Yeah!
Da var jeg endelig ferdig med 3 eksamener, og kan med dette krysse av et langt og krevende skoleår i bachelor utdanningen min. Det har vært både lærerikt og slitsomt, men betalt seg godt gjennom jobb og personlig utvikling.
Merker at jeg har blitt mye tøffere, og flinkere innen lederskap. Men viktigst av alt er å lære seg evnen til å lede seg selv. Det å kunne se menneskene rundt seg og ta godt vare på dem, handler nettopp mye om ledelse.
Har også tenkt på voksen mobbing som vi har altfor mye av i dagens samfunn, at det er noe jeg absolutt tar sterk avstand fra. Tidlige tegn og røde flagg er noe enhver bør merke seg, beskytte seg mot og fordømme.
På min vakt skal alle kjenne seg verdsatte og viktige. Og de skal vite at den innsatsen de gjør er verdifull. Vi lærer og feiler hele veien på godt og vondt, noe det bør være takhøyde for. Alle bidrar vi på hvert vårt vis, og sammen utgjør vi det berømmelige puslespillet. Vi kan ikke mangle noen. For å få ned sykefravær på norske arbeidsplasser er vi avhengige av et sterkt og godt lederskap. Vi trenger modige og rettferdige mennesker som tør å smelle knyttneven i bordet.

Utover mine refleksjoner og parkerte skolebøker, har det vært noen spinnville dager på jobb. Vi har holdt på med et stort teateroppsett med både manus, sang, dans og kulisser. Det er også hyret inn et eget lite orkester for å gi teaterstykket litt levende musikk. Fra skolen sin side har eksamenskjøret slått meg helt i bakken. Prioriterer derfor mye hvile når jeg kan, og har vært en del borte fra SoMe. Fordi jeg har følt meg som ei vridd tue..

Det har vært sommeravslutning for Kasper min, som skal bli skolegutt til høsten! Og alle foreldre måtte trå til og smelle i hop ei kake eller to for barnehagen.
Dagen i forkant bestemte jeg meg for å kjøre salt karamell brownie. Kaken ble som den ble, og fryktet den ville bli tidenes katastrofe innslag på kakebordet! Måtte sloss med kakespaden for å få det over i kakebeholderen, så klissete og mykt som det ble..
Neste dag leverte jeg den ifra meg i barnehagen, forsinket som alltid. Kom jo direkte fra jobb..
Hentet meg to pølser fra grillen som var satt opp for anledningen. Det gikk ned på høykant, før jeg satte kursen mot kakebordet.
Det var da jeg måpende oppdaget noe. Kaken min var vekk!!
Det gikk knapt en halvtime, og der lå smulene😅😂🙈 Kunne virkelig ikke tro dette, og måtte oppriktig le..

Istedenfor å smake på sin «egen medisin», plukket jeg med meg andre gode kakestykker på pappfatet. Så returnerte jeg til klappstolen sammen med Remy. Da kom det plutselig ei dame som stilte seg opp foran oss. Så spurte hun rett ut i en bestemt tone, om det var jeg som hadde laget karamellkaken. Hun lurte også på hva jeg hadde gjort med den.

Da stivnet jeg til, og svarte i forskrekkelse:
«Ja, jo du skjønner. Den ble laget slik og slik, og jeg fulgte bare oppskriften. Brukte kùn to klyper salt..osv». Så ventet jeg på reaksjonen. Kom jeg til å få en overhøvling nå, tenkte jeg 🙈

Men da svarte hun at dette var noe jeg måtte fortsette med. Kaken var steike god. Så gikk hun og sluttet seg til resten av gjestene.

Puuh, krise avverget!
Men undrer meg fremdeles.. Hvordan kunne en kake som nesten så ihjelbokset ut, bli så ettertraktet?

Etter en lang og varm periode kunne jeg ikke elsket regnet mer enn nå!
Både husarbeid og annet forefallende blir litt lettere å få unna, og man slipper den dårlige samvittigheten over å ikke være ute mens det er sol.
Regnet gjør uansett godt for hagen, som har lidd under varmeperioden. Luften blir også friskere.

Herregud, tenk at dette faktisk skjer!
Jeg skal holde et trommebyggerkurs sammen med selveste Jim Flatjord, og i eget hjem!
At jeg skal gjøre diverse samarbeid har jeg alltid visst innerst inne. Men hvem som kommer til meg er sjeldent tilfeldig. Noen ganger ligger det bare i kortene, også når man minst ventet det.
Hadde jeg spolt tiden tilbake noen år, ville jeg aldri trodd dette. At jeg kom til å ta et så stort steg, og komme så innmari ut av komfortsonen!
Jim møtte jeg i fjor når jeg var i krystallbutikken «Cathrines Alternativ».Der var han og lagde trommer, hvor vi da kom litt i snakk med hverandre. Sønnen min var med meg og ville prøve å tromme litt. Det var da jeg la merke til hvor tålmodig og flink Jim var. Men et samarbeid var ikke i tankene mine da, noe som skulle endre seg senere.
Nei, tenker dette kommer til å bli veldig gøy, og noen har meldt seg på kurset vårt allerede😍 Gleder meg til å fylle huset med magiske mennesker! Som spirituell person er jeg åpen og nysgjerrig av meg. Og en selvlaget urtromme har jeg alltid hatt lyst til å realisere. Det er bare noe helt spesielt og eget over det.
Blir kurset vellykket, ser jeg ikke bort ifra at flere ting vil skje i fremtiden. Alt handler i grunn om å møte på de rette menneskene, hvor muligheter kan blomstre.