Våren er her, og både naturen og vi våkner opp fra vinterdvalen. Det er så deilig å kjenne gleden stige i kapp med solen, og se temperaturen krype oppover gradestokken! Det er så livgivende, og gir nesten en følelse av å være født på ny. En sårt tiltrengt energiboost i seg selv..
Hverdagen er hektisk med barn, jobb og alt som hører med. Men jeg har blitt en dyktig sjonglør med alle mine baller i luften, selv om enkelte dager kan by på et aldri så lite show.
Det er ekstra godt å komme hjem til sin egen space, og flate helt ut etter arbeidsdagen som et bjørneskinn.
Våren vekker også arbeids ånden i oss, og det vaskes, ryddes og stelles i hver en hage. Noen nyseutbrudd har vært å høre, og da vet vi at pollensesongen har gjort sitt inntog.
Vi har begynt å pusle litt i vår grønne sone, og planlagt litt småprosjekter. Det er så gøy, og mulighetene mange! For 7 år siden opprettet jeg facebook gruppen «Redd humlene/biene våre», i forbindelse med alle medieoppslag og bekymringene rundt insekter som stadig minker i antall. For har vi ikke insekter som bidrar til pollinering, vil vi heller ikke få mat på bordet. I gruppen min er det mulig å få gode tips til hvordan en kan gjøre hagen til et humle/bie vennlig sted. Og det er så gøy å se hvor engasjerte og kreative folk er på dette feltet! <3 Alle som ønsker er velkomne til å bli med i gruppen!
Vi handler en del inn fra Hageland Slætta, som er et lokalt hagesenter her vi bor. Det er et sted som vi liker å besøke, for god service og kvalitetsprodukter. Våre frukttrær, bærbusker og hagemøbler stammer bl.a derifra. Og om høsten kan vi nyte alt fra plummer og moreller, til epler og pærer. Og barna syntes at det er stor stas å få sanke selv.
Jeg er oppvokst i kalde vakre nord, og er ikke vant til slikt. Så jeg gikk helt av skaftet og skulle ha mange ulike frukttrær, når vi bygde huset og anla hagen.
Rundt oss rusler Estelle. Hun er en ung adoptivkatt av rasen maincoon, som vi valgte å ta til oss for ikke så lenge siden. Og er bare helt nydelig!
Hun prater mye, er selskapssyk og i overkant glad i å følge med på fuglene. Ikke sjeldent hender det at hun kommer hjem og legger fangsten sin ved ytterdøren. Da blir hun kry og mjauer mye. Jeg har hørt at katter gjør slikt fordi de er så glade i sine eiere, og anser dem som sin flokk. Det er deres måte å gi en «gave« på. Noen liker det, og andre ikke. Jeg for min del syntes det bare er søtt.
Når alarmen går om morgenen, åpner hun dørene på alle soverom. Hun skjønner da at vi skal stå opp, og gir oss denne «servicen». Men på helg er vi ikke like begeistret, da vi helst skulle ha sovet litt lengre..
Nå skal frøene i jorda, og det er ingen tvil om at dette fenger barna! Hvert år når vi gjør dette, titter de daglig opp i spirekassen for å se om det har skjedd noe spennende. Her har vi et utvalg bestående av sukkererter, gullerøtter, jordbær, koriander og sitronmelisse. Så har vi snakket om å anskaffe oss et drivhus, for å muliggjøre dyrkingen av flere sorter. For ingenting er som selvdyrkede urter fra egen kjøkkenhage!
Her er spirekassen, laget med kjærlighet av Remy og barna. Den er tilpasset vinduskarmen i huset og kan stå innendørs. Kassen har jeg latt stå ute i vær og vind, for å få den grå rustikke fargen. Og nedi ligger det avkappede melkekartonger, som altså fungerer som provisoriske potter.
Disse har vi også adoptert. Barna ønsket seg pinnedyr, så nå har de fått plass hos oss. De er insekter som ligner pinner, for lettere å kunne kamuflere seg i naturen. De biter ikke, og er barnevennlige.
De skal kun holdes innendørs i et såkalt «terrarium», da de bare tåler varmt klima. Han jeg har på hånden fikk bli med ut en kjapp tur, og med oss hadde vi sitronmelisse som pinnedyr er kjent for å like.
Håper alle nyter våren til det fulle, og så håper jeg at vi får mange finværsdager fremover!
Klem fra Trine
