Brannvernuka er nå over for denne gang, hvor info og læring har blitt spredt rundt om i landets barnehager og skoler. Og det desidert største høydepunktet er når det kjøres i gang med «åpen brannstasjon!». Det er en dag hvor brannstasjonene åpner dørene og inviterer til en liten reise inn i yrket. Barna får muligheten til å se på brannbilene og alt av redskaper og utstyr det skjuler bak lukene. Det arrangeres også rebusløp, konkurranse og liveshow med brannslukking og sikkerhet på agendaen.

Diplomer deles ut til spente små, som også har mulighet til å plukke med seg små effekter som har blitt sponset til brannstasjonen. Og skulle sulten komme krypende, disker de hyggelige brannkonstablene opp med boller og saft. Jeg blir fortalt fra en av dem at bollene ble levert dagsferske fra det lokale bakeriet, noe smaken også bekreftet. Nå angrer jeg bare på at jeg ikke dyttet i meg flere, så gode som de var!

De uniformerte heltene blir beundret denne dagen, og får muligheten til å stå fram som flotte forbilder for de mange frammøtte barna. De er opprømte og følger spent med på alt som skjer rundt seg!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Her er vi på Elnesvågen brannstasjon. Alle får nå muligheten til å inspisere alt det spennende som er å se på brannbilen. Det er utrolig mye utstyr!

På andre siden av lastebilen fanget denne oppmerksomheten min. En enorm saks på 20 kg!

Dette massive verktøyet blir brukt for å klippe opp f.eks biler som har vært i kollisjon, med hensikt å få reddet ut inneklemte mennesker.
Fysisk fostring er et absolutt MUST i dette yrket skjønner jeg, om man skal håndtere tungt utstyr.

Ikke hell vann på kokende fett!
Lyder det fra den ene av besetningen..

Om min sønn eller datter blir brannkonstabel i framtiden, får årene vise. De er begge stolte av pappaen sin som er i yrket. Et yrke som ikke bare er noen dans på roser, men som også innebærer risiko, samt hendelser på liv og død.

Når Remy rykker ut på f.eks brann, må vi regne med å måtte vente i timesvis på å få se han.
Den gangen cruisebåten «Vikingsky» fikk motorstopp i Hustadvika, vendte ikke Remy hjem før neste dag. Et oppdrag som han beskriver som langvarig og helt utenom det vanlige.

Senere gikk turen til Molde brannstasjon hvor Bjørnis skulle gjøre sin entré. Han ankommer  stedet i den obligatoriske røde brannbilen, til ellevill jubel fra et hav av små fans.

Og med sin «Brannbamsedans» på høytaleren, liver Bjørnis opp hele forsamlingen. Da svingte barna (og noen tøffe voksne) seg på parketten. Koreografien på den storvokste brannkonstabelen er mildt sagt imponerende! Alt gikk på skinner og ikke på stumpene.
Solen kom også som bestilt og stemningen var tipp topp. Bjørnis leverer som vanlig, med sin tillitsvekkende og gode karakter. Det får fram smilet fra selv oss voksne.

Etter denne dagen ser vi hvor mye Bjørnis betyr for barna. Den kjente og kjære figuren fronter kunnskap om brannvern på en lettforståelig, morsom og barnevennlig måte. Han er og forblir et viktig forbilde.

En kul og spennende dag for Nora og Kasper. Utforskertrangen er absolutt til stede!

             Skrekknatten i Håkvik, 1992

Vi sover alle, unntatt Merete. Hun våkner plutselig av noen underlige lyder fra utsiden. Det minner om regn men høres samtidig knitrende ut..
Gardinene dras fra siden, og da oppdager hun flammene. Nabohuset rett ved oss står i full fyr!
Merete bestemmer seg for å handle raskt og løper for å vekke mamma og pappa, som bryter ut i full panikk. Alle måtte ut av huset så fort som faen!
Jeg var 4 år gammel og kjente varmen på soverommet. Det var voldsomt, og jeg forsto ikke hva dette kunne være. Sammen med mine 7 søsken tok vi til ytterdørene og ut av huset i bare natt-tøyet. Så stirret vi sammen utover et virkelig mareritt. Og vi er de første som oppdager dette.

Pappa spyler veggene på huset vårt, og damprøyken slår ut i luften. Bilene flyttes også for at det ikke skal bli tatt av flammene. Det blåser og toppen av buskene tar fyr og sprer seg i grenseland til flere nabohus.
Vi sover ikke den natten, men blir hjelpeløse vitner til branninfernoet. Pappa kjemper gjennom nattetimene for å redde hjemmet.

Brannvesenet rykker til slutt ut og kaster seg inn i kampen.
Folk fra byggefeltet våkner etterhvert til, og henger skuelystne over det langstrakte gjerdet vårt. De var så mange husker jeg, og ikke kunne de gjøre noe.

Politiet forteller oss at vi var svært heldige, og at dette fort kunne ha endt opp i en stor tragedie. Både jeg og søsteren min, Merete hadde hvert vårt soverom på enden av huset. Vegg i vegg med garasjen og aller nærmest brannen. Dette kunne fort blitt en potensiell brannbombe.
Heldigvis kom ingen til skade.
Jeg var bare 4 år, men husker fremdeles hendelsen glimtvis.

Brannen i nabohuset viste seg å være påsatt.

Av og til hjemsøker hendelsen meg i voksenalder. Jeg opplever å drømme om at jeg er fanget inne i et brennende hus, ofte relatert til barndomshjemmet i Narvik. Jeg våkner svett da det er som om jeg kan føle varmen på kroppen.
Ser jeg røyk ute i naturen, kjenner jeg redselen komme kriblende. Rask på pletten er jeg til å kartlegge og granske. Kanskje er jeg også i overkant opptatt av å snakke om brannsikkerhet i hjemmet?

Jeg er alltid på vakt.

Skjebnen ville det til at jeg en dag skulle møte Remy.

Vi var begge sendt på brannkurs på Molde brannstasjon, for flere år siden. Da la vi merke til hverandre og forelsket oss.
Ironisk nok utdannet Remy seg senere til brannkonstabel, som er et yrke han virkelig brenner for.
Jeg føler meg både priviligert og trygg ved hans side. Og som dere sikkert skjønner, så ligger «brannvernuka» og «åpen brannstasjon dagen» mitt hjerte nær. Jeg elsker å være rundt og slå av en prat med heltene bak yrket.
De fortjener heder og ære for den betydningsfulle jobben de gjør.