«𝘌𝘯 𝘮𝘢𝘴𝘬𝘦 𝘧𝘰𝘳𝘵𝘦𝘭𝘭𝘦𝘳 𝘮𝘦𝘳 𝘦𝘯𝘯 𝘦𝘵 𝘢𝘯𝘴𝘪𝘬𝘵»

Lyder sitatet fra Oscar Wilde. Og jeg har tygd litt på den irske forfatterens sitat..
Forteller en maske virkelig mer enn det ansiktet gjør?

I hverdagen min møter jeg på mange ulike mennesker, i alle tenkelige settinger og situasjoner. På butikken, jobben, under reise, dokøen osv. Og jeg er jo av den typen som lett leser info ut av andres ansikter, da jeg forsøker å plassere dem. Gjerne i forbindelse med en samtale. Det er veldig fint, og en nødvendig del av gjensidig kommunikasjon.
Men så har du de av dem som ikke vil sende ut for mange signaler, men heller drar på seg denne masken. Det kan være fasadespillere så vel som ulykkelige ofre. Tårene er det ingen som ser, og smerten vil de kanskje alene bære..
Masken er deres rustning og skjold mot den verden vi lever i, hvor vi ikke skal vise så mye som et gram svakhet. Lite vet vi hvor mye vi undergraver oss selv med dette..

Overfor barna mine må jeg jo holde «masken» i blant, men ikke alltid. Jeg lar dem vite at også jeg har grenser, og at det er helt greit å vise følelser som glede, frustrasjon, sinne og gråt. Det viktigste er at vi ikke stenger dette inne, men heller har et sundt forhold til de følelsene vi besitter.
Kanskje kan man bidra til at framtidige voksne blir langt mer tryggere på seg selv?
Maskebæring er læren om å passe inn, og å være noe man ikke er. Ofte brukt i vinnings situasjoner. Men noen ganger velger vi å gjøre dette for å beskytte oss selv, og av ren nødvendighet..
Maskene kan uansett fortelle oss et og annet.

Vi har feiret 17 mai, og dagen startet med 6 sparsommelige grader og åpne sluser fra himmelen!
Med flagget vaiende ute i vær og vind, karret vi oss opp for å overvære 17 maitoget på barneskolen. Jeg var rimelig uttynt, og gubben på sin side forkjølt som faen.
Men omsider fikk vi opp spiriten og barna med oss i en fei. Akkurat i tide før startskuddet gikk av.
Det ble en 17 mai i en annen drakt, men koselig på sin side. På forhånd hadde jeg rigget opp til selskap hjemme med god mat, hvor vi bare kunne skalke lukene og være inne.

Ullklær og boblejakke var å se langs vei og gater. Men omsider fikk vi sneket oss ut og tatt litt bilder i finstasen:)

Nesten daglig går jeg på turer, da det er medisin for meg. Det er bra både for kropp og hode, samt en yndet mulighet for å ta unna tlf samtaler i fred og ro:)
Koser meg ofte med musikk og podcast også, som er glimrende å kombinere med trening!

Med matfat som samlingspunkt.

At gresset er grønnere her enn på mine hjemtrakter i nord, er helt insane å tenke på!
Gressklipperne freser rundt i hagene, mens våren ikke har gitt så stor uttelling i Narvik..

Dyrene nyter i alle fall godt av de grønne vekstene🥰

Sirkus uten brød.

Her en dag heiv jeg meg med på en god gammeldags sirkusrunde i Kristiansund, arrangert av Sirkus Agora!
Mange stortalenter var å se der i fri dressur, og show visste de å lage.
Det ramsalte popkornet gikk ned på høykant, mens jeg overværet det ene spektakulære showet etter det andre.

Fy SØREN som jeg gleder meg til å rive tak i en frisør etter alle dagene hjemme!
Aldri hatt et så lite flatterende hår som nå, med laang ettervekst. Ja, slik kunne det altså gå når man ikke prioriterte seg selv før 17 mai😅🙈 Timebøkene er alltid smekkfulle før slike anledninger, og man faller mellom to stoler..

Men det ordner seg snart💖