Da tok vi den langstrakte turen fra Tornes til Oslo, med “hytta på hjul”, for noen etterlengtede dager i total frihet. En flukt fra hverdagen og det vante. Det spiller ingen rolle hvor mange timer veien dit måtte ta, for jeg elsker selve reisen. Den følelsen av å komme seg bort, og oppleve noe nytt og spennende. Ja mulighetene er mange!
Det fine med å reise rundt, er at du får distansert deg fra stress og tømt hodet for tanker. Hverdagskabalen vil jeg ikke vite av! Jeg nyter alt som skjer rundt meg, og får også tid til å reflektere over ting, samt hente ny giv.
Jeg treffer også mennesker som inspirerer og tilfører livet det lille ekstra. Noen forteller gjerne sine historier, på godt og vondt. Men felles for dem alle er den tilliten de utviser. For meg er dette større enn noe annet. De legger praktisk talt sitt hjerte i dine hender, og som skal håndteres med stor varsomhet. Slike mennesker er modige, sterke og vakre. De er formet av livet som deg og meg.
Jeg lærer også noe av dem. Nemlig viktigheten av å stå opp for seg selv.
Jeg skulle også treffe en slektning av meg i Stavern, som var den store attraksjonen med turen. Jeg hadde nemlig aldri møtt personen før..
Besøket var både koselig og givende. Det var også fint å få noen gode råd med seg, som jeg ser på som viktige gaver for livet.
At vi kommer til å sees flere ganger er jeg helt sikker på.
Det er helt essensielt å finne ro og trygghet i hverdagen for å ha det bra.
Du bør gjøre mer av de tingene som gjør deg glad, og gi blaffen i hva andre tenker. For din lykke er aller viktigst!
Hvis du ønsker å kite på sjøen, selge huset og flytte på landet, bo på et småbruk eller gjøre noe annet «sprøtt», så GO FOR IT!
Jeg har aldri vært helt A4 og har alltid strukket meg etter mine drømmer. Gjort det jeg innerst inne har følt og ønsket..
Og det blir du lykkeligere av. Du kan selvsagt oppleve å få en og annen bemerkning, rettet mot dine livsvalg. Men slike stemmer er ikke livets fasit. Du skal KUN leve ut dine drømmer og ikke andres. Velg det som er riktig for nettopp deg.
For bare 8 måneder siden bestemte jeg meg for å bli blogger. Jeg gikk da fra en helt anonym tilværelse, til en mer åpen en.
Det var litt skremmende og grensesprengende i starten, men jeg har nå begynt å blitt mer vant til det.
Tilbakemeldingene jeg har fått har gått over all forventning. Det varmer også å høre at mitt blogg arbeid er givende for andre å lese. Det vil derfor bli et stort satsingsområde fremover, fordi jeg elsker det.
Jeg er veldig takknemlig overfor de personene som har tatt sjansen på å møte meg, og gjort ting for å hjelpe. Det forteller meg at jeg blir tatt på alvor, i tillegg til inkluderings følelsen man får av dette. Det er et eventyr, noe jeg vil at min personlige reise skal være.
Med meg på turen hadde jeg min fine lille flokk. Hovedstaden har bydd på mange inntrykk på våre små. Spennende er det, og lærerikt.
Her er vi på Slottsplassen. Barna syntes det var spennende å se at det var bevoktet av gardister.
Her er regnbuebenkene i Oslo.
For en tid siden ble benkene utsatt for hærværk, noe som rystet meg.. Gleden var derfor stor over å kunne se med egne øyne at de var på plass igjen. Hele, fine.. og i bruk<3
På Bogstad camping hadde vi vår base. Og katten bår Estelle var med oss.
Skal innrømme at det var rart å ha en katt i bånd!
Men heller det framfor å miste henne..
Vi hadde også en tur innom Hunderfossen familiepark, for litt etterlengtet moro!
Været var kanskje ikke av det beste, men køene var mindre og karusellturene mange.
Når man legger ut på langturer, er strikketøy et MUST HAVE i vesken!
Endelig hjemme!
Og vi har skaffet oss nok en maincoon katt.
Det lille nøstet har smeltet våre hjerter, til tross for sine herjinger i huset. Han har fått ho mor litt sinna noen ganger, for knuste pyntegjenstander. Men litt katastrofe får vi tåle;)
Klem fra Trine