Nettmobbing

De hamrer løs på tastaturet, og ler godt bak sin trygge og lysende skjerm. Det er deres skjold i ugjerningens øyeblikk.
Vonde ord blir kastet ut som steiner i den digitale verden, med mål om å treffe alt utenfor A4 boksen. Følelser eksisterer ikke, og de later til å operere ut fra et snevert og kynisk tankesett. De vet de kan påføre skade, og det som verre er.
De er nettmobbere.

Det er lov å håpe at evnen til innsikt og sosiale ferdigheter er noe det skorter på. Men hvem er disse menneskene, og hva får dem til å slenge ut ondskap?

Alle som måtte våge å ferde motstrøms vil også kjenne på motbør. Å følge drømmene kan innebære så mangt. Men felles for dem alle er at du bryter med noe for å komme dit. Du gjør noe som kanskje mange ikke våger å gjøre, ved å bryte med tabuer eller framstå «ukorrekt», spennende og annerledes.
Å gud forby om du stikker så mye som ei tå fram, ja da er du fritt vilt og en menneskelig skyteskive blitt..

På nettet sirkulerer det av ulike mennesker, hvor noen av dem bl.a velger å slippe ut sitt indre nettroll.
De herjer og løper løpsk gjennom alt av kommentarfelt, og kan ta gud og hver mann i sin ferd.
Kommentarene er gjerne stikkende, hånende, ertende, stigmatiserende osv. Ja, alt du kan tenke deg.
Ingen blir glade over å få slikt, og negative følelser vokser på vond rot. Du kjenner sinnet stige opp fra dypet, og trangen til å handle i affekt gjør seg stadig gjeldende. For hvorfor skal svina få slippe unna med sine raseringer, helt uten konsekvenser?
Det er på tide at de gir seg til kjenne, og stilles til ansvar for sin ubehøvlede hensynsløshet!
Selv om de lever i mørket, trenger de ikke dra andre ned dit i dragsuget.

Jeg blir oppriktig lei meg og forbannet over å se hvordan enkelte mennesker opptrer på nettet. Et sjokkerende skue er det, og en stor skam på det intellektuelle plan!
Mange av dem er godt voksne eller unge, og  kommer fra alle mulige samfunnslag. Noen sitter i viktige posisjoner, og andre ikke. Kanskje er de til og med foreldre?

Det kan være hvem som helst. Men felles for dem alle er at de å ønsker å være jævlige. Det gir dem noe, som åpenbart heter tilfredsstillelse og skadefryd. Og mennesker som tør å by på seg selv står på menyen. Noe vi ofte ser i media..

Vi kan kanskje ikke stoppe alle nettroll, men vi kan øke bevisstheten rundt dette.

Jeg er tilhenger av læren om at lykkelige mennesker behandler alle rundt seg godt. Har man det bra med seg selv, så vil man faktisk at andre skal ha det bra.
Og sterk er din selvtillit om du unner andre deres suksess. Det er utrolig viktig å heie på hverandre i både medgang og motgang.

Å mobbe er dårlig stil, primitivt og ondskapsfullt. Helt unyttige egenskaper.

Så la oss få være unike, «rare» og oss selv fult og helt. Det er vår fordømte rett, uavhengig av hva du som nettroll måtte føle.

De burde heller bruke tid og energi på å skape seg et fint liv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gaven som varmet, det nære og ekte i hverdagen

På tide med et nytt blogginnlegg etter et altfor langt opphold!

Kalenderen er full og dagene består omtrent kun av organisering. Det er håndballtreninger, kamper, barnebursdager, og sosialt samvær over hele fjøla. Så kommer jobbene våre i bunn, med de forpliktelsene det innebærer.
Ja vi henger i stroppene, Remy og jeg.
Det er slik det er, og som bidrar til å skape en sunn dynamikk i familielivet. Ingen dager er like, da det alltid skjer noe rundt oss.

Men til tross for en hektisk hverdag har jeg nå blitt mye flinkere til å stå på bremsene. Har nemlig for vane å gjøre noe hele tiden, og blir sjeldent sett liggende i horisontalen..
Selv ikke i tlf samtaler er jeg passiv, og får gjort unna både kjøkken, klesvask og matpakke smøring i en smell. Dagens høydepunkt er når familien fra Narvik slår på tråden.
Det er humor og ytringer i fri dressur, som redder selv en fortapt gråværsdag. For ikke å snakke om at jeg får muligheten til holde dialekten min vedlike, som er så viktig for meg.

 

Øyner jeg en mulighet, så hopper jeg i spa badet hjemme. Den er gull å ha, og byr på etterlengtet avkobling og velvære. En investering vi aldri har angret på!

 

Bobler By Night!

Også kveldstimene inviterer til god stemning og kos i vinterkulden.

 

Har den siste tiden tatt et skippertak på soverommet, i håp om å få orden på garderoben. Kampen skal tas!

Tiden forandrer seg, og klesplaggene sorteres etterhvert ut og oppgraderes. Et helt berg av klesplagg skal vurderes med kritisk blikk og bånn ærlighet. Hvor ofte har ikke jeg med gru fantasert om kyndige motespesialister, som i all hemmelighet hadde tatt seg inn i mitt skap og slaktet plagg etter plagg. Nådeløse kommentarer ville flagret i kapp med klærne, som havnet i NEI dungen på gulvet..
I den forbindelse kom jeg til å tenke på den tiden med britiske «Trinny & Susannah» som tidligere regjerte på TV skjermen!
De serverte moterådgivning på en brutal og humoristisk måte, men bød også på mange rørende øyeblikk..

Noen ganger trenger man faktisk en overhøvling og selvransakelse for å komme over på rett spor. For hensikten er nemlig å kunne bli den beste utgaven av seg selv, fra innsiden så vel som utsiden.

Her ønsker jeg all bistand velkommen, for døren til mitt klesskap er nå åpen.

Det levner ingen tvil om at jeg også trenger langt mer oppbevaring, noe vi jobber med å løse nå.
Kanskje fornyer vi oss litt, og maler om rommene på loftet?

Planene og drømmene er mange, men vi tar altså et steg av gangen.

 

Estelle holder meg med selskap mens jeg sorterer hundrevis av plagg.

 

Gamle jeans fra en svunnen ungdomstid.
Men utrolig nok greier jeg å få plass i dem, og har planer om å gjøre redesign for å tilpasse de til mitt bruk.
Kvaliteten er god så jeg slår et slag for å blåse nytt liv i gamle filler!

 

En nedstøvet skatt som dukket opp i ryddesjauen. Nora sitt nydelige Elsa slott!

Den har hun utrolig nok lekt lite med, og har i årenes løp bare stått ubrukt på loftet..

Vi måtte få den bort og selge det, da det tok enormt med plass..
Men til tross for at vi la det ut til skampris, og attpåtil satte beløpet ned flere ganger, fant vi ingen kjøper..

Da slo det meg at andre alternativer kunne vurderes, som å gi det bort.

Men til hvem??

Veldedighet var svaret. Vi kunne donere det bort, ja kanskje til et sted som kan glede mange barn?
Valget falt tilslutt på Molde krisesenter.
Jeg fyrte av gårde en mail, og kastet meg på tlf.

 

Og Elsa slottet ville de veldig gjerne ha♥

Støvet ble tørket og flatene renset. Så ble hele palasset demontert og pakket i bilen. Hele to biler gikk med i ferden mot krisesenteret, og barna ville bli med og overvære leveransen.
Og da vi omsider kom fram, ble vi møtt av to herlige ansatte som hjalp oss med å få båret det inn i bygget. Remy skrudde slottet sammen igjen, mens resten av oss sto og vekslet noen ord.
De ble både glade og overrasket over å få det vakre lekeslottet. Dette var ikke noe de normalt kunne ta seg råd til å skaffe, hevdet de. Så jeg ble varm om hjertet over tanken på å kunne hjelpe til med litt.
Det føltes så fint å kunne gi noe som kan glede barn i vanskelige livssituasjoner. Så vet jeg at det vil bidra til mye glede og fine lekestunder.

Datteren vår Nora lærte også noe ut av det, da hun fikk se hvor mye gaven faktisk betydde for andre.
Nå er hun interessert i å gi bort flere ting til gode formål i framtiden, for vi lever i overflod.

 

Hver dag går jeg med visjonen om å lage en god dag både for meg selv og andre.
Det er de små tingene som betyr noe, som å si «hei», spørre om hvordan det går, sette på kaffen, gi komplimenter, lytte, gjøre litt ekstratjenester osv. Bare noe så enkelt som å se de du har rundt deg, kjente som med ukjente.. Jeg får god energi av dette, og vet med sikkerhet at disse handlingene løfter mennesker mer enn vi tror.

 

Ikke mye som roper glamour i hverdagen min.

Her er jeg ute i full mundur, hvor jeg med et hattefokk haster meg til butikken i matpausen. Jeg hadde nemlig gått tom for iskaffe, og måtte få tak i en FORT.
Kan like gjerne få tak i flere brett, så jeg har noe å booste meg med i det daglige!

 


Her er det fortsatt fokus på et godt og sammensatt kosthold. Jeg spiser nøtter så og si hver dag for å få i meg sunt fett. En kropp som jobber på høygir må ha mye å gå på i matveien. Mørk sjokolade unner jeg meg også i det daglige.

 

Dette gleder jeg meg til å teste ut!

Går med fotoshoot planer, og skal freshe opp ansiktet med sminkeproduktene til Jan Thomas. Så får vi se om det blir bra.

 


Ofte er man ikke klar over hvor priviligert man er i livet.
Faktisk har noen kommet til meg og sagt at de heller skulle ha byttet liv med meg. For jeg har et hjem å gå til, en snill mann og flotte barn. En komplett kjernefamilie med stabilitet og varme.
Jeg våkner aldri alene, og får den kjærligheten jeg trenger. Noe jeg absolutt ikke skal ta for gitt!
Det ekte og nære i hverdagen kan ikke kjøpes for penger. Dette er nemlig et resultat av ønsker og valg man bevisst tar i livet. Og for meg er stabilitet viktig. Jeg trenger ikke jage etter lykken, når jeg alt har den.
Jeg vet med sikkerhet hvem jeg har for hånden, og slike mennesker holder jeg nært til meg. Også hva vennskap angår.

Som tobarnsmor er jeg ikke rik på fritid, og planlegging må til for å komme seg ut.
Heldigvis jobber jeg med saken, og er mer enn fornøyd med å kunne få bli med ut på noe framfor ingenting. Det er jeg veldig takknemlig for. Men samme hva som skjer, er det godt å komme hjem til noen man er utrolig glad i. Det betyr alt.

Mine hobbyer kommer jeg fremdeles til å dyrke, da kreativitet står høyt i kurs hos meg.
Planen er å kunne blogge litt oftere, og nå har jeg også fått opprettet en offentlig profil på Snapchat!
For noen år siden var dette en skremmende tanke, men det har gått overraskende godt. Det er utrolig spennende å ha blitt ønsket velkommen som ny bloggerpersonlighet. Jeg merker allerede en økende respons, og at flere godkjenner meg og tar meg inn i varmen. At jeg også fortjener min plass setter jeg stor pris på å få høre.

 

        Klem fra Trine♥