Ansvarlig for egen lykke

I hverdagen blir vi fort pakket inn i stress, negativitet og utfordringer. Det er da vi virkelig får satt lykkefølelsen på prøve, for det er nemlig en kunst å bevare seg selv opp i alt som skjer rundt oss.
Ingen blir skånet for negative opplevelser, dårlig vær, sykdom, kritikk osv. Man kan føle seg både dratt ned og tappet for energi, fordi man er så mottakelig for ytre faktorer man ikke rår over..
Etter lang lang tid har jeg endelig knekt koden for hvordan jeg kan bevare meg selv og min egen lykke!

Første steg ut er å bli glad i seg selv.
På vår ferd i livet vil vi alle få oppleve å bli både elsket og hatet, uavhengig av hvem du er, hva du gjør, det du liker osv.

Både kongelige så vel som mannen i gata opplever dette så og si daglig.
Men samme hva andre måtte mene og synes, så er DU den beste støttespilleren i ditt liv.
Vær lojal og tro mot deg selv, der andre svikter.
Bli glad i det som definerer ditt unike deg.
Måten du snakker på, stemmen din, klesstilen din og vanene dine. Elsk dette!
Ei dine særtrekk og rariteter. Gi deg selv aksept og tilgivelse for feiltrinn(så sant innenfor rimelighetens grenser..). Du lærer av dem og gjør så godt du kan. Noe mer kan ikke andre kreve av deg. Skulle noen likevel klage på at du så mye som «puster i luften», sier det altså et og annet om dem..

Som tidligere nevnt er ikke negativitet akkurat et sunnhetstegn. Folk som er slik påvirker  mennesker rundt seg, som på sikt kan gjøre andre syke.

Vi kan ikke alltid stoppe slike, men man kan lære seg mentale knep for å blokkere ut andres dårlige issues.
For min del er jeg selv er ansvarlig for hvordan jeg ønsker å framstå. Man kan velge å heve kvaliteten, eller senke den. Og med vissheten om at jeg har levert til forventningene, gir det meg en form for lykke. Og med den innstillingen kommer det negative rundt meg til kort. Bryr meg nemlig bare om det jeg presterer, i form av ord og handlinger. Så får resten bare være. Her vies det ingen plass til pessimisme og negativitet. Det låter nemlig unyttig og lite produktivt i mine ører..

 

Tid og ro til å være i sin egen lille boble er en «life saver».
Hjemmet er det perfekte sted når man trenger litt space fra hverdagen, og energipåfyll!

 

Jeg jobber mye med kreativitet, og høster hele tiden inspirasjon fra både andre og i dypet av meg selv. Viktig er det å se til mennesker som gjør en forskjell, for der kan man hente mye positivt å berike hverdagen med og livet forøvrig.
Det gir meg enormt med glede!

 

Pass på å forsette den gode jobben med å skape din egen lykke. Gjør ting du liker!
Å løpe i hamsterhjulet gjør ikke underverker for lykkefølelsen.
Spesielt ikke når hverdagen kun består av jobb, barn og alskens forpliktelser.
Det er så viktig å unne seg litt pusterom, få pleid vennskap og dyrke hobbyer. Hva enn det måtte være, fra smått til stort. Det viktigste er at du kjenner at det gir deg noe, som økt livsglede og lykke.

Er vi kvinner flinke nok til å støtte hverandre?

Jeg har reflektert litt over dette.

Vi står overfor et samfunn hvor vi alle skal dra lasset sammen, i tykt og tynt.

Det er en evig konkurranse og en kamp for tilværelsen. For vi vil alle sikre oss et liv hvor man har alt man trenger, og har det godt.
Vi skal få utfordret oss fra den spede start og videre på ferden oppover. Det er da man kan komme over erfaringer som former oss og de verdiene vi velger kjøre.
Noen må kvinne seg opp, mens andre spisser albuene. Det er da man skal spørre seg om hvordan man behandler sine medsøstre.
Hvor langt er man villig til å gå for å oppnå de store drømmene, og til hvilken pris?
Tråkker du over tær og kaster andre under bussen for å redde eget skinn? Alt dette for å kunne stå i glansen og beholde hele «kaken» selv?
Eller ser du dine medsøstre, anerkjenner dem og støtter deres kamp i livet?
Er vi flinke nok til å unne hverandre suksess uten å føle på misunnelse, samt akseptere at vi alle er unike og vidt forskjellige individer?

Det vil alltid finnes noen som er flinkere enn andre. Alle har mer eller mindre av noe. Men samme hva du har eller ikke har, skal det ikke utgjøre noe på din verdi.
Jeg er fullt opplyst om at det i dag finnes mennesker som setter en anslått verdivurdering i pannen på andre, i lys av de mest utroligste ting!
Jeg blir kjempeforbannet over å se dette, for jeg vet at ikke alle «merkevarer» nødvendigvis er av de beste..
Har man først fått en lav verdi, er det ikke til å stikke under en stol at man gjerne «dyttes» av veien. Vi dømmer ofte bokomslaget før vi satser på å bla dypere..

 

Har tatt en prat med en av mine flotte medsøstre, som fortalte meg dette. Hun skulle senere i sitt voksne liv møte en kvinne som ga henne en sjanse. Og den tok hun vare på, i form av å vise hva hun var god for!
Det skremmer meg når jeg tenker over hva hun kunne ha gått glipp av, om ikke denne sterke kvinnen strakte ut en hånd til henne. Da hadde hun ikke blomstret og fått den selvtilliten som lå gjemt i dypet. I dag er hun en kjemperessurs, med høy anseelse. Den prislappen hun tidligere fikk utdelt, ble slått fullstendig til skamme!

Sterke kvinner skaper sterke medsøstre. Og sammen kan vi stå, støttende og inkluderende i felleskapet. Er ikke det en fin tanke, så vet ikke jeg.
Fordelene vil helt klart være mange, og ulempene færre.

Vi kvinner burde ha selvtillit, noe man absolutt viser gjennom å løfte andre.
Du er da med på å skape flere sterke kvinner til samfunnet. Det er både positivt og skapende, noe vi alle tjener på. For vi kommer alle med skjulte evner og kvaliteter.
Alle har vi noe å bidra med, og er viktige.