels tålmodighet..
Men vi vet at det sure og jævlige snart ebber ut, og at våren plutselig glir over til sommer!

Nøkkelen til å takle nedturer generelt, er å ikke ha for store forhåpninger. Jeg forbereder meg mentalt på å måtte takle det verste, så får alt annet komme som en bonus.
Gjør jeg gode ting for andre, så forventer jeg ikke å få noe tilbake. For det jeg gjør er en «gave» som jeg frivillig og genuint ønsker å gi. Det skal komme fra et rent sinn og hjerte, framfor egoistisk tankegods.
Verden er full av ulike mennesker, noe som møter meg i hverdagen. Men ved å ruste opp sitt eget indre landskap med forståelse, kunnskap, respekt og omtanke; Så har man lettere for å tilgi og akseptere. Dette kjenner jeg at har gjort meg mye lettere til sinns, og langt lykkeligere.

I min jobb skal man også være den trygge og stabile. Det må man være for at andre igjen skal bli trygge på deg. Det er helt essensielt at man har det bra med seg selv, for igjen å kunne hjelpe andre.

Er veldig glad for at jeg får brukt alle mine evner i barnehage yrket. Å se andre, jobbe aktivt for å styrke utvikling, være kreativ, leken og spre varme er viktig for meg. Å belønningen er helt klart å kunne se at arbeidet man legger ned faktisk gir resultater!
Og tillit er det sterkeste rammeverket for å lykkes, også i alle mulige sammenhenger.

Her er vi i Lillehammer i forbindelse med handball turneringen til Nora, kjent som «Baldus Cup».

Stor stas for lillebror å få bli med å heie på søster med sauebjeller og øredøvende larm!
Vi sjekket inn på Scandic Lillehammer Hotell for hele oppholdet.

Frokostsalen bugner av mye sunn og god mat, og en dose kaos!
En sverm av handballspillere har inntatt stedet. Det klirret av asjetter og summet i prat. Frokost servitørene hastet forbi for å etterfylle. Det gikk virkelig unna!

Må virkelig få si tusen takk til han som reddet frokosten min, ved å tilby seg å kutte opp mer vannmelon(selv om de egentlig skulle stoppe). Bort til meg kom han med et stooort serveringsfat!

Var slettes ikke forventet, men utrolig raust og hyggelig gjort♥

Tid for dessert!

Har totalt sett et veldig godt inntrykk av hotellet og arbeidsstaben, som sørget for at vi slitne håndballforeldre fikk et koselig opphold!
Hadde jeg hatt mer tid så skulle jeg ha benyttet meg av det flotte spaet som de har.

Vi trasker oss en tur nede i sentrum for å kjenne på livet der. Været var virkelig på vår side, og stemningen var helt topp!

Kom plutselig over en bod med skatter, så endte opp med noen små kjøp.
Ble plutselig tung i hodet over all energien som lå utover bordet, noe jeg gjorde selgeren oppmerksom på. Dette opplever jeg imidlertid overalt hvor det selges krystaller og steiner av dette slaget. Huff!

Noen garnnøster ble også kjøpt inn, da Nora skal ha ytret ønske om å lære seg å strikke.
Skal hive meg i kast med pinnene jeg også, men som regel blir jeg aldri ferdig med prosjektene jeg starter!

På Ming Restaurant for en bedre middag.
Er svak for kinamat, og her går det alltid i «biff chop suey» når jeg er gjest!

I tivoliparken en tur. Kasper er utålmodig og vil prøve ALLE karusellene så fort som mulig.

Må alltid ha en slik en når vi først er i gang. Ikke sjeldent rapper jeg litt fra barna også;)

Klar for hjemreise etter ei hektisk men fin helg i Lillehammer. Og med 6 t kjøring med min kjære bak rattet, kan jeg koble ut litt♥

Sett at korthuset raste og verden gikk til helvete. Kanskje går du på en skvis, eller bare gjorde «noe» som rokker ved den uendelige listen med de uskrevne normer.
Uten at man er klar over det har andre kanskje malt et bilde av deg, hvor deres tolkning og oppfattelse virkelig kommer til syne. Og hvordan vi ser på mennesker er vidt forskjellig..
Men skulle du bryte løs og opptre på en måte som strider mot det bildet som var laget, vil det enten bli hyllet eller møtt med harme.
Å leve ut sitt potensiale kan være utfordrende nok i seg selv, og særlig når du ennå ikke står ved målstreken. På ferden dit vil du møte på alt fra medvind til motbakker, stokker og stein. Men nå over til saken!

Samme hvor du går i livet og høster dine erfaringer, så skal du ikke gråte over de båndene som røk som et stykke dopapir. Det er de ikke verdt!
Sterke bånd skal tåle vekten av deg, som det verdifulle, betydningsfulle og feilbarlige mennesket du er.
Sterke bånd er bygget på ren kjærlighet, tålmodighet og tillit. Det sterkeste materialet som finnes, og med livslang varighet..
Det vender deg ikke ryggen av mindre, selv ikke for skjeve ord og motstrøms handlinger. For du er verdt mere enn som så, noe menneskene i din indre sirkel vet godt. De kjenner deg og aksepterer deg så helhjertet, at «småfeil» ikke får noen betydning.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg folder meg ut og puster godt i hele min kropp. Tar en piruett i tide og utide, og faller kanskje på ræva i et ubevoktet øyeblikk..
Vil jeg være «for flink» i noe, skal jeg være det med god samvittighet. Og gjør jeg feil skal jeg erkjenne det, lære av det, rydde opp og gå videre.
Å være seg selv er en egen «stresstest» i alle former for vennskapelige relasjoner. Og det er kun det solide som overlever.
Poenget mitt er at du skal kunne få føle deg fri nok til å være deg selv, og ikke kjenne på frykten for ikke å bli akseptert.

Vit derfor at du har dine ubrytelige bånd i livet. De er alt du trenger, og en evig påminnelse på at du er elsket og akseptert.

Nydelige vårtegn!

Hestehoven er hardfør og trosser et tøft klima i sin blomstring.
Nå lengter vi etter sommer!

Fysisk fostring ute i det fri. Solen varmer og jeg kunne glatt ha sprunget ute i singlet kjenner jeg.

Et tappert forsøk på å opprettholde sunne vaner på tur.

…Men synde gjør jeg også innimellom!

Endelig var det faktisk mulig å grave seg fram til bålpannen, etter det massive snøfallet vi ble beriket med tidligere..

Småtroll på tur.

Min kjære har arbeidet hele påsken, så jeg har måttet aktivisere barna etter beste evne.

Vi har tatt skiene fatt, oppsøkt lekeplasser, vært på stranda, hatt besøk osv.. Heldigvis er ikke barn kravstore, og kan sette pris på selv de enkleste gleder. Familiekos har stått helt sentralt her!

Her besøker vi pappa på jobb:)

Alltid stas å få bli med inn i brannbilen.

I hverdagen blir vi fort pakket inn i stress, negativitet og utfordringer. Det er da vi virkelig får satt lykkefølelsen på prøve, for det er nemlig en kunst å bevare seg selv opp i alt som skjer rundt oss.
Ingen blir skånet for negative opplevelser, dårlig vær, sykdom, kritikk osv. Man kan føle seg både dratt ned og tappet for energi, fordi man er så mottakelig for ytre faktorer man ikke rår over..
Etter lang lang tid har jeg endelig knekt koden for hvordan jeg kan bevare meg selv og min egen lykke!

Første steg ut er å bli glad i seg selv.
På vår ferd i livet vil vi alle få oppleve å bli både elsket og hatet, uavhengig av hvem du er, hva du gjør, det du liker osv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Både kongelige så vel som mannen i gata opplever dette så og si daglig.
Men samme hva andre måtte mene og synes, så er DU den beste støttespilleren i ditt liv.
Vær lojal og tro mot deg selv, der andre svikter.
Bli glad i det som definerer ditt unike deg.
Måten du snakker på, stemmen din, klesstilen din og vanene dine. Elsk dette!
Ei dine særtrekk og rariteter. Gi deg selv aksept og tilgivelse for feiltrinn(så sant innenfor rimelighetens grenser..). Du lærer av dem og gjør så godt du kan. Noe mer kan ikke andre kreve av deg. Skulle noen likevel klage på at du så mye som «puster i luften», sier det altså et og annet om dem..

Som tidligere nevnt er ikke negativitet akkurat et sunnhetstegn. Folk som er slik påvirker  mennesker rundt seg, som på sikt kan gjøre andre syke.

Vi kan ikke alltid stoppe slike, men man kan lære seg mentale knep for å blokkere ut andres dårlige issues.
For min del er jeg selv er ansvarlig for hvordan jeg ønsker å framstå. Man kan velge å heve kvaliteten, eller senke den. Og med vissheten om at jeg har levert til forventningene, gir det meg en form for lykke. Og med den innstillingen kommer det negative rundt meg til kort. Bryr meg nemlig bare om det jeg presterer, i form av ord og handlinger. Så får resten bare være. Her vies det ingen plass til pessimisme og negativitet. Det låter nemlig unyttig og lite produktivt i mine ører..

Tid og ro til å være i sin egen lille boble er en «life saver».
Hjemmet er det perfekte sted når man trenger litt space fra hverdagen, og energipåfyll!

Jeg jobber mye med kreativitet, og høster hele tiden inspirasjon fra både andre og i dypet av meg selv. Viktig er det å se til mennesker som gjør en forskjell, for der kan man hente mye positivt å berike hverdagen med og livet forøvrig.
Det gir meg enormt med glede!

Pass på å forsette den gode jobben med å skape din egen lykke. Gjør ting du liker!
Å løpe i hamsterhjulet gjør ikke underverker for lykkefølelsen.
Spesielt ikke når hverdagen kun består av jobb, barn og alskens forpliktelser.
Det er så viktig å unne seg litt pusterom, få pleid vennskap og dyrke hobbyer. Hva enn det måtte være, fra smått til stort. Det viktigste er at du kjenner at det gir deg noe, som økt livsglede og lykke.

Jeg har reflektert litt over dette.

Vi står overfor et samfunn hvor vi alle skal dra lasset sammen, i tykt og tynt.

Det er en evig konkurranse og en kamp for tilværelsen. For vi vil alle sikre oss et liv hvor man har alt man trenger, og har det godt.
Vi skal få utfordret oss fra den spede start og videre på ferden oppover. Det er da man kan komme over erfaringer som former oss og de verdiene vi velger kjøre.
Noen må kvinne seg opp, mens andre spisser albuene. Det er da man skal spørre seg om hvordan man behandler sine medsøstre.
Hvor langt er man villig til å gå for å oppnå de store drømmene, og til hvilken pris?
Tråkker du over tær og kaster andre under bussen for å redde eget skinn? Alt dette for å kunne stå i glansen og beholde hele «kaken» selv?
Eller ser du dine medsøstre, anerkjenner dem og støtter deres kamp i livet?
Er vi flinke nok til å unne hverandre suksess uten å føle på misunnelse, samt akseptere at vi alle er unike og vidt forskjellige individer?

Det vil alltid finnes noen som er flinkere enn andre. Alle har mer eller mindre av noe. Men samme hva du har eller ikke har, skal det ikke utgjøre noe på din verdi.
Jeg er fullt opplyst om at det i dag finnes mennesker som setter en anslått verdivurdering i pannen på andre, i lys av de mest utroligste ting!
Jeg blir kjempeforbannet over å se dette, for jeg vet at ikke alle «merkevarer» nødvendigvis er av de beste..
Har man først fått en lav verdi, er det ikke til å stikke under en stol at man gjerne «dyttes» av veien. Vi dømmer ofte bokomslaget før vi satser på å bla dypere..

Har tatt en prat med en av mine flotte medsøstre, som fortalte meg dette. Hun skulle senere i sitt voksne liv møte en kvinne som ga henne en sjanse. Og den tok hun vare på, i form av å vise hva hun var god for!
Det skremmer meg når jeg tenker over hva hun kunne ha gått glipp av, om ikke denne sterke kvinnen strakte ut en hånd til henne. Da hadde hun ikke blomstret og fått den selvtilliten som lå gjemt i dypet. I dag er hun en kjemperessurs, med høy anseelse. Den prislappen hun tidligere fikk utdelt, ble slått fullstendig til skamme!

Sterke kvinner skaper sterke medsøstre. Og sammen kan vi stå, støttende og inkluderende i felleskapet. Er ikke det en fin tanke, så vet ikke jeg.
Fordelene vil helt klart være mange, og ulempene færre.

Vi kvinner burde ha selvtillit, noe man absolutt viser gjennom å løfte andre.
Du er da med på å skape flere sterke kvinner til samfunnet. Det er både positivt og skapende, noe vi alle tjener på. For vi kommer alle med skjulte evner og kvaliteter.
Alle har vi noe å bidra med, og er viktige.

De hamrer løs på tastaturet, og ler godt bak sin trygge og lysende skjerm. Det er deres skjold i ugjerningens øyeblikk.
Vonde ord blir kastet ut som steiner i den digitale verden, med mål om å treffe alt utenfor A4 boksen. Følelser eksisterer ikke, og de later til å operere ut fra et snevert og kynisk tankesett. De vet de kan påføre skade, og det som verre er.
De er nettmobbere.

Det er lov å håpe at evnen til innsikt og sosiale ferdigheter er noe det skorter på. Men hvem er disse menneskene, og hva får dem til å slenge ut ondskap?

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Alle som måtte våge å ferde motstrøms vil også kjenne på motbør. Å følge drømmene kan innebære så mangt. Men felles for dem alle er at du bryter med noe for å komme dit. Du gjør noe som kanskje mange ikke våger å gjøre, ved å bryte med tabuer eller framstå «ukorrekt», spennende og annerledes.
Å gud forby om du stikker så mye som ei tå fram, ja da er du fritt vilt og en menneskelig skyteskive blitt..

På nettet sirkulerer det av ulike mennesker, hvor noen av dem bl.a velger å slippe ut sitt indre nettroll.
De herjer og løper løpsk gjennom alt av kommentarfelt, og kan ta gud og hver mann i sin ferd.
Kommentarene er gjerne stikkende, hånende, ertende, stigmatiserende osv. Ja, alt du kan tenke deg.
Ingen blir glade over å få slikt, og negative følelser vokser på vond rot. Du kjenner sinnet stige opp fra dypet, og trangen til å handle i affekt gjør seg stadig gjeldende. For hvorfor skal svina få slippe unna med sine raseringer, helt uten konsekvenser?
Det er på tide at de gir seg til kjenne, og stilles til ansvar for sin ubehøvlede hensynsløshet!
Selv om de lever i mørket, trenger de ikke dra andre ned dit i dragsuget.

Jeg blir oppriktig lei meg og forbannet over å se hvordan enkelte mennesker opptrer på nettet. Et sjokkerende skue er det, og en stor skam på det intellektuelle plan!
Mange av dem er godt voksne eller unge, og  kommer fra alle mulige samfunnslag. Noen sitter i viktige posisjoner, og andre ikke. Kanskje er de til og med foreldre?

Det kan være hvem som helst. Men felles for dem alle er at de å ønsker å være jævlige. Det gir dem noe, som åpenbart heter tilfredsstillelse og skadefryd. Og mennesker som tør å by på seg selv står på menyen. Noe vi ofte ser i media..

Vi kan kanskje ikke stoppe alle nettroll, men vi kan øke bevisstheten rundt dette.

Jeg er tilhenger av læren om at lykkelige mennesker behandler alle rundt seg godt. Har man det bra med seg selv, så vil man faktisk at andre skal ha det bra.
Og sterk er din selvtillit om du unner andre deres suksess. Det er utrolig viktig å heie på hverandre i både medgang og motgang.

Å mobbe er dårlig stil, primitivt og ondskapsfullt. Helt unyttige egenskaper.

Så la oss få være unike, «rare» og oss selv fult og helt. Det er vår fordømte rett, uavhengig av hva du som nettroll måtte føle.

De burde heller bruke tid og energi på å skape seg et fint liv.

På tide med et nytt blogginnlegg etter et altfor langt opphold!

Kalenderen er full og dagene består omtrent kun av organisering. Det er håndballtreninger, kamper, barnebursdager, og sosialt samvær over hele fjøla. Så kommer jobbene våre i bunn, med de forpliktelsene det innebærer.
Ja vi henger i stroppene, Remy og jeg.
Det er slik det er, og som bidrar til å skape en sunn dynamikk i familielivet. Ingen dager er like, da det alltid skjer noe rundt oss.

Men til tross for en hektisk hverdag har jeg nå blitt mye flinkere til å stå på bremsene. Har nemlig for vane å gjøre noe hele tiden, og blir sjeldent sett liggende i horisontalen..
Selv ikke i tlf samtaler er jeg passiv, og får gjort unna både kjøkken, klesvask og matpakke smøring i en smell. Dagens høydepunkt er når familien fra Narvik slår på tråden.
Det er humor og ytringer i fri dressur, som redder selv en fortapt gråværsdag. For ikke å snakke om at jeg får muligheten til holde dialekten min vedlike, som er så viktig for meg.

Øyner jeg en mulighet, så hopper jeg i spa badet hjemme. Den er gull å ha, og byr på etterlengtet avkobling og velvære. En investering vi aldri har angret på!

Bobler By Night!

Også kveldstimene inviterer til god stemning og kos i vinterkulden.

Har den siste tiden tatt et skippertak på soverommet, i håp om å få orden på garderoben. Kampen skal tas!

Tiden forandrer seg, og klesplaggene sorteres etterhvert ut og oppgraderes. Et helt berg av klesplagg skal vurderes med kritisk blikk og bånn ærlighet. Hvor ofte har ikke jeg med gru fantasert om kyndige motespesialister, som i all hemmelighet hadde tatt seg inn i mitt skap og slaktet plagg etter plagg. Nådeløse kommentarer ville flagret i kapp med klærne, som havnet i NEI dungen på gulvet..
I den forbindelse kom jeg til å tenke på den tiden med britiske «Trinny & Susannah» som tidligere regjerte på TV skjermen!
De serverte moterådgivning på en brutal og humoristisk måte, men bød også på mange rørende øyeblikk..

Noen ganger trenger man faktisk en overhøvling og selvransakelse for å komme over på rett spor. For hensikten er nemlig å kunne bli den beste utgaven av seg selv, fra innsiden så vel som utsiden.

Her ønsker jeg all bistand velkommen, for døren til mitt klesskap er nå åpen.

Det levner ingen tvil om at jeg også trenger langt mer oppbevaring, noe vi jobber med å løse nå.
Kanskje fornyer vi oss litt, og maler om rommene på loftet?

Planene og drømmene er mange, men vi tar altså et steg av gangen.

Estelle holder meg med selskap mens jeg sorterer hundrevis av plagg.

Gamle jeans fra en svunnen ungdomstid.
Men utrolig nok greier jeg å få plass i dem, og har planer om å gjøre redesign for å tilpasse de til mitt bruk.
Kvaliteten er god så jeg slår et slag for å blåse nytt liv i gamle filler!

En nedstøvet skatt som dukket opp i ryddesjauen. Nora sitt nydelige Elsa slott!

Den har hun utrolig nok lekt lite med, og har i årenes løp bare stått ubrukt på loftet..

Vi måtte få den bort og selge det, da det tok enormt med plass..
Men til tross for at vi la det ut til skampris, og attpåtil satte beløpet ned flere ganger, fant vi ingen kjøper..

Da slo det meg at andre alternativer kunne vurderes, som å gi det bort.

Men til hvem??

Veldedighet var svaret. Vi kunne donere det bort, ja kanskje til et sted som kan glede mange barn?
Valget falt tilslutt på Molde krisesenter.
Jeg fyrte av gårde en mail, og kastet meg på tlf.

Og Elsa slottet ville de veldig gjerne ha♥

Støvet ble tørket og flatene renset. Så ble hele palasset demontert og pakket i bilen. Hele to biler gikk med i ferden mot krisesenteret, og barna ville bli med og overvære leveransen.
Og da vi omsider kom fram, ble vi møtt av to herlige ansatte som hjalp oss med å få båret det inn i bygget. Remy skrudde slottet sammen igjen, mens resten av oss sto og vekslet noen ord.
De ble både glade og overrasket over å få det vakre lekeslottet. Dette var ikke noe de normalt kunne ta seg råd til å skaffe, hevdet de. Så jeg ble varm om hjertet over tanken på å kunne hjelpe til med litt.
Det føltes så fint å kunne gi noe som kan glede barn i vanskelige livssituasjoner. Så vet jeg at det vil bidra til mye glede og fine lekestunder.

Datteren vår Nora lærte også noe ut av det, da hun fikk se hvor mye gaven faktisk betydde for andre.
Nå er hun interessert i å gi bort flere ting til gode formål i framtiden, for vi lever i overflod.

Hver dag går jeg med visjonen om å lage en god dag både for meg selv og andre.
Det er de små tingene som betyr noe, som å si «hei», spørre om hvordan det går, sette på kaffen, gi komplimenter, lytte, gjøre litt ekstratjenester osv. Bare noe så enkelt som å se de du har rundt deg, kjente som med ukjente.. Jeg får god energi av dette, og vet med sikkerhet at disse handlingene løfter mennesker mer enn vi tror.

Ikke mye som roper glamour i hverdagen min.

Her er jeg ute i full mundur, hvor jeg med et hattefokk haster meg til butikken i matpausen. Jeg hadde nemlig gått tom for iskaffe, og måtte få tak i en FORT.
Kan like gjerne få tak i flere brett, så jeg har noe å booste meg med i det daglige!

Her er det fortsatt fokus på et godt og sammensatt kosthold. Jeg spiser nøtter så og si hver dag for å få i meg sunt fett. En kropp som jobber på høygir må ha mye å gå på i matveien. Mørk sjokolade unner jeg meg også i det daglige.

Dette gleder jeg meg til å teste ut!

Går med fotoshoot planer, og skal freshe opp ansiktet med sminkeproduktene til Jan Thomas. Så får vi se om det blir bra.

Ofte er man ikke klar over hvor priviligert man er i livet.
Faktisk har noen kommet til meg og sagt at de heller skulle ha byttet liv med meg. For jeg har et hjem å gå til, en snill mann og flotte barn. En komplett kjernefamilie med stabilitet og varme.
Jeg våkner aldri alene, og får den kjærligheten jeg trenger. Noe jeg absolutt ikke skal ta for gitt!
Det ekte og nære i hverdagen kan ikke kjøpes for penger. Dette er nemlig et resultat av ønsker og valg man bevisst tar i livet. Og for meg er stabilitet viktig. Jeg trenger ikke jage etter lykken, når jeg alt har den.
Jeg vet med sikkerhet hvem jeg har for hånden, og slike mennesker holder jeg nært til meg. Også hva vennskap angår.

Som tobarnsmor er jeg ikke rik på fritid, og planlegging må til for å komme seg ut.
Heldigvis jobber jeg med saken, og er mer enn fornøyd med å kunne få bli med ut på noe framfor ingenting. Det er jeg veldig takknemlig for. Men samme hva som skjer, er det godt å komme hjem til noen man er utrolig glad i. Det betyr alt.

Mine hobbyer kommer jeg fremdeles til å dyrke, da kreativitet står høyt i kurs hos meg.
Planen er å kunne blogge litt oftere, og nå har jeg også fått opprettet en offentlig profil på Snapchat!
For noen år siden var dette en skremmende tanke, men det har gått overraskende godt. Det er utrolig spennende å ha blitt ønsket velkommen som ny bloggerpersonlighet. Jeg merker allerede en økende respons, og at flere godkjenner meg og tar meg inn i varmen. At jeg også fortjener min plass setter jeg stor pris på å få høre.

        Klem fra Trine♥

Hei, og riktig godt nytt år til alle mine kjære lesere! ♥

Etter nok et opphold er det endelig tid for ei oppdatering her inne på bloggen. Hele desember som nå har passert har bydd på mye kos, men også sykdom. Rett før jul greide jeg nemlig å dra på meg influensa smitte, som gikk sin seiersgang og så smått inn i det nye året..  Jeg har derfor måttet holde meg inne pga frykt for lungebetennelse. Isbading som jeg driver med på fritiden kunne jeg bare glemme.

Trøstet meg med at vi har hatt mange fine julefeiringer tidligere, hvor alle var friske og raske. Det er jeg veldig takknemlig for. Når det er sagt så trenger ikke jula være perfekt hver eneste gang, så vi senket kravene og tok det helt lugnt. Det viktigste var å kose seg med familie, god mat og juleTV.
Barna var ikke helt i form de heller, så vi krøllet oss godt sammen under pleddet og lot dagene tusle av gårde i rolig tempo..

Remy måtte jobbe en del, på lik linje med mange andre her til lands. For der finnes arbeidsplasser som aldri sover, og ære være dem som tar disse vaktene for å holde hjulene i gang!
Det er nesten så jeg blir flau over å ha så mye fri, når jeg vet at det er mennesker der ute som må jobbe til alle mulige tider for at både andre og vi skal ha det bra. Det er rett og slett rørende å tenke på..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Så tusen takk for den betydningsfulle jobben dere gjør♥

Sikringskost.

At influensaen også kunne by på kvalme og nedsatt matlyst var jeg ikke forberedt på. Det var nesten et mirakel at jeg greide å få i meg en hel yoghurt, og overrasket var jeg over å kùn greie noen få biter sjokolade(som jeg ellers kunne spist meg ihjel på!). Vann smakte også mye bedre enn cola. Nå var det også bare noen få dager til julaften, så det hastet med å bli såpass bra at jeg kunne nyte all den gode julematen!

Og bedre ble jeg heldigvis, men ikke 100%.

Her var buketten samlet på julaften, bestående av Remy, meg, barna og min onkel.

Både Remy og onkel brygget på noe de også, så det var fint å kunne være syke og feire sammen! Barna var helt i hundre, og mer enn klare til å flekke opp gavene etter middagen. Det var så gøy å se entusiasmen og gleden som utspillte seg fra dem. Jeg var så glad for å kunne skape litt julemagi som de forhåpentligvis vil ta med seg som fine minner helt opp i voksenalder. Tradisjoner er viktige å holde på, og som vil komme til å gå i arv videre.

Vi hadde nissen på besøk i stuen, til fryd og gammen for de høyst oppspilte gullene. Heldigvis rev de ikke av skjegget som de hadde planer om!

Så kom den store grand finale: Gavene skulle pakkes opp, så her var det bare å holde godt på hatten!
Vrakrester av pakkebånd og gavepapir virvlet rundt i alle himmelretninger, og jeg måtte jammen jobbe raskt for å ta unna hordene med rot. Men barna var fornøyde, noe som gjorde det hele verdt det.

Denne jula ga ikke Remy og jeg gaver til hverandre, da vi bruker store summer ellers på ting som vi begge har glede av utover året.
Vi elsker hverandre og setter umåtelig pris på det vi har sammen. Nemlig oss og barna.

Når vi snakker om gaver så er jeg opptatt av at f.eks julen ikke skal være en tid hvor vi må berike oss. Gaver gitt med mening og fra hjertet står høyt i kurs hos meg, noe dette kruset er et eksempel på. Den fikk jeg av ei venninne som har kommet inn i mitt liv for ca 1 år siden gjennom regn, storm og solskinn. Tilfeldighetene førte oss sammen, i tillegg til at vi begge er noen råskinn som kan le i den retningen hvor stormen buldrer. Vi står fjellstøtt, og bygger på små og store drømmer.

Kruset ga hun til meg sammen med ordene om at jeg er det som står på koppen. Jeg kjenner henne godt nok til å vite at ordene er ekte, så hver gang jeg bruker kruset skal jeg ta til meg setningen om at jeg er fantastisk, også sett med andres øyne.

Tusen hjertelig takk for gaven, fine gode deg♥

Flere kopper.

Hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til å samle på mummikopper. Men nå har det altså skjedd! For 3 år siden hadde jeg ikke kunnet sett for meg dette, men litt etter litt snek det seg inn en og annen kopp i skapet. Og alle disse har jeg fått i gave, som nå bare har banet vei for tanken om å anskaffe flere!

Her har jeg tatt turen innom «Den gode smak» som er en gourmetbutikk og café i Molde.
Jeg var på jakt etter noen gode tesorter å fylle opp skapet med, og gjerne av den sunne sorten.

En av de ansatte der skyter inn at all te generelt er sunt, og guider meg gjennom det store utvalget med luksuriøse teblandinger.

«Strawberry champagne», «grønn te orange cookies» og «winter berries» ble smakene som ble med hjem. Så nå gleder jeg meg til mye te kos utover vinteren!

Med meg fikk jeg en bryggeguide, basert på de ulike sortene med te som finnes.
Både hvit og grønn te skal være av de sunneste og mest helsebringende å få tak i!
De er fulle av antioksidanter og mineraler som er meget gunstig for helsen (og som dessuten er kjent for å gi fin hud).

Mange fridager i julen har også fått meg til å reflektere over ting, som f.eks hvordan jeg har det inni meg.
For i en hektisk hverdag har man lett for glemme seg selv. Du må sette alt annet foran og prioritere andre først, og i siste rekke kommer du.
En indre oppussing måtte til kjente jeg, noe som har blitt utsatt altfor lenge. Jeg trengte nøkler for å komme meg videre framfor å kjøre i det samme sporet.

Spørsmålet var bare hvem som skulle få oppdraget med å hjelpe meg. Jeg ville nemlig ikke legge dette i hendene til hvem som helst..

Heldigvis har jeg nå plukket meg ut to personer. Den ene av dem har jeg blitt presentert for i et selskap som vi begge var i. Hun hadde da fått sett og opplevd meg i sin helhet, og kunne forhåpentligvis veilede meg på mye når timen skulle finne sted.
Den andre coachen jeg ønsker å snakke med tilhører samme krets, og som jeg gleder meg til å koble inn i prosjektet etterhvert.

Hope Jensen er en profesjonell coach fra Bergen, og viden kjent for sin dyktighet. Intuisjonen min sa at jeg skulle velge henne.
Da jeg kontaktet Hope fikk jeg time raskt, og som skulle skje bak pc skjermen i mitt eget hus. Helt perfekt, når man var stuck med sykdom og ikke kunne dra noen steder!

Så kom endelig dagen hvor vi skulle ha en samtale. Jeg har lenge vært fanget i et tankemønster som ikke har gagnet meg positivt, og jaktet på løsninger som gjør at jeg ikke tapper meg for energi. Det var mange ting jeg ønsket å lære, gjennom teknikker og tankeeksperiment. Og det var helt utrolig hvilke nye kunnskaper jeg fikk her, og ikke minst hva jeg lærte om meg selv.
Det var en givende og interresant opplevelse, som jeg også tror vil styrke meg. Allerede nå ser jeg ting fra et helt annet perspektiv, og med nye øyne. Så jeg kommer til å booke flere timer med henne fremover, til jeg føler at jeg er helt i mål. Dette er den beste investeringen til seg selv! ♥

Tilbake til jobb og hverdag. Og hardt var det..

Julen er pakket bort, og nå skal man starte på ny frisk. Men godt var det jo også med hverdag og rutiner igjen, så man kommer seg ut av dvalemodus. Og trivelig er det å få møtt sine kollegaer og venner igjen! 🙂

Et nytt og spennende år er i vente, som jeg også anser som et forandringens år for min del. Om ting går min vei, vil mye bli bra!
Det skal bli et år hvor jeg satser mer på karriere, solide vennskap, familie, drømmer og eventyr. Og gjett om jeg gleder meg! ♥

                     Klem fra Trine

• Følg meg gjerne på Instagram:

trinenygardsvoll

Nå har det vært et lite opphold, da jeg har hatt litt «rusk i maskineriet».
En forkjølelse kom snikende innpå, hvor viruset tilslutt satte seg på stemmebåndet. Og stemmen er et av de viktigste verktøyene jeg har i en jobb som barnehageansatt, mor og skravlebøtte. Det var så frustrerende og hemmende!
Jeg startet sporenstreks med div. hestekurer, i håp om å redde stemmen så raskt som mulig. Den kjente konditoren Pascal Dupuy, skulle nemlig snart ankomme Molde for å holde «pop-up» butikk. Og den var jeg nødt til å komme meg med på!
Og frisk ble jeg heldigvis. Så da var det bare å hive på seg alpelua og sette kursen mot destinasjonen «Fole Godt». Oui!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Kristin Heggdal og selveste Pascal.
Kristin er eier, daglig leder og grunnlegger av «Fole Godt», som er et lokalt håndverksbakeri og cafè i sentrum av Molde. Pascal er en profilert, prisbelønt og kjent konditor fra Frankrike. Han driver i dag flere konditorier i Oslo, hvor han selger sine spiselige mesterverk.

Jeg hadde på forhånd klarert med Kristin og Pascal om at jeg skulle ta turen innom, samt hente inn tillatelse til fotografering o.l. Så nå gledet jeg meg skikkelig!

Her ligger Pascals berømte og iøynefallende signatur kaker.

Køen startet allerede på utsiden av cafèn, og lokalet var fylt opp til randen av kjøpelystne gjester.
Selv har jeg lenge drømt om å få en ekte smaksopplevelse fra Pascal’s konditori, da jeg i årevis har latt meg friste av bilder i sosiale medier av de søte fristelsene. Og hvem var denne kunstneriske mannen bak alt dette?
Det skulle jeg nå finne ut av!

Godsakene ble raskt revet ut av disken, og jeg hadde alt blinket meg ut et kakestykke som jeg skulle nyte til kaffen senere.
Det var et yrende liv og betjeningen hadde hendene fulle med å gi den beste service til de mange frammøtte gjestene.

Bordene var linet opp med sjokoladedrøm etter sjokoladedrøm..
Pascal hastet både hit og dit for å fylle på varene. Den store etterspørselen måtte dekkes opp, og det går unna som varmt hvetebrød.

 De fargerike kaken var et flott syn og svært populære.

«Hei, står du her og smiler?»

Pascal får etterhvert øye på meg og kommer bort for en liten prat. Og ja, hvem blir ikke glad over å være i et rom full av sjokolade!
Han forteller at han utdannet seg til konditor i Frankrike, og at det er mye jobb i dette yrket.
Jeg nevner at jeg tidligere har vært på en opplevelsestur i Paris, og at det frister med en ny reise til den vakre verdensbyen. På spørsmål om hva han selger mest av fra sine produkter, svarer han kjapt MACARON!
Men at det også går mye av fruktkaramell og julekonfekt.

Pascal haster videre for å hjelpe kundene, og jeg finner meg et bord lengre inne i lokalet. Der bestiller jeg meg en kaffe latte, og kakene måtte jeg selvsagt teste ut.
Og noe så smaksrikt har jeg aldri vært borti før! En kremaktig, fyldig og god sjokoladesmak fylte munnen, og jeg nøt stemningen og de rustikke omgivelsene. Magnifique er ordet!
Det summet i prat og flere andre så også ut til å kose seg denne ettermiddagen.

Remy og barna ordnet seg softis. Veldig fornøyde var de over å få spise macaron kakene som var i ulike farger og smaker.

Jeg vender tilbake til kakedisken og snakker med Kristin. Hun spør om jeg har kost meg og hatt det kjekt. Noe jeg absolutt har gjort.

Kristin sier at det er stort å få besøk av Pascal, og veldig bra for Molde. Det er gøy når spennende mennesker kommer til byen og skaper litt liv. Jeg merker at den hyggelige og blide franskmannen lager god stemning inne på Fole Godt. Og han tar seg tid til å hjelpe alle rundt seg. 

Jeg plukker med meg noen av hans mest populære sjokolader, og fyller posen. Må virkelig berømme de ansatte på Fole Godt, som jobbet så hardt for å ta unna den store kundestrømmen. Og det hele 3 dager til ende.

De har vært så flinke!

Her var fangsten!

Vi gledet oss til å teste ut dette. Men må innrømme at jeg var litt flau over å spise en så dyr sjokolade. Snakket med søstrene mine på videochat, som sier seg mer enn fornøyde nok med Twistposen.
Men sjokoladen var god på en annerledes måte. Det var brukt en del ulike sitrus smaker fra fjerne strøk, og den håndlagde julekonfekten hintet av jul. NAM!

Nå har julesnøen kommet, og skapte med dette litt utfordrende kjøreforhold.
Selv slet jeg med å komme meg opp bakken til jobben, og ble et komisk skue der jeg forsøkte å karre bilen opp. Det så ut som at jeg kjørte slalom, der jeg spant opp slaps og gjørme i alle himmelretninger!
Men vinter og snø er ikke bare trøbbel, snømåking og fandens oldemor. Det er og en tid for morsomme aktiviteter. Det er umulig å ikke ha det gøy!

Jeg elsker det vakre vinterlyset.
Luften er skarp av frost, men de nydelige fargene som utspiller seg på himmelen gir så mye glede.

Tid for JULEVASK!

Gulv og vegger tas etappevis før julen ringer inn.  Jeg innrømmer at stresshormonene har begynt å ta seg opp, men det er her en bare må lære seg å «skynde seg sakte». Vi dras mellom jobb og hjemlige plikter, pluss mye annet. Men det viktigste er at vi prøver å skape gode dager, og glede oss over juleaktivitetene. Mange blir syke nå, og da er det viktig å huske på at det blir jul uansett hva man rekker og ikke. Senk kravene og skuldrene. Husk også å puste.

Kakemann produksjon!
Dette er den mest populære kaken i huset, og en hit hvert eneste år. Jeg bakte en haug her i forbindelse med Nora sin juleavslutning i handballklubben.
Tror jeg må gå til storproduksjon, da barna nå har spist opp rubb og stubb. Men tror jeg med fordel kan gjemme dette vekk neste gang, så vi har noe igjen til jul. Og fryser du ned kakene, så blir de ekstra myke og gode ved opptining!
Vi skal også bake pepperkaker og risboller. Kanskje rekker jeg også å lage hjemmelaget marsipan konfekt?

Det er mange gaver å pakke, og ei tid som knapt strekker til. Men jeg elsker det!
Det beste med julen er den gleden du kan gi/gjøre for andre. Å se andre bli glade synes jeg er mer enn nok, og fyller meg med glede.

Oscar sitter ofte her og holder utkikk. Når han er ute så elsker han å bykse rundt i snøen!

Ta vare på på hver en vinterdag, og gjør det til en varm opplevelse🤍

♥Følg meg gjerne på Instagram hvor jeg heter: «trinenygardsvoll»

Klem fra Trine♥

Dagene har flydd avgårde og bydd på både glede, travelhet og sykdommer på alle mann. Det er nemlig en tid for forkjølelse og en haug med gjøremål. Men jeg sier som jeg alltid gjør hver bidige november, at jeg håper vi blir ferdige med disse rundene før desember. For jula er hellig for meg, og så viktig å kunne nyte. Å ligge helt utslått, dårlig og tiltaksløs er den desidert største skrekken. For jeg elsker å skape julemagi i hjemmet og glede barna. Jeg stiller med mat og stæsj, og gubben figurerer som nisse.
Men det blir jul uansett, om vi blir syke eller ei.
og vi har heldigvis litt tid på oss ennå til å ordne, styre og stelle fram til den 24..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Klar for take off!

Her har jeg gjort meg klar til å hive meg med på damenes aften. Og det spesielle her er at jeg skulle dra alene. Ubehaget var absolutt til å ta og føle på, men likevel en viktig del av selvutviklings prosjektet mitt. Nemlig det å takle å kunne være alene og eksponert i store sosiale sammenkomster.

Vel framme på bygdehuset Vonheim i Malmefjorden kommer jeg. Nøyaktig 14 min forsinket, og til en sprekkferdig parkeringsplass, selvfølgelig.
Og med bilen plassert halvveis uti grøften, løste jeg biffen på lite flatterende vis..
Jeg tråkker så vei mot dørene og betaler i inngangen. Deretter går jeg rett inn i det som kan se ut som et stort opptog med mannekenger, klare for å manøvrere catwalken.
Jeg skviser meg forbi og ut i en fullsatt sal. Alt av bord og stoler var til min store forskrekkelse kapret..

Jeg slår ut med armene og spinner rundt meg selv. Noen hyggelige damer kommer til unnsetning og laget plass til meg i et hjørne. Der sitter vi. Kaffekoppene fylles, og vi sikrer oss noen kaker fra et langstrakt bord. Flere skal visst ha trodd at jeg var en del av oppvisningen der jeg trampet inn i lokalet. I såfall må jeg ha sett ut som en meget malplassert og rådvill en, på desperat jakt etter en stol å dumpe ræva på. Min entré ble ikke akkurat skånet for blikk, hvor jeg ønsket som mest å være liten og diskré. Tanken var kvelende.

Men antrekket mitt høstet skryt, og kaffen skjøt etterhvert fart på humøret. Nervene var døde og blygselen en saga blott. Loddblokkene gikk flittig rundt, og vårt bord satset godt. Vi skulle vinne!

Masse flotte antrekk som ble vist fra de lokale klesbutikkene. Det var alt fra turtøy til jul- og festantrekk. Veldig fin stemning!
På avslutningen stilte alle seg opp til fortjent applaus.
Å dra alene var ikke så verst likevel. Jeg kom jo i prat med både kjente og ukjente. Alt i alt ble det en ganske så hyggelig aften.

Her er jeg hos Salong Wi-To.

Håret skal skjemmes bort til de grader! Og  personen som fikk oppdraget, var Klaudia Sobolewska. Hun kommer fra Polen, og jobber som frisør på Salong Wi-To i Elnesvågen.

Hun spør om jeg ønsker noe drikke, og jeg nevner at jeg er trett og kan ta noe som pigger meg opp. Og ut kommer hun med den fineste kaffeservering!
Håret stripes, vaskes, kures, klippes og styles. Registrerer at hun er nøye og teknisk flink.Jeg  slapper av og bare nyter..

Den detaljerte og gode jobben som utføres, skal også vise seg å gi resultater. Jeg var spent!

Veldig fornøyd med resultatet!

Det ble lekkert og bra.

Håret har fått et rikt fargespill med stripene, og nytt liv med klipp. Her stylet opp med nydelige krøller. Et nydelig arbeid utført av dyktige Klaudia!

Jeg er i overkant opptatt av god hårpleie, og forsøker å ta vare på lokkene. Det er også viktig å stresse ned og få nok søvn i en hektisk hverdag. Jeg tar hårvitaminer, kurer, samt tilfører hårolje og serum i lengdene. Det er vinter og kaldt nå, som virker uttørrende på håret.

Noen ting plukket jeg med meg etter behandlingen. Det er viktig for meg å støtte frisører og deres ekspertise, gjennom å handle fra salongens anbefalte produkter. Å spørre frisører om hva de anbefaler for deretter å handle det inn over nett, synes jeg ikke noe om. De har nemlig jobbet hardt for sin utdanning og for all den ekspertise og kunnskap de besitter. Dette er deres levebrød, og et yrke de er stolte av.

 Ny arbeidsdag!

Jeg har for tiden begynt i en ny jobb.
Nye flotte kollegaer har jeg fått, og mottakelsen har vært så varm og fin. Har troen på at jeg vil trives og utvikle meg godt.

Kan takke min forrige arbeidsplass for at jeg har gått i så god lære, og høstet mye viktig kunnskap som kommer godt med på veien videre. Det er jeg evig takknemlig for.
Fremtiden ser både lys og spennende ut med nye muligheter!

Nå er kulden kommet, og vi samler oss rundt bålpannen.

Å ta middagen og desserten ute sparer både kjøkkenet for rot, og ho mor for krefter;)

En fin måte å tilbringe tid med familien på!

Min bedre halvdel klinker til, og ber meg brette fram skinka så han får «svimerket» det!
Jaja, man får ikke mer moro enn man gjør det til selv. Og i vårt hjem er det mye humor og latter. Det er vår oppskrift på å takle mørketid, i tillegg til dager som kjennes tung og utfordrende.

Følg meg gjerne på Instagram for å få et innblikk i min hverdag♥

→ Instagram: trinenygardsvoll

        Trine♥