Kong vinter har skjenket oss den første vintersnøen, og vi er minst like uforberedt på den i år som i fjor.
Jeg får en frisk og kald start om morgenen. For her må jeg virkelig hive meg i kast og skrape bilruter, koste og fyre opp alt som er av varme for å få den snødekte isskulpturen til å ligne en bil. Å åpne de igjenfrossne bildørene, blir til de reneste basketak!
Mange er også veldig forsiktige på veien, så her må vi lide oss gjennom en sneglefart på 40km i 70 sonen. Og før jeg rekker å komme meg i tide på jobb, har jeg kokt over i stresshormoner.
Det er slike dager vi har nå i vinterkulden.
Men jeg elsker vinteren!
Naturen blir så annerledes og magisk med sin snødekte prakt. Det glitrer i vinterlyset og lukter av ren og kald luft..
Det vekker så mye i meg, som de iboende minnene jeg har fra barndommen i nord. Det var kaldt og magisk. Jeg er født i kulde og har opplevd mange harde vintre fra barnsben av. Utrustet med «bumma sko» i ull, løp jeg ut i det fri. Jeg fulgte etter dyrespor og lyttet til vinterlyden. Om kveldene når jeg skulle legge meg, syntes jeg at lyden av brøytebilene var skumle, minnes jeg. De måtte jobbe støtt for å bekjempe de snørike veiene.
Og når natt ble til dag, kunne vi ofte finne elgen traskende omkring. Og da gjerne i hagen vår hjemme i Narvik, da de rigget seg godt til og overnattet i en seng av snø på plena.
Dette gikk hardt utover rips og solbærbuskene våre, som endte opp som en god frokost.
I ren frustrasjon skal jeg til slutt ha gått på kjøkkenet og hentet en potet, som jeg kastet etter den ene storspiseren. Og da ble han sur og bykset etter meg!
Jeg tenker mye på det med å finne glede i hverdagen, og verne om sin egen lykke. Samt gjøre ting som gjør deg glad, og å få være sammen med mennesker som løfter deg opp og vil deg vel.
Viktig er det også å se det positive og fine med andre. For mennesker er som gullbarrer. Det er om å gjøre å få gullet til å skinne!
Jeg er veldig stolt over å ha så flotte folk i livet mitt, og jeg kommer stadig over nye skatter. Å få møte og bli kjent med fantastiske mennesker, har utvidet horisonten min og utviklet meg. Jeg har lært så mye av dem, noe jeg er dypt takknemlig for..
Når du stopper opp og snakker med en person, kan du få mye ny kunnskap og noen tankevekkere. Derfor er det viktig å møte alle med et åpent sinn, og lytte med hjertet.
Vær ikke redd for å følge dine drømmer, og for hva andre måtte mene om deg og ditt. Kommer det negativitet din vei, så rist det av deg. La ikke noen få bestemme hvordan du skal føle deg, og vær som sagt din egen lykkessmed.
Jeg lærer mine barn dette, samt viktigheten av å tenke selv.
Her forleden tok vi middagen ute ved bålpannen. Jeg tok meg selv da i å tenke på tiden framover, og for hvordan den skal bli for meg.
Den beste julegaven en kan gi seg selv, er å lære å slippe seg selv fri og være den man er. La unødvendige bekymringer og negativitet slippe tak, og å unne seg selv å ha det godt.
For å komme dit er man nødt til å ta en rekke grep og forhåndsregler. Og vi starter da med oss selv.
Ta vare på den fine tiden nå i julen, og forsøk å senke skuldrene. Julen kommer uansett med eller uten hybelkaniner i hus, og den kaken du aldri rakk å få bakt.
Finn ditt vinterland, og lek deg rundt på ski, akebrett eller hva enn du måtte ønske! Fyll dagene med en god dose lykke.
Klem fra Trine