Det sure været har inntatt oss i Midt Norge! Ullgenseren har derfor gjort comeback, og truer med å pryde sommerens «motebilde»..
Værmeldingene er også alt annet enn oppløftende, så det er bare å stålsette seg. En genser strikket med Silk Mohair føles uansett deilig mot huden, hvor 6 grader i luften er alt som kan oppdrives..
Mens himmelens sluser er åpne, dras jeg mellom jobb, hjem, fritid og drømmer. Det har vært steinhard jobbing på alle plan, som jeg ser begynner å få resultater. Og gjett om det har kostet krefter, tid og tålmodighet! Men jeg er seig slik, og bruker muskler om jeg må. Selv de jeg ikke har.. Så jeg har i grunnen ikke tid til å forbanne regnet, men heller ser fordelene som syndefloden gir oss. Tujahekken, gresset og andre buskvekster nyter godt av det. Luften blir ren, tørke og vannmangel er et IKKE tema. Samt at jeg kan sitte inne og bare nyyte et kakestykke på en «mindful» måte. Mens regnet trommer trolsk mot vinduene, tar jeg meg selv i å drømme om sommerferien. Både regnhatt og solhatt(også den mot forkjølelse!) skal pakkes med. Og smilet er den beste makeup, sies det. Da får vær bare være vær!
𝘚𝘢𝘭𝘵 𝘬𝘢𝘳𝘢𝘮𝘦𝘭𝘭𝘥𝘳ø𝘮♡
Noe av det beste jeg har smakt fra Molde Bakeri, og som atter en gang leverer til gull! Et «must have» på kjipe dager med dårlig værstell.
Amplene er ikke spesielt glade i regn, og blir «slått i stykker» i kraftig nedbør.
Håper de kommer seg!
Hytta på hjul er klar for nedvask, før vi omsider ruller nordover! Fremdeles noen uker igjen, så jeg har tid til å pakke grundig💖
Hipp hurra for minstemann i huset som endelig ble «hele hånda»! Kasper har blitt gjort stas på og feiret med familien.Tiden flyr, og de små barna blir stadig større😭🥰
Nå venter det barneselskap, så jeg må belage meg på enda mer baking i dagene fremover!
Vi finner roen i hagen, og nyter tiden sammen før ei ny uke starter opp. Da er det bare å brette opp ermene, og hive seg på hverdags karusellen igjen!
Vi har plantet, ryddet og malt litt i disse dager. Og jeg kan si meg enig i den om at hagearbeid gir både glede og ro i sjela! Samme hvor stor eller liten hagen måtte være, så finnes det uendelig mange måter å få pyntet det opp med. Frukttrærne våre er i full blomstring nå, og barna går og gleder seg til å kunne få plukke seg epler, pærer og plommer til høsten. I kjent stil så modnes morellene mens vi er borte på ferie, til stor glede for fuglene😅
På jobben er jeg opptatt av å levere. Det gir meg en god følelse når jeg vet at jeg har prestert til forventningene, og får fram smil og glede.
Ting ble virkelig tatt til nye høyder når jeg ble spurt om å jobbe som spes ped(spesialpedagog) assistent i barnehagen.Veldig glad er jeg for det, da det er en tillitserklæring. En stor ære er det å kunne få lov til å jobbe på dybdenivå, og med det mest verdifulle vi har. Nemlig barna. Hver og en av dem er unike, og gir meg viktig påfyll med kunnskap hver eneste dag. Man blir aldri utlærte i dette yrket, så jeg ønsker flere spennende år velkommen.
«𝘔𝘦-𝘛𝘪𝘮𝘦» 𝘩𝘰𝘴 𝘚𝘢𝘭𝘰𝘯𝘨 𝘞𝘦-𝘛𝘰 𝘪 𝘌𝘭𝘯𝘦𝘴𝘷å𝘨𝘦𝘯»🥰
Som tidligere nevnt fikk ikke jeg frisørtime før nå, da timeboken var sprengt før 17 mai. Følte meg som tidenes oppussings objekt, der jeg fæl som faen dumpet ned i frisørstolen😅 Dette kom til å bli en stor jobb, tenkte jeg..
𝘔𝘢𝘴𝘴𝘦 𝘧𝘰𝘭𝘪𝘦𝘴𝘵𝘳𝘪𝘱𝘦𝘳, 𝘨𝘭𝘰𝘴𝘴, 𝘬𝘭𝘪𝘱𝘱 𝘰𝘨 𝘴𝘵𝘺𝘭𝘪𝘯𝘨🦋
Nesten tre timer tok oppholdet i salongen, og 3 ansatte jobbet på rotasjon med meg for at jeg skulle få et best mulig resultat. Er så utroolig fornøyd med det de har fått til! Min fantastiske frisør er 𝗠𝗮𝗹𝗴𝗼𝗿𝘇𝗮𝘁𝗮.Hun kommer jeg til å bruke fast framover, da hun ikke bare har vist seg å være dyktig, men også usedvanlig sterk faglig. Så henne vil jeg beholde! Hun er genuint opptatt av yrket, og vet hva hun holder på med. Følte jeg var i de beste hender, og at frisyren ble komplettert til perfektsjon. Mens vi skravlet litt, bemerket hun hvor mykt håret mitt var♥ En veldig fargerik og spennende dame er hun, med sterk personlighet.
Elsker henne! 😍
Food Truck Festivalen har inntatt bygda! Og da lar vi oss selvsagt friste til å sjekke det ut. Det er musikk, folksomt og god stemning på stedet.
Hører de også skal ta turen til Narvik, så det er bare å glede seg!
Populær softis med en duo av vanilje og sjokolade. FARLIG GOD! Ikke smaker den som vanlig softis som vi er vant med.. Så man kan like gjerne bestille den i super size😋
Lyder sitatet fra Oscar Wilde. Og jeg har tygd litt på den irske forfatterens sitat.. Forteller en maske virkelig mer enn det ansiktet gjør?
I hverdagen min møter jeg på mange ulike mennesker, i alle tenkelige settinger og situasjoner. På butikken, jobben, under reise, dokøen osv. Og jeg er jo av den typen som lett leser info ut av andres ansikter, da jeg forsøker å plassere dem. Gjerne i forbindelse med en samtale. Det er veldig fint, og en nødvendig del av gjensidig kommunikasjon. Men så har du de av dem som ikke vil sende ut for mange signaler, men heller drar på seg denne masken. Det kan være fasadespillere så vel som ulykkelige ofre. Tårene er det ingen som ser, og smerten vil de kanskje alene bære.. Masken er deres rustning og skjold mot den verden vi lever i, hvor vi ikke skal vise så mye som et gram svakhet. Lite vet vi hvor mye vi undergraver oss selv med dette..
Overfor barna mine må jeg jo holde «masken» i blant, men ikke alltid. Jeg lar dem vite at også jeg har grenser, og at det er helt greit å vise følelser som glede, frustrasjon, sinne og gråt. Det viktigste er at vi ikke stenger dette inne, men heller har et sundt forhold til de følelsene vi besitter. Kanskje kan man bidra til at framtidige voksne blir langt mer tryggere på seg selv? Maskebæring er læren om å passe inn, og å være noe man ikke er. Ofte brukt i vinnings situasjoner. Men noen ganger velger vi å gjøre dette for å beskytte oss selv, og av ren nødvendighet.. Maskene kan uansett fortelle oss et og annet.
Vi har feiret 17 mai, og dagen startet med 6 sparsommelige grader og åpne sluser fra himmelen! Med flagget vaiende ute i vær og vind, karret vi oss opp for å overvære 17 maitoget på barneskolen. Jeg var rimelig uttynt, og gubben på sin side forkjølt som faen. Men omsider fikk vi opp spiriten og barna med oss i en fei. Akkurat i tide før startskuddet gikk av. Det ble en 17 mai i en annen drakt, men koselig på sin side. På forhånd hadde jeg rigget opp til selskap hjemme med god mat, hvor vi bare kunne skalke lukene og være inne.
Ullklær og boblejakke var å se langs vei og gater. Men omsider fikk vi sneket oss ut og tatt litt bilder i finstasen:)
Nesten daglig går jeg på turer, da det er medisin for meg. Det er bra både for kropp og hode, samt en yndet mulighet for å ta unna tlf samtaler i fred og ro:) Koser meg ofte med musikk og podcast også, som er glimrende å kombinere med trening!
Med matfat som samlingspunkt.
At gresset er grønnere her enn på mine hjemtrakter i nord, er helt insane å tenke på! Gressklipperne freser rundt i hagene, mens våren ikke har gitt så stor uttelling i Narvik..
Dyrene nyter i alle fall godt av de grønne vekstene🥰
Sirkus uten brød.
Her en dag heiv jeg meg med på en god gammeldags sirkusrunde i Kristiansund, arrangert av Sirkus Agora! Mange stortalenter var å se der i fri dressur, og show visste de å lage. Det ramsalte popkornet gikk ned på høykant, mens jeg overværet det ene spektakulære showet etter det andre.
Fy SØREN som jeg gleder meg til å rive tak i en frisør etter alle dagene hjemme! Aldri hatt et så lite flatterende hår som nå, med laang ettervekst. Ja, slik kunne det altså gå når man ikke prioriterte seg selv før 17 mai😅🙈 Timebøkene er alltid smekkfulle før slike anledninger, og man faller mellom to stoler..
Kanskje jeg skulle ha lagt inn flere te-pauser framover, for jeg kjenner meg ganske stresset for tiden! Mai måneden er tidenes mest hektiske periode med alt det innebærer av dugnader, feiringer, matlaging osv. Og sommerferien står snart for tur.. En tid hvor jeg skal få pleid verdifulle øyeblikk med de viktigste menneskene i mitt liv, og skape minner og opplevelser med. Vet også at nye bånd vil bli knyttet, som også kan få en sentral rolle i min framtid. Alt skjer for en grunn, noe jeg stoler fullt og fast på.
Kabalen er lagt, og om høsten blir jeg kanskje også student(om jeg kommer inn på skolen). Det skal bli spennende og utfordrende på samme tid, med to barn og en mann som jobber MYYE. Men multitasking har jeg blitt god til på mine eldre dager, for det er ikke måte på hva en skal rekke over i hverdagen..
Derfor er det så viktig med rolige stunder innimellom, for å samle seg. For jeg befinner meg virkelig i en karusell nå hvor mye skjer! Det er en endringens tid med situasjoner jeg aldri tidligere kunne drømme om å se meg selv i. Har stoppet opp og tenkt: «Er alt som skjer nå forutbestemt? Og bor det virkelig en styrke i meg som stadig blir sterkere?»
Skal forberede meg på mine framtidige prosjekter nå som vil bli krevende, men noe jeg vil vokse på. Må bare bli flinkere til å «bremse» meg selv litt så en ikke blir helt tynt ut, så ivrig som jeg er.
Er uansett beæret over å være på et sted nå hvor jeg kan vokse som person. At jeg får muligheten til å bruke kunnskap og evner, som det kommer noe positivt ut av. Og som gagner alle. Hva dette går ut på skal jeg røpe etterhvert! Noen vil kanskje bli overrasket, men de som virkelig kjenner meg vet hva jeg er i stand til. Kanskje mer enn jeg selv er klar over..
Her en dag døde marsvinet vårt, Caramell. Barna våre er innforståtte med hva det vil si å ha dyrehold, og vet at det kommer med både gleder og sorger. Naturens gang kan være vond når det kommer til stykket, og skjer av sine logiske grunner.. Vi anskaffet oss to nye nøster, da Nora og jeg fant hver vår favoritt! De har fått navnene Twix og Teddy, og er så ulike og nydelige som de kan være! <3
Forrige helg tok vi turen innom Ålesunds storstue, for å overvære MOLDESTUKET! Det er et midtnorsk motorshow med biler av en annen verden.. Gøy var det å få møte så mange entusiaster som stilte med sine stoltheter på hjul. Lite var overlatt til fantasien, og alt av bildrømmer var å se på stedet!
Et deilig avbrekk fra en grå og hektisk hverdag, ved å leve seg inn i bilmiljøet for en dag. Men kanskje ga det også mersmak til noe mer, et stykke fram i tiden? 😉
Mitt syn på livet blir stadig utfordret, som f.eks gjennom mine menneskemøter. Alle treffer jeg med et åpent sinn, selv om jeg kjenner på en uro i magen over enkelte. Men stort sett er jeg optimist og tror på det positive. Jeg gir folk mange sjanser, til jeg tilslutt innser med hele meg at det ikke er «ment to be». Min kjære Remy er langt mere brutal der, og kan si til meg hvem som er en klyse når han ser en. Jeg spør kritisk hva som får han til å tro dette, hvor han da svarer at dette er mennesker som snakker dritt om andre så snart man snur ryggen til dem. At han kjenner til typen. Det er åpenbart at han ofte ser noe med mennesker som jeg ikke gjør..
Sånt gjør meg trist, da jeg generelt tror godt om folk og er åpen av natur. Det er ikke alltid jeg ser udyret som skjuler i dypet av andre, men ofte er jeg av den innstillingen at jeg bare vil støtte og hjelpe. Og det er da jeg kan stå i fare for å bli «spist» av slike. Å ha dette klyse stempelet og være kjent for å være en KLYSE, det er ille det. Skulle hatt det bra jævlig med meg selv om jeg fikk et så stygt stempel! At man er en person som ingen kan stole på, og som bare gjør andre vondt..
Det er så viktig å ta vare på det kjæreste man har, og vite at en er heldig som har dem i sitt liv. Mennesker som tar deg for gitt vil aldri kunne få en naturlig plass i din verden, men renne ut i sanden.. Selv om hverdagen er travel, er det viktig å ta vare på de små øyeblikkene. Samt passe på å ikke bli en avtalebryter. Det er det lille du gjør for andre som er så viktig, og som på sikt vil bygge opp noe som skal bli varig.
