Hei!

For en gledelig overraskelse det var da nyheten kom om at jeg skulle få blogge på blogg.no! For meg er dette en stor personlig seier, hvor jeg har blitt plukket ut blant flere andre til å få skrive! Er så ydmyk og takknemlig for den muligheten jeg nå har blitt gitt, og ser veldig fram til å kunne dele alt fra spennende opplevelser, tanker, meninger og hendelser fra mitt liv.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Fra tidligere av har jeg blogget inne på miniblogg.no, som ble selve startskuddet. Så noen kjenner meg kanskje igjen derifra.Tar likevel en ny presentasjon her inne!

Mitt navn er Trine Mari Ursin Nygårdsvoll, er 34 år og født og oppvokst i malmbyen Narvik. Som 19 åring flyttet jeg til i Møre Og Romsdal, og bosatte meg i Hustadvika kommune med min mann og våre to barn.
Jobber til daglig som vikar i barnehage, og er av og til å se på Rema 1000.

Vil beskrive meg selv som åpen, utadvendt, kunstnerisk, spirituell og naturinteressert.
Min blogg handler om min personlige reise, hvor formålet er å få hjelp og veiledning til å finne ut hvem jeg er. Fra siden jeg ble født var jeg tildelt en gave som skulle gjøre livet noe utfordrende, og jeg forsøkte å legge lokk på dette for å passe inn. Men jeg var og forble et annerledes barn, som valgte å holde på hemmeligheten. Det skulle vise seg senere å bli en del av min hverdag og identitet, hvor jeg innså og aksepterte at jeg kunne både se og høre fra den andre siden. Som barn var dette en komplisert greie, som jeg også følte at jeg måtte gjemme bort. Det var tabu den gangen, og Ingen skulle få vite av og dømme meg. Jeg følte på et slags utenforskap ved å ikke være helt A4. Den gang var det jo ikke så mange å betro seg til om dette.
Senere viste det seg også at jeg hadde klarsynte evner.

Nå som voksen jobber jeg med å åpne opp mine sperrer fra fortiden. Opplevde i starten å få en kroppslig reaksjon i form av skjelving, når jeg fortalte andre om min godt bevarte hemmelighet. Det var som om kroppen forsøkte å holde igjen ordene..

Jeg startet selve reisen for 1 år siden, og har møtt på en rekke mennesker som har hjulpet og støttet meg. Viktigst av alt var at noen hadde troen på meg, og at jeg ble møtt med varme og kjærlighet. Det var så mye å bygge opp fra innsiden, og mange ubesvarte spørsmål!

Vil takke høyere makter for at jeg fikk møtt de rette menneskene, for når man jobber med selvutvikling er man både avkledd og sårbar. Jeg måtte være modig for å gjøre meg tillitsfull og sårbar overfor andre. Jeg var som en løk, og løken har mange lag..

Det var altså introen om meg.

Jeg jobber hver dag med min selvutvikling opp i den travle hverdagen. Og har mange planer og drømmer om å få realisert opplevelser og få testet mine grenser. Noe som er en nødvendig inputt til selvutviklingen. Det har vært en kronglete vei i starten, men opplever nå at mye har løsnet. Ting har virkelig skutt fart, og flere dører åpner seg!
Går også med følelsen av å ha begynt å lande, og føler mer kjærlighet til meg selv. Nå har jeg lært å både akseptere og omfavne den jeg er. Å stå fram med alt dette for all offentlighet har vært den aller skumleste delen, men heldigvis gått over all forventning. Det var utrolig nok mange som ikke ble så overrasket. Det har jo alltid vært et eller annet med meg, lyder tilbakemeldingene. Noen fordommer har heller ikke kommet min vei.
Folk har også vært flinke til å koble meg til andre mennesker, som jeg kan relatere meg til og hente støtte fra. Og det gjorde straks min verden så mye større.

Nå jobber jeg også med noe så avansert som relasjoner. Det er nemlig viktig for meg å være bevisst på hvem som er tett på meg privat, og i det daglige livet.
Men jeg er en nordlending på min hals, og er veldig åpen og imøtekommende overfor folk flest. Jeg er formet av en oppvekst i Nord-Norge, og av kulturen der.
Vi er et åpent folk og snakker med alt og alle(finnes selvsagt unntak).

Jeg kjenner ingen probleme med å utveksle noen ord til selv folk jeg ikke kjenner. Men noen mennesker sliter med åpenhet, og må kanskje av kulturelle/personlige grunner avstå fra kontakt med andre/enkelte.
Strenge sosiale føringer eksisterer ikke i mitt hode. Jeg avskriver ingen fordi de tar seg et glass for mye på byen, eller sa noe uheldig..
Vi er alle mennesker som feiler på et eller annet vis, og er ikke mindre begavet av den grunn. Kan vi ikke bare være gode og støttende med hverandre, og akseptere at vi alle har våre feil og mangler i blant?
Et miljø blir så mye mere styrket og rikere av dette!

Selv om jeg innerst inne vet at noen ikke er helt bra for meg, så velger jeg likevel å trosse intuisjonen min og gi dem 2-3 sjanser.
Men nå er det jo slik i dette samfunnet at vi bare er nødt til å fungere sammen på et vis, med mindre noen oppfører seg på en graverende måte. Da må du stoppe opp og begynne å velge dine relasjoner med omhu.

Har selv vært i relasjoner som voksen som på sikt begynte å skade meg. Du kjenner det på kroppen, i hjertet og i ditt sinn at noe er galt. Det er da du må karre deg opp fra dypet og handle!
Føler du deg dårlig rundt noen mennesker, så skal du stole på det instinktet sier. Lytt til magefølelsen og omgi deg med mennesker som gjør deg godt og vil deg alt vel. For det fortjener du.

Her er jeg på besøk i en krystallbutikk på Hjelset i Molde, som blogger og forfatter Cathrine Myrland driver. Hun er ei helt fantastisk dame som jeg er veldig privilegert over å ha fått møtt og snakket med! Har fått utrolig god veiledning av henne på det spirituelle plan, som passer meg ekstra godt.

Har også for første gang prøvd ut healing, som ble gjort av Randi Cesilie Klemetsen-Hahn. Hun er en spirituell og klarsynt, og jobber som transformasjonscoach og intuitiv healer.
Og det er noe av det sykeste jeg har opplevd! Inne på et healing rom i butikken fortalte hun meg at hun fant mye tankespinn i hodet mitt, og at hjertet bar på noen sår. Dette ville hun forsøke å heale bort. Og jeg husker jeg tenkte at dette ville bli vanskelig å hanskes med.
Men på bildet her la jeg ikke skjul på at jeg var godt fornøyd med behandlingen, og jeg merker fremdeles effekt i ettertid. Aldri før har jeg følt meg så avslappet og fin. Både hode, kropp og sinn har roet seg, og de kroppslige smertene er borte. Kanskje fordi jeg endelig fikk hjelp til å få den roen kroppen trengte?

Jeg sover bedre og føler meg bedre. Innbiller meg også over å ha fått ekstra glød i huden og ansiktet, kanskje fordi jeg er så glad og tilfreds?

Det er ennå mange ting å ta tak i, og har planer om å treffe flere betydningsfulle og spennende mennesker i framtiden. Er spesielt glad over at mange av dem er så åpne og villige til å samarbeide med meg, slik at vi sammen kan bidra med å få delt min reise med omverdenen. Så håper jeg at dette kan være til glede og inspirasjon for alle:)

Tusen tusen takk til alle dere vakre sjeler der ute som har hjulpet meg!

Klem fra Trine