trinenygardsvoll

Nå har vi hatt mange fantastiske og solrike dager i det siste, og jeg har forsøkt å nyte det til det fulle. På slutten av arbeidsdagene pakket jeg og barna sekken, og tok middagen/kveldsmaten på stranda. Badet har vi også gjort, vel vitende om at dette kan bli de siste før høsten setter inn for fulle seil. Da blir det mye vær og dårlig med kjoler og lekre skotøy..

Det er så viktig å leve i nuet, og gjøre noe annerledes for seg og sine i blant.

Disse strand opplevelsene vil jeg komme til å leve lenge på, når kulden og mørket henger over oss. Da har vi mange fine øyeblikk å se tilbake til fra lykkekontoen.
Utrolig takknemlig over å ha tilgang til slike naturperler her lokalt. Og alt er bare et steinkast unna!

Nora har endelig fått oppfylt drømmen om å få bli en havfrue, her i skjønn forening med havbruset.

Bror og søster på krabbefiske.

Å ta med barna på eventyr i hverdagen, er en utrolig viktig ting å gjøre. Og gleden er ofte størst over de enkleste ting, og helt gratis!

Det begynner å bli kaldere i luften, og naturen viser seg snart med sitt fargespill.
Det regner også mye, og vi stålsetter oss over de kommende grå dagene. Vi skal bli våte, kalde og få et hår stylet av alskens rufsevær.
En forkjølelse eller to vil rive oss godt i nesen, og vi stabler oss på beina med stø kurs mot apotekene. Fy søren, dette ser jeg ikke fram til!
Vi må ta ekstra godt vare på oss selv nå, hvor vi ivaretar både kropp og psyke.
Sørge for tilstrekkelig med søvn og hvile, ruste opp vitaminlagrene og hoppe inn i tykke ulllester.
Hver kveld kryper jeg inn i pleddet på sofaen, og varmer meg på gode samtaler og en kopp med kakao eller urte-te. Sjokoladeforbruket har også tatt seg kraftig opp, noe som er ganske normalt for meg. På denne tiden av året begynner nemlig det tøffe klimaet å kreve mer og mer av kroppen energimessig..
Så det skal vi bare hive innpå med god samvittighet🤎 For sjokolade er faktisk sundt i moderate mengder, og gjør også godt for humøret når regnet trommer på taket.

Kanskje tenker vi mer i høst, og kjenner litt ekstra på følelsene.
Vi blir jo tunge i kropp og sinn etterhvert som vi går mot frost og mørkere dager..
Ja da er det viktig å være ekstra god mot seg selv, og gjerne også med de rundt deg. Har du mye positiv og god energi, så må du passe på å gi noe av det til de som kunne trenge litt ekstra varme. Se dine medmennesker.

Jeg er født i kulde og har vokst opp under nordlyset i Narvik. Lyspunktet på vinteren var det neongrønne nordlyset, de glitrende stjernene og det gode samholdet.
Vi har ikke så mye nordlys her hvor vi bor i Hustadvika, men vi nyter til nøds himmelens stjernedryss mens vi fyrer opp i bålpannen.
Det er så viktig å finne sine gleder i hverdagen, og alle årstider har sin sjarm.

Nå har jeg vært gressenke i en hel måned, da kjæresten min Remy har vært på brannskole i Fjelldalen i nord. Når han er ferdig med alle sine kurs,kan han jobbe som innsatsleder i brannvesenet. Dette har vært et mål for han lenge, og nå er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse!
Jeg har vært alene med våre to barn i tillegg til full jobb. Man kan trygt si at det har vært nok å gjøre på, og jeg har følt meg både tygd og utspyttet 100 ganger!
Men det har gått veldig bra, og jeg er godt fornøyd med å ha taklet rollen godt.
Nå ser jeg bare fram til å få gubben hjem slik at jeg får litt etterlengtet avlastning, og kanskje litt ekstra søvn i helgene.

Dette går det mye av på jobb.
Den lilla varianten er også en favoritt!
For å få en meget bra morgen, er lykken stor over å nyte en iskaffe.

Og dette redder ettermiddag/kvelden etter en hektisk dag.

Går for tiden med så mye i mine tanker. Det dreier seg om alt fra spennende ideer, til jobb og annet hverdagslig forefallende.
Jeg gleder meg sykt mye til å sette ideer ut i praksis, og gjøre spennende ting!
Og hva jobb angår er det godt mulig jeg må sette meg på skolebenken om ikke lenge. Jeg jobber som vikar i barnehage, men oppfordres til å ta fagbrevet som barne og ungdomsarbeider. Det ligger derfor an til å bli hektisk framover, når både Remy og jeg skal gå på skole for å bli sertifiserte i våre yrker. Og vi skal lykkes med dette og jobbe hardt.

Continue reading “Bevisste relasjoner og gjenoppbygging”

Dagene på miniblogg.no er snart talte, så dette blir dessverre mitt siste blogg innlegg.. 

Har søkt om å få bli med videre til blogg.no, så får vi se hva som skjer og bare håpe på det beste. Og går det ikke veien så vil jeg finne andre måter å blogge på.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Tusen takk til alle som har fulgt meg her inne! Det betyr så mye for meg<3

Dere er hjertelig velkommen til å følge meg videre på Instagram 🙂 Der heter jeg: «trinenygardsvoll». 
Kanskje blir jeg kjent med noen av dere der?

Ønsker dere alle fantastiske mennesker all lykke til videre med små og store drømmer!

Klem fra Trine

Jeg har vært på besøk hos «Cathrines Alternativ» som er en krystallbutikk på Hjelset, i Molde kommune. 
 Stedet er viden kjent og har endelig nådd fram til meg via bekjentskaper. Dette MÅTTE jeg bare undersøke nærmere! 
Hvilke skatter skjulte seg innenfor dørene tro? 
 

I det jeg kom inn i butikken kjente jeg straks at det var mye energi i rommet, og var derfor ikke i tvil om at mye spennende lå og ventet!  

Jeg ble tatt vel i mot av ei blid og smilende dame. Cathrine Myrland er eier og driver av stedet. Hun er også healer, blogger og forfatter med sine bøker «Healer over natten» og «Flukten fra livet-og veien tilbake».  
Hun er aktiv i sosiale medier og holder av og til på med kurs, workshop o.l.

Hun er travelt opptatt med å hjelpe og veilede sine kunder som er i butikken, og innimellom rekker vi å ta en prat om produktene hun tilbyr. Jeg blir mildt sagt imponert og overrasket over hva hun kan fortelle! 

I butikken selges det alt fra krystaller, steiner, drømmefangere og tarotkort til røkelse, oljer, bøker osv. Det er her du også kan få muligheten til å få laget deg smykker, skreddersydd etter dine ønsker og behov! Og ingen smykker er helt like.
Steinene og krystallene som Cathrine selger har mange ulike egenskaper og bruksområder, noe som gjør butikken svært ettertraktet. 
 
 

Et stort bord med steiner og krystaller i alle farger og fasonger fanger oppmerksomheten min. Det er som en smågodt disk, og jeg ser at hver en sort er merket opp med små lapper. Og på dem finner du ut alt du trenger å vite om stein/krystall type, steinen/krystallens kraft og hva den kan gjøre for kropp og sinn. 
En ren oppdagelse var dette for meg som ikke ante om slike hemmeligheter fra naturen.
 

Kundene kommer hit for å skaffe seg «hjelpemidler» samt fylle på krystallsamlingen sin. Andre kommer kanskje hit fordi de er nysgjerrige. Da er Cathrine den rette personen å henvende seg til, for hun har bred erfaring og kunnskap over hele sitt sortiment. Forteller du hva du trenger, er hun flink til å både anbefale og sette sammen smykker. 
 

Spirituelle mennesker så vel som vanlige trekker innom. Det er åpent for absolutt alle! Her finner man alltid noe for enhver smak.

Mye pen innredning og interiør er å se rundt seg. Man kommer fort i stemning og kanskje er du heldig å møter på andre likesinnede mens du titter rundt på skattene?

Bøkene til Cathrine er å få kjøpt her sammen med mye annet spennende.

Meditasjon, healing, balansering, kanalisering, indre rens osv. Det er ikke grenser for hvilke alternative metoder som finnes! 

Til nå har jeg kùn forsøkt meg på «varme hender», og for meg var det virkningsfullt. Nå er målet også å prøve ut alt det andre jeg har listet opp. Utrolig spennende er det, og det er kult å vite at det finnes miljøer som aktivt driver med dette. 
 

Cathrine har vært med i magasiner hvor hun åpent har delt om sitt liv, om evnene og det spirituelle. 
 Hun er en flott og inspirerende dame som tør å være åpen og være seg selv. Noe det står stor respekt av!

Magiske pyntegjenstander er å se, som dette glitrende blikkfanget i hjørnet.
 

To armbånd, et smykke og en healingstein rakk jeg å handle med meg. For pliktene kaller og jeg måtte vende hjem for å smelle i hop et barneselskap for Nora.Tenk at min lille jente har blitt 9 år! 
Armbåndet til Venstre fikk jeg laget spesielt for klarsynthet og intuisjon, og den til høyre er ment til å rense negativ energi og tilføre ny energi! Sies å være fin mot vonde muskler + mye mye mer!

Alt klart for barneselskap!
Nå blir det jentefest og kjøkkenbenken er linet opp med snadder. Huset vårt er lite, men byr alltid på god stemning og lekeglede hos barna.  
 
 

Etter en hektisk men spennende dag, lengtet vi litt bort fra heimen. Valget falt da på Svevestien ved Atlanterhavsveien, hvor vi kunne nyte en fin kveldstur sammen, Remy, barna og jeg. Utsikten, den livlige sjøen og den frisk luften er healing i seg selv for kropp og sinn.

Tid for sommer!

Strandveskene pakkes i all hast og vi entrer nærmeste badeplass, spenner av oss skoene og løper barføtt i den varme sanden! Solen har endelig kommet for å bli, og ingen skyer truer den klarblå himmelen. Men vi vet at det fort kan snu.. For her i Hustadvika på Nordvestlandet må vi være parat, og holde øynene åpne. Vi skal raskt få erfare å måtte leve i nuet og nyte hvert et minutt Gripe mulighetene som kommer vår vei, og bare kjenne at vi er til..
 

Kjølebagen er bunkret opp med mat, drikke og snack. Her skal vi tilbringe de siste timene av dagen og skape den sårt tiltrengte sommerlykken! 
Hud møter kaldt sjøvann, og vi bader alle mann. Tang og tare blir til «parykk« på hodene til barna, og vi passer på å ikke tråkke ned en krabbe eller to. Et ublidt møte skulle vi likevel få, når vi overraskes av de bevingede «piratene» som kom luftveien. Måsene hadde alt peilet ut vår koselige base på land, med et mål for øyet: Å plyndre vår medbragte proviant!
Som en vonbroten flodhest bykser jeg opp av havet og roper nyttesløst mot tjuvpakket. Barna stemmer i av sine røster og fekter med armer og ben. Nordnorske gloser smeller i luften, og med ett letter de på sine ræv. Flaksende av sted etterlater de oss, ribbet for et par brødskiver eller tre..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ja, livet det skjer.

Jeg skuer utover det glitrende havet i den friske havbrisen. Solen varmer godt etter badet, og jeg kjenner lykkefølelsen krible i kropp og sinn. Det hele er åpenbart.
Lykken kan absolutt skapes, og kurere selv de mørkeste dager. Det kommer helt an på hva man selv gjør ut av det, og bare fantasien setter grenser. Hva er vel livet om man ikke er eventyrlysten og spontan. Hva sitter man da igjen med av glede og egen lykke?

Jeg er veldig opptatt av å gi glede, og det er ikke grenser for hva man kan gjøre for å glede andre! 
Viktigst av alt og størst av alle styrker er din evne til å sende ut positivitet, samt være en samlet, åpen og inkluderende person. Å bidra der man kan er veldig viktig, samme hvor mye eller lite det er. Ofte skal det faktisk ikke så mye til!

Jeg jobbet på Rema her en dag, som var en hektisk dag.
Bak kassen satt jeg vel i anslagsvis 4 timer for å ta unna en del kunderush, før jeg fikk sette beina på gulvet og begynne på annet forafallende. Men før jeg fikk satt i gang så kom det 3-4 kunder ilende mot meg, som alle skulle ha hjelp. Det føltes som et eneste virvar, men jeg gjorde altså så godt jeg kunne. Det viktigste var at alle fikk det de etterspurte, og kunne gå fornøyde ut av butikken. 
 Men så kom det magiske!
Den ene eldre mannen av de jeg hjalp, kom tilbake til meg.
 Så sa han: «Hei du.Takk for ditt smil, det gjorde dagen så mye lettere. Dette taklet du godt!»

Lettere overrasket tok jeg det til meg. Wow, tenkte jeg.Tenk at et smil kan glede så mye! <3 

Rørende var det, og som nå har festet seg godt i minnet. Dette øyeblikket vil jeg sent glemme, hvor en fremmed person faktisk tok seg tid til å si dette til meg..
 

Husk at det er mange som vil takke deg for ditt smil. Et ekte smil vil kjennes godt, og sannsynligvis redde dagen til de av dem som har det tungt. Det er medisin inn til sjel og hjerte.
 

Bygger du andre opp?

Det finnes mennesker som dessverre finner stor glede og nytelse i å bryte andre ned. Selv er jeg i dag vitne til å se noen av dem herje fritt rundt seg. Jeg valgte å ta ansvar å si ifra! Men å stagge slike mennesker er vanskelig. De er fryktet, har et sterkt egosentrisk sinn og får lett mange med seg. Nettopp på grunn av frykt.. For folk som frykter dem vil føle at de ikke har annet valg enn å føye seg. Dette for sin egen posisjon og sikkerhet. Det er virkelig et trist skue, og så feilt!

Jeg har et budskap til de av dem som holder på slik. En dag blir dere tatt, og dere skal vite at det er mange som legger merke til og ser hva dere er. Fallet vil bli stygt og hardt..

Jeg finner skatter i blant, i form av mennesker. De ønsker jeg å beholde i mitt liv. I mine øyne er de verdifulle for det de er, for hva de kan og hva de står for. De er alle bærere av unike historier. Noen fordømmer dem kanskje, og det på bakgrunn av noe så meningsløst som diskriminering og stereotypier. Noe som for meg er helt uakseptabelt!
Jeg vil ha dem med meg, og vi skal sammen skape noe fint, inspirere og være så gode forbilder som man kan bli. 
Man må bare se dypere enn til overflaten for å se potensialet i andre..

Nora og Kasper i en improvisert «flåte». Og den fløt faktisk avgårde med dem!  
 Etter leken er det viktig å få ryddet stokkene over på land, slik at de ikke kommer i veien for eventuelle båter på sjøen.

Jeg legger kjærlighet i alt jeg foretar meg med, i både familie, vennskap, fritid og jobb. Det viktigste er at det man gjør er genuint, ekte og kommer fra hjertet.

Vel hjemme etter strandturen disket jeg opp med «pytt i panne». En undervurdert men god rett hvor du kan bruke opp grønnsaks rester fra kjøleskapet. Jeg toppet det hele med selvplukket ramsløk som jeg hadde liggende i fryseren. NAM!

Bilen er full av sand, gangen rotete etter dagens utflukt og barna nydusjet og slitne. Men viktigst av alt er at vi er lykkelige.

Da tok vi den langstrakte turen fra Tornes til Oslo, med “hytta på hjul”, for noen etterlengtede dager i total frihet. En flukt fra hverdagen og det vante. Det spiller ingen rolle hvor mange timer veien dit måtte ta, for jeg elsker selve reisen. Den følelsen av å komme seg bort, og oppleve noe nytt og spennende. Ja mulighetene er mange! 

Det fine med å reise rundt, er at du får distansert deg fra stress og tømt hodet for tanker. Hverdagskabalen vil jeg ikke vite av! Jeg nyter alt som skjer rundt meg, og får også tid til å reflektere over ting, samt hente ny giv.
Jeg treffer også mennesker som inspirerer og tilfører livet det lille ekstra. Noen forteller gjerne sine historier, på godt og vondt. Men felles for dem alle er den tilliten de utviser. For meg er dette større enn noe annet. De legger praktisk talt sitt hjerte i dine hender, og som skal håndteres med stor varsomhet. Slike mennesker er modige, sterke og vakre. De er formet av livet som deg og meg. 
Jeg lærer også noe av dem. Nemlig viktigheten av å stå opp for seg selv.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg skulle også treffe en slektning av meg i Stavern, som var den store attraksjonen med turen. Jeg hadde nemlig aldri møtt personen før.. 
Besøket var både koselig og givende. Det var også fint å få noen gode råd med seg, som jeg ser på som viktige gaver for livet. 
 At vi kommer til å sees flere ganger er jeg helt sikker på. 
 

Det er helt essensielt å finne ro og trygghet i hverdagen for å ha det bra. 
 Du bør gjøre mer av de tingene som gjør deg glad, og gi blaffen i hva andre tenker. For din  lykke er aller viktigst! 
Hvis du ønsker å kite på sjøen, selge huset og flytte på landet, bo på et småbruk eller gjøre noe annet «sprøtt», så GO FOR IT!

Jeg har aldri vært helt A4 og har alltid strukket meg etter mine drømmer. Gjort det jeg innerst inne har følt og ønsket.. 
Og det blir du lykkeligere av. Du kan selvsagt oppleve å få en og annen bemerkning, rettet mot dine livsvalg. Men slike stemmer er ikke livets fasit. Du skal KUN leve ut dine drømmer og ikke andres. Velg det som er riktig for nettopp deg.

For bare 8 måneder siden bestemte jeg meg for å bli blogger. Jeg gikk da fra en helt anonym tilværelse, til en mer åpen en. 
Det var litt skremmende og grensesprengende i starten, men jeg har nå begynt å blitt mer vant til det.
 Tilbakemeldingene jeg har fått har gått over all forventning. Det varmer også å høre at mitt blogg arbeid er givende for andre å lese. Det vil derfor bli et stort satsingsområde fremover, fordi jeg elsker det.

Jeg er veldig takknemlig overfor de personene som har tatt sjansen på å møte meg, og gjort ting for å hjelpe. Det forteller meg at jeg blir tatt på alvor, i tillegg til inkluderings følelsen man får av dette. Det er et eventyr, noe jeg vil at min personlige reise skal være. 
 

Med meg på turen hadde jeg min fine lille flokk. Hovedstaden har bydd på mange inntrykk på våre små. Spennende er det, og lærerikt.
 

Her er vi på Slottsplassen. Barna syntes det var spennende å se at det var bevoktet av gardister. 
 

Her er regnbuebenkene i Oslo. 
For en tid siden ble benkene utsatt for hærværk, noe som rystet meg.. Gleden var derfor stor over å kunne se med egne øyne at de var på plass igjen. Hele, fine.. og i bruk<3

På Bogstad camping hadde vi vår base. Og katten bår Estelle var med oss. 
Skal innrømme at det var rart å ha en katt i bånd!   
Men heller det framfor å miste henne..

Vi hadde også en tur innom Hunderfossen familiepark, for litt etterlengtet moro! 
Været var kanskje ikke av det beste, men køene var mindre og karusellturene mange.

Når man legger ut på langturer, er strikketøy et MUST HAVE i vesken! 

Endelig hjemme! 
Og vi har skaffet oss nok en maincoon katt.  
Det lille nøstet har smeltet våre hjerter, til tross for sine herjinger i huset. Han har fått ho mor litt sinna noen ganger, for knuste pyntegjenstander. Men litt katastrofe får vi tåle;)

Klem fra Trine

En helt vanlig dag i april var jeg på jobb i barnehagen. Vi var utendørs, og kledd i full mundur for det skiftende været. Så tikket ei melding inn på telefonen. Det var et dødsbudskap! Navnet lyste mot meg fra displayet, og jeg stoppet med ett å puste. Jeg var som forsteinet, og kjente det begynte å svimle for meg.. En forsvarsmekanisme slo inn, for jeg måtte jo jobbe. Både barna og de flotte menneskene jeg arbeidet med trengte meg. Jeg måtte være sterk og fattet, men kjente at kun kroppen var tilstede. Hodet var forsvunnet i en storm av tanker og følelser. Nå skal jeg faktisk i begravelse. Jeg skulle nå snart ta farvel med et familiemedlem, som var en viktig del av oppveksten min. 

Plutselig var vi på pysjamasflyet fra Molde, datteren min Nora og jeg. Det var onsdag og klokken viste 06.45. En kjølig luft møtte oss den morgenen..
I koffertene våre hadde vi pakket med det vi trengte for de dagene vi skulle være i Narvik/Tysfjord. Men min var så smekkfull at jeg fryktet den skulle sprekke under ferden mot nord. Mannen min Remy måtte sitte på kofferten min for at jeg skulle greie å lukke den!
Begravelsen var rett rundt hjørnet, enten vi var klare for det eller ei. 
Frokosten og iskaffen fortærte vi ombord på flyet, og vi nøt utsikten fra vinduet.

Vel framme i Narvik skinte solen, og malmbyen viste seg fra sin flotteste side. At vi tok med oss solen er jeg nesten overbevist om. For været har vært ganske dårlig i tiden før vi kom, skal vi tro familien. 
Vi stasjonerte oss i Håkvik hvor jeg er oppvokst, som er et koselig byggefelt med mye natur rundt om. Det var veldig fint å kunne få være sammen med sine nærmeste, dagen før vi skulle i begravelsen i Tysfjord. 
 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Så kom dagen. Nå skulle vi sette kursen mot Korsnes kirke i Tysfjord, og følge Helge Walther Lian på hans siste reise. Når vi satt på ferga mot Bognes, var det mange tanker som fløy gjennom hodet mitt. Nå var vi på vei mot kirken hvor Helge befant seg. Bare ikke i levende live.. 
Det var utrolig hardt å tenke på. Vi hadde jo sett sånn fram til å få møtt han i sommerferien, og høre han fortelle sine historier, dele av sin kunnskap- og den gode latteren. 
 

Små hvite lys blir tent for Helge.

Presten leser opp noen vers både på norsk og samisk. Kirken var fullsatt, og det duftet fra det vakre blomsterhavet som omkranset kisten.
 «Liten fuggel» av Vamp spilles fra høytaleren, etterfulgt av Hellbillies sin «Den finast eg veit». Sangene som Helge lyttet mye til når han levde. 
Presten forteller at Helge var nært knyttet til naturen, og passet på alt som kunne spire og gro. Også fuglene viet han stor omsorg for, og sørget alltid for at de fikk det de trengte av mat. 
 Vamp var derfor en favoritt, da de lar naturen snakke først i sine låter. 
Tårene triller. Vi blir alle beveget av prestens vakre tale, av sangen som ble sunget live, og av Helges favorittlåter som ble spilt av i kirken. 
 

Til sitt siste hvilested fraktes vår alles kjære Helge. Vi spaserer sammen i tog mot gravlunden hvor våre forfedre ligger.
 Naturen viser tegn til vår, og vi merker nærværet av mange fugler.
 Vi står i ring, og hører presten framføre den siste talen på melodisk vis, som også var på norsk og samisk. Det var utrolig nydelig å høre på opp i det triste. En sterk opplevelse var det å stå der i de kjente omgivelsene, som jeg har løpt rundt i fra barnsben av. Og det å kjenne den samme lukten og høre lyden av fergene som tøffet på sjøen. Nå er jeg blitt ei voksen dame, som har vært med og hedret et menneske som var der for oss i oppveksten. En person som gjorde de små men betydningsfulle tingene som jeg alltid vil ha i minnet. 
 Dette var det minste jeg kunne gjøre for Helge, nemlig å være tilstede på hans siste reise. Hans bortfall vil vi merke godt, og huset hans vil nå stå der stille og tomt..
 

Kisten har blitt senket i jorden, og han er nå blitt forent med naturen han respekterte og elsket.
 

I mine barnehender ga han meg et hjemmelaget krabbesnøre, som jeg skulle hanke inn de store krabbene med. Og benken i tre som vi satt på ved stranden, hadde han selv bygget og båret ned med sine krefter. Brua som sørget for passasje over elven, laget han på kreativt vis av togskinner. 
 Alltid skuet han utover barndoms stranden med omtanke og kjærlighet i sitt blikk. Og for han betydde familien alt. Når vi dro til Tysfjord, hadde sommeren startet, i følge han.
Ikke sjeldent kom han ruslende opp bakken til vårt feriehus, bærende på ei kaffekanne. Mange hyggelige samtaler har det vært, og uforglemmelige øyeblikk har vi sammen hatt.

Du vil aldri bli glemt, for i våre hjerter vil du alltid være gjemt.
 

Hvil i fred.

Dagen glir over til kveld, og familien samles rundt bålpannen hjemme hos Marianne, hennes mann, Mads og deres tre barn. Solen sender sine siste varme stråler, og stemningen kan nesten ikke beskrives! 
Vi koser oss i hverandres selskap, og prater om løst og fast. Latterdøren blir slått opp til elleville historier, fortalt på nordnorsk vis. 

Denne panteren var et fast inventar i sofaen. Men la deg ikke lure av det søte ytret, for han er nemlig en dyktig musejeger! 
Ikke sjeldent bringer han fangsten sin hjem, i håp om å få litt kred fra matmor og matfar. Man kan trygt si at mottakelsen er blandet, men det er absolutt et gode at musebestanden tynnes litt ut i rekkene.
 

Her var vi en tur i slalombakken i Narvikfjellet, i anledning «Ta sjansen» som skulle arrangeres. 
Det var en helt magisk stemning, og med strålende sol! Og jeg var så stolt over å se hva nordlendingene var gode for der oppe.
Narvik er en ski by, og her vokser vi opp med ski på beina og tøffe vintre.

Vi tok fjellheisen videre opp til Narvikfjellet, og et vakkert skue til fjell og hav åpenbarte seg! 
 

Å se utover Narvik på denne måten, bringer tilbake gamle minner. Jeg har til nå bodd 13 år i Møre og Romsdal, men kjenner fremdeles at det gamle savnet til nord vekkes dypt inni meg. Det er både fint og litt vondt på samme tid..

Her bestilte vi oss vafler inne på fjellkafeen. De var store, mettende og like gode som de ser ut på bildet! 

Så var vi på besøk hos Merete og hennes mann, Manuel! Det er alltid så hyggelig å være  hos dem, som også står oppi et oppussingsprosjekt med en villa som har stått der siden krigens dager. Det bærer på mye historie..
Vi gleder oss enormt til den dagen det nydelige huset blir ferdig! 
De vil da få et unikt hjem med en særegen stil og sjarme.

Livet kan by på litt av hvert med sine prøvelser og berikelser. Og vi har nå bestemt oss nå for å inngå en pakt. For sammen er vi sterke, og flere hoder tenker bedre enn ett. Vi skal jobbe sammen mot en god framtid, og være hverandres støttespillere. For livet er skjørt og litt skakk kjørt.
 

Denne flotte karen heter Marve, som er husets overhode hos Merete og Manuel. Han er viden kjent for sitt runde ytre, så vel som for sine mange sprell. 
Har du hatt en dårlig dag, kan du være sikker på at Marve redder dagen. For han er et ekte terapi dyr som du garantert vil elske!
 

Her er vi ved veis ende, og takker for den vakre og opplevelsesrike turen i nord! 
 Vi har fått en utrolig fin og etterlengtet tid med familien, og møtt så flotte mennesker opp i alt det triste. Men bak skyene er himmelen alltid blå, og lykken den skaper vi hvorenn vi går.

Bildet over knipset vi på Gardermoen flyplass, hvor vi ventet på vårt neste fly til Molde. Den lille reisen har bydd på en del tårer, men også utrolig mye glede. Et kjært familiemedlem har vi tatt farvel med og hedret. Og båndet til resten har vi fått styrket. Hverdagen er travel, men vi må investere mer tid til hverandre. 
 

Våren har kjempet mot snøen tidlig i april, og været har vært humørsykt. Men vi gir ikke opp! Plutselig slipper det taket, og vi kan omsider ta fatt på livet igjen. «Lurevår» har blitt et utrykk her nå. Så med dette friskt i minnet, lar vi oss ikke skuffe neste år.. 
 

Min lille hagedrøm har latt vente på seg, men vinduskarmene har vært redningen i den kalde perioden vi har hatt. Og den «stygge» snøen som falt gjorde nytte som slush til barna, laget på saft og brus. Viktig å bruke fersk snø, bare for å ha det sagt:)
 Det fine med dårlig vær, er at innekosen blir ekstra lovlig. Dårlig samvittighet er omtrent ikke eksisterende, og en kan dessuten få gjort unna litt kjedelige oppgaver. Jeg har allerede rukket å besteget «Mount Everest» av opphopede klær, og tatt unna et kjøleskap som var sprekkeferdig av mat og annet rot. Mannen min, Remy kom hjem her en dag etter handleturen, og satte varene inn i kjøleskapet. Så påpekte han hvor fult det var, og at det er som å spille tetris. Så her var det bare å hive seg i kast og rydde!
 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg har hatt påskefri, og været har vist seg fra sin desidert beste side. 
 Med velfylte påskeegg, stigende sukkerrus og aktive barn i fri dressur, ble stemningen i heimen fullkommen. 
Tid til refleksjon i de stille kveldstimer har jeg også rukket. For i en hektisk og fullpakket hverdag, er det ikke bestandig lett å være tilstede i kropp og sinn. Autopiloten blir aktivert, og vi lar oss drive med strømmen som glade laks eller sure steinbitere. 
For vi er alle i samme båt, hvor vi må tjene til livets opphold. Men å gjøre dette med et smil er vi alle tjent med. Det gjør livet så mye lettere.
 

Lite har forundret og fascinert meg mer enn selve livet og menneskene i den. Alt har kontraster, sine motsetninger og tiltrekninger. Vi er dessuten styrt av et iboende overlevelses og konkurranseinnstinkt, for å mestre det livet vi skal leve. Og måten man manøvrerer seg fram på er vidt forskjellig. Noen gjør det med stil, mens enkelte ikke skyr noen midler. Jeg har sett eksempler på begge deler. 
I løpet av ditt voksne liv vil du få oppleve å se gratispassasjerer, kontra personer som jobber seg opp og fram på ærlig og redelig vis. Å være «selfmade« vil jeg definere som et privilegium og noe æresfylt. Du har noe, kan noe og er ressurssterk. Gratispassasjerene er klare over sin utilstrekkelighet, og må derfor sko seg på den hardtarbeidende. Og du finner dem overalt. På arbeidsplassen, på skolen, i familien, i vennskap osv. 

Problemene starter når konkurrentene først våkner. Det gjør de så fort de finner noen «truende». De er redde for at noen skal være bedre, og da begynner de straks å hevde seg. De stikker kjepper i hjulene, baksnakker og påvirker sosiale relasjoner rundt. De er farlige. Man er gjerne intetanende, og bare opptatt av å gjøre en god jobb og levere bra resultater. Kanskje er du født med en god personlighet og karisma, som gjør at du blir godt likt av de fleste. Men det gjør ikke konkurrenten, som har bestemt seg for å mislike deg. Det eneste målet for slike er å se deg feile, få drømmene knust og frarøve deg muligheter. 

Det har hendt at jeg i godt voksen alder bare har måttet «spille død». Du lar konkurrentene tro at de har vunnet, for at de skal slippe grepet rundt deg. Du oppdager at de tar over absolutt alt rundt deg. Det er både hardt og nådeløst..

Men så senker konkurrenten garden og skuldrene. Du har jo blitt sjakk matt, tror de. Og med senket kamplyst, forsvinner også den tilgjorte fasaden. Det betyr at de etterhvert vil komme til å vise sitt sanne jeg. Og når de gjør det, vil folk oppdage hva de er, og så faller masken. 
 

Sannheten kommer alltid for en dag, og det gode vil bestå. Men prøvelsene og utfordringene vil alltid ligge på lur. For meg er det viktig å få understreket hvem jeg ønsker å være, og hvilke verdier jeg vil bære med meg. Hva jeg ønsker å assosiere meg med er mitt ansvar fult og helt. 

Her har jeg lekt meg litt på kjøkkenet, og laget smoothie bestående av frukt, bær og grønnsaker! Den gikk rett hjem hos barna og mannen i huset.
Det er sundt, mettende og en fargefest i seg selv. 
Jeg har i det siste begynt å utfordre meg selv på kjøkkenet, og hopper derfor ut i alskens middager og desserter. Det er gøy og gir mestringsfølelse. Ekstra voksenpoeng scorer vi også!

Remy jobber som brannmann, og hadde med seg kommandobilen hjem i en uke da han skulle være innsatsleder. Barna var selvsagt helt i ekstase over dette, og syntes det var stor stor stas å bli kjørt til skole og barnehage med den. 
 

Ønsker alle en fin vår!

Klem fra Trine

Våren er her, og både naturen og vi våkner opp fra vinterdvalen. Det er så deilig å kjenne gleden stige i kapp med solen, og se temperaturen krype oppover gradestokken! Det er så livgivende, og gir nesten en følelse av å være født på ny. En sårt tiltrengt energiboost i seg selv..

Hverdagen er hektisk med barn, jobb og alt som hører med. Men jeg har blitt en dyktig sjonglør med alle mine baller i luften, selv om enkelte dager kan by på et aldri så lite show.
 Det er ekstra godt å komme hjem til sin egen space, og flate helt ut etter arbeidsdagen som et bjørneskinn.

Våren vekker også arbeids ånden i oss, og det vaskes, ryddes og stelles i hver en hage. Noen nyseutbrudd har vært å høre, og da vet vi at pollensesongen har gjort sitt inntog. 
Vi har begynt å pusle litt i vår grønne sone, og planlagt litt småprosjekter. Det er så gøy, og mulighetene mange! For 7 år siden opprettet jeg facebook gruppen «Redd humlene/biene våre», i forbindelse med alle medieoppslag og bekymringene rundt insekter som stadig minker i antall. For har vi ikke insekter som bidrar til pollinering, vil vi heller ikke få mat på bordet. I gruppen min er det mulig å få gode tips til hvordan en kan gjøre hagen til et humle/bie vennlig sted. Og det er så gøy å se hvor engasjerte og kreative folk er på dette feltet! <3 Alle som ønsker er velkomne til å bli med i gruppen! 
 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vi handler en del inn fra Hageland Slætta, som er et lokalt hagesenter her vi bor. Det er et sted som vi liker å besøke, for god service og kvalitetsprodukter. Våre frukttrær, bærbusker og hagemøbler stammer bl.a derifra. Og om høsten kan vi nyte alt fra plummer og moreller, til epler og pærer. Og barna syntes at det er stor stas å få sanke selv. 
 Jeg er oppvokst i kalde vakre nord, og er ikke vant til slikt. Så jeg gikk helt av skaftet og skulle ha mange ulike frukttrær, når vi bygde huset og anla hagen. 

Rundt oss rusler Estelle. Hun er en ung adoptivkatt av rasen maincoon, som vi valgte å ta til oss for ikke så lenge siden. Og er bare helt nydelig! 
Hun prater mye, er selskapssyk og i overkant glad i å følge med på fuglene. Ikke sjeldent hender det at hun kommer hjem og legger fangsten sin ved ytterdøren. Da blir hun kry og mjauer mye. Jeg har hørt at katter gjør slikt fordi de er så glade i sine eiere, og anser dem som sin flokk. Det er deres måte å gi en «gave« på. Noen liker det, og andre ikke. Jeg for min del syntes det bare er søtt.
 Når alarmen går om morgenen, åpner hun dørene på alle soverom. Hun skjønner da at vi skal stå opp, og gir oss denne «servicen». Men på helg er vi ikke like begeistret, da vi helst skulle ha sovet litt lengre..

Nå skal frøene i jorda, og det er ingen tvil om at dette fenger barna! Hvert år når vi gjør dette, titter de daglig opp i spirekassen for å se om det har skjedd noe spennende. Her har vi et utvalg bestående av sukkererter, gullerøtter, jordbær, koriander og sitronmelisse. Så har vi snakket om å anskaffe oss et drivhus, for å muliggjøre dyrkingen av flere sorter. For ingenting er som selvdyrkede urter fra egen kjøkkenhage!

Her er spirekassen, laget med kjærlighet av Remy og barna. Den er tilpasset vinduskarmen i huset og kan stå innendørs. Kassen har jeg latt stå ute i vær og vind, for å få den grå rustikke fargen. Og nedi ligger det avkappede melkekartonger, som altså fungerer som provisoriske potter. 

Disse har vi også adoptert. Barna ønsket seg pinnedyr, så nå har de fått plass hos oss. De er insekter som ligner pinner, for lettere å kunne kamuflere seg i naturen. De biter ikke, og er barnevennlige. 
 De skal kun holdes innendørs i et såkalt «terrarium», da de bare tåler varmt klima. Han jeg har på hånden fikk bli med ut en kjapp tur, og med oss hadde vi sitronmelisse som pinnedyr er kjent for å like.

Håper alle nyter våren til det fulle, og så håper jeg at vi får mange finværsdager fremover! 
 

Klem fra Trine