Lillehammer og lurevår

Det har haglet og vært kjølig i det siste, så gleden over vår og varme ble atter en gang pauset. Dette er den berømte «lurevåren», som kommer og går som den vil. Det har satt sinnene i kok, og utfordret selv en engels tålmodighet..
Men vi vet at det sure og jævlige snart ebber ut, og at våren plutselig glir over til sommer!

Nøkkelen til å takle nedturer generelt, er å ikke ha for store forhåpninger. Jeg forbereder meg mentalt på å måtte takle det verste, så får alt annet komme som en bonus.
Gjør jeg gode ting for andre, så forventer jeg ikke å få noe tilbake. For det jeg gjør er en «gave» som jeg frivillig og genuint ønsker å gi. Det skal komme fra et rent sinn og hjerte, framfor egoistisk tankegods.
Verden er full av ulike mennesker, noe som møter meg i hverdagen. Men ved å ruste opp sitt eget indre landskap med forståelse, kunnskap, respekt og omtanke; Så har man lettere for å tilgi og akseptere. Dette kjenner jeg at har gjort meg mye lettere til sinns, og langt lykkeligere.

I min jobb skal man også være den trygge og stabile. Det må man være for at andre igjen skal bli trygge på deg. Det er helt essensielt at man har det bra med seg selv, for igjen å kunne hjelpe andre.

Er veldig glad for at jeg får brukt alle mine evner i barnehage yrket. Å se andre, jobbe aktivt for å styrke utvikling, være kreativ, leken og spre varme er viktig for meg. Å belønningen er helt klart å kunne se at arbeidet man legger ned faktisk gir resultater!
Og tillit er det sterkeste rammeverket for å lykkes, også i alle mulige sammenhenger.


Her er vi i Lillehammer i forbindelse med handball turneringen til Nora, kjent som «Baldus Cup».

 

Stor stas for lillebror å få bli med å heie på søster med sauebjeller og øredøvende larm!
Vi sjekket inn på Scandic Lillehammer Hotell for hele oppholdet.

 


Frokostsalen bugner av mye sunn og god mat, og en dose kaos!
En sverm av handballspillere har inntatt stedet. Det klirret av asjetter og summet i prat. Frokost servitørene hastet forbi for å etterfylle. Det gikk virkelig unna!

 

Må virkelig få si tusen takk til han som reddet frokosten min, ved å tilby seg å kutte opp mer vannmelon(selv om de egentlig skulle stoppe). Bort til meg kom han med et stooort serveringsfat!

Var slettes ikke forventet, men utrolig raust og hyggelig gjort♥

 

Tid for dessert!

Har totalt sett et veldig godt inntrykk av hotellet og arbeidsstaben, som sørget for at vi slitne håndballforeldre fikk et koselig opphold!
Hadde jeg hatt mer tid så skulle jeg ha benyttet meg av det flotte spaet som de har.

 

Vi trasker oss en tur nede i sentrum for å kjenne på livet der. Været var virkelig på vår side, og stemningen var helt topp!

 

Kom plutselig over en bod med skatter, så endte opp med noen små kjøp.
Ble plutselig tung i hodet over all energien som lå utover bordet, noe jeg gjorde selgeren oppmerksom på. Dette opplever jeg imidlertid overalt hvor det selges krystaller og steiner av dette slaget. Huff!

 

Noen garnnøster ble også kjøpt inn, da Nora skal ha ytret ønske om å lære seg å strikke.
Skal hive meg i kast med pinnene jeg også, men som regel blir jeg aldri ferdig med prosjektene jeg starter!

 


På Ming Restaurant for en bedre middag.
Er svak for kinamat, og her går det alltid i «biff chop suey» når jeg er gjest!

 

I tivoliparken en tur. Kasper er utålmodig og vil prøve ALLE karusellene så fort som mulig.

 


Må alltid ha en slik en når vi først er i gang. Ikke sjeldent rapper jeg litt fra barna også;)

 

Klar for hjemreise etter ei hektisk men fin helg i Lillehammer. Og med 6 t kjøring med min kjære bak rattet, kan jeg koble ut litt♥

 

 

Ubrytelige bånd

Sett at korthuset raste og verden gikk til helvete. Kanskje går du på en skvis, eller bare gjorde «noe» som rokker ved den uendelige listen med de uskrevne normer.
Uten at man er klar over det har andre kanskje malt et bilde av deg, hvor deres tolkning og oppfattelse virkelig kommer til syne. Og hvordan vi ser på mennesker er vidt forskjellig..
Men skulle du bryte løs og opptre på en måte som strider mot det bildet som var laget, vil det enten bli hyllet eller møtt med harme.
Å leve ut sitt potensiale kan være utfordrende nok i seg selv, og særlig når du ennå ikke står ved målstreken. På ferden dit vil du møte på alt fra medvind til motbakker, stokker og stein. Men nå over til saken!

Samme hvor du går i livet og høster dine erfaringer, så skal du ikke gråte over de båndene som røk som et stykke dopapir. Det er de ikke verdt!
Sterke bånd skal tåle vekten av deg, som det verdifulle, betydningsfulle og feilbarlige mennesket du er.
Sterke bånd er bygget på ren kjærlighet, tålmodighet og tillit. Det sterkeste materialet som finnes, og med livslang varighet..
Det vender deg ikke ryggen av mindre, selv ikke for skjeve ord og motstrøms handlinger. For du er verdt mere enn som så, noe menneskene i din indre sirkel vet godt. De kjenner deg og aksepterer deg så helhjertet, at «småfeil» ikke får noen betydning.

Jeg folder meg ut og puster godt i hele min kropp. Tar en piruett i tide og utide, og faller kanskje på ræva i et ubevoktet øyeblikk..
Vil jeg være «for flink» i noe, skal jeg være det med god samvittighet. Og gjør jeg feil skal jeg erkjenne det, lære av det, rydde opp og gå videre.
Å være seg selv er en egen «stresstest» i alle former for vennskapelige relasjoner. Og det er kun det solide som overlever.
Poenget mitt er at du skal kunne få føle deg fri nok til å være deg selv, og ikke kjenne på frykten for ikke å bli akseptert.

Vit derfor at du har dine ubrytelige bånd i livet. De er alt du trenger, og en evig påminnelse på at du er elsket og akseptert.

 

Nydelige vårtegn!

Hestehoven er hardfør og trosser et tøft klima i sin blomstring.
Nå lengter vi etter sommer!

 


Fysisk fostring ute i det fri. Solen varmer og jeg kunne glatt ha sprunget ute i singlet kjenner jeg.

 


Et tappert forsøk på å opprettholde sunne vaner på tur.

 

…Men synde gjør jeg også innimellom!

 

Endelig var det faktisk mulig å grave seg fram til bålpannen, etter det massive snøfallet vi ble beriket med tidligere..

 

Småtroll på tur.

Min kjære har arbeidet hele påsken, så jeg har måttet aktivisere barna etter beste evne.

Vi har tatt skiene fatt, oppsøkt lekeplasser, vært på stranda, hatt besøk osv.. Heldigvis er ikke barn kravstore, og kan sette pris på selv de enkleste gleder. Familiekos har stått helt sentralt her!

 


Her besøker vi pappa på jobb:)

Alltid stas å få bli med inn i brannbilen.