Tusen takk for meg
Dagene på miniblogg.no er snart talte, så dette blir dessverre mitt siste blogg innlegg..
Har søkt om å få bli med videre til blogg.no, så får vi se hva som skjer og bare håpe på det beste. Og går det ikke veien så vil jeg finne andre måter å blogge på.
Tusen takk til alle som har fulgt meg her inne! Det betyr så mye for meg<3
Dere er hjertelig velkommen til å følge meg videre på Instagram 🙂 Der heter jeg: «trinenygardsvoll».
Kanskje blir jeg kjent med noen av dere der?
Ønsker dere alle fantastiske mennesker all lykke til videre med små og store drømmer!
Klem fra Trine
Krystallbutikken på Hjelset
Jeg har vært på besøk hos «Cathrines Alternativ» som er en krystallbutikk på Hjelset, i Molde kommune.
Stedet er viden kjent og har endelig nådd fram til meg via bekjentskaper. Dette MÅTTE jeg bare undersøke nærmere!
Hvilke skatter skjulte seg innenfor dørene tro?
I det jeg kom inn i butikken kjente jeg straks at det var mye energi i rommet, og var derfor ikke i tvil om at mye spennende lå og ventet!
Jeg ble tatt vel i mot av ei blid og smilende dame. Cathrine Myrland er eier og driver av stedet. Hun er også healer, blogger og forfatter med sine bøker «Healer over natten» og «Flukten fra livet-og veien tilbake».
Hun er aktiv i sosiale medier og holder av og til på med kurs, workshop o.l.
Hun er travelt opptatt med å hjelpe og veilede sine kunder som er i butikken, og innimellom rekker vi å ta en prat om produktene hun tilbyr. Jeg blir mildt sagt imponert og overrasket over hva hun kan fortelle!
I butikken selges det alt fra krystaller, steiner, drømmefangere og tarotkort til røkelse, oljer, bøker osv. Det er her du også kan få muligheten til å få laget deg smykker, skreddersydd etter dine ønsker og behov! Og ingen smykker er helt like.
Steinene og krystallene som Cathrine selger har mange ulike egenskaper og bruksområder, noe som gjør butikken svært ettertraktet.
Et stort bord med steiner og krystaller i alle farger og fasonger fanger oppmerksomheten min. Det er som en smågodt disk, og jeg ser at hver en sort er merket opp med små lapper. Og på dem finner du ut alt du trenger å vite om stein/krystall type, steinen/krystallens kraft og hva den kan gjøre for kropp og sinn.
En ren oppdagelse var dette for meg som ikke ante om slike hemmeligheter fra naturen.
Kundene kommer hit for å skaffe seg «hjelpemidler» samt fylle på krystallsamlingen sin. Andre kommer kanskje hit fordi de er nysgjerrige. Da er Cathrine den rette personen å henvende seg til, for hun har bred erfaring og kunnskap over hele sitt sortiment. Forteller du hva du trenger, er hun flink til å både anbefale og sette sammen smykker.
Spirituelle mennesker så vel som vanlige trekker innom. Det er åpent for absolutt alle! Her finner man alltid noe for enhver smak.
Mye pen innredning og interiør er å se rundt seg. Man kommer fort i stemning og kanskje er du heldig å møter på andre likesinnede mens du titter rundt på skattene?
Bøkene til Cathrine er å få kjøpt her sammen med mye annet spennende.
Meditasjon, healing, balansering, kanalisering, indre rens osv. Det er ikke grenser for hvilke alternative metoder som finnes!
Til nå har jeg kùn forsøkt meg på «varme hender», og for meg var det virkningsfullt. Nå er målet også å prøve ut alt det andre jeg har listet opp. Utrolig spennende er det, og det er kult å vite at det finnes miljøer som aktivt driver med dette.
Cathrine har vært med i magasiner hvor hun åpent har delt om sitt liv, om evnene og det spirituelle.
Hun er en flott og inspirerende dame som tør å være åpen og være seg selv. Noe det står stor respekt av!
Magiske pyntegjenstander er å se, som dette glitrende blikkfanget i hjørnet.
To armbånd, et smykke og en healingstein rakk jeg å handle med meg. For pliktene kaller og jeg måtte vende hjem for å smelle i hop et barneselskap for Nora.Tenk at min lille jente har blitt 9 år!
Armbåndet til Venstre fikk jeg laget spesielt for klarsynthet og intuisjon, og den til høyre er ment til å rense negativ energi og tilføre ny energi! Sies å være fin mot vonde muskler + mye mye mer!
Alt klart for barneselskap!
Nå blir det jentefest og kjøkkenbenken er linet opp med snadder. Huset vårt er lite, men byr alltid på god stemning og lekeglede hos barna.
Etter en hektisk men spennende dag, lengtet vi litt bort fra heimen. Valget falt da på Svevestien ved Atlanterhavsveien, hvor vi kunne nyte en fin kveldstur sammen, Remy, barna og jeg. Utsikten, den livlige sjøen og den frisk luften er healing i seg selv for kropp og sinn.
Takk for ditt smil
Tid for sommer!
Strandveskene pakkes i all hast og vi entrer nærmeste badeplass, spenner av oss skoene og løper barføtt i den varme sanden! Solen har endelig kommet for å bli, og ingen skyer truer den klarblå himmelen. Men vi vet at det fort kan snu.. For her i Hustadvika på Nordvestlandet må vi være parat, og holde øynene åpne. Vi skal raskt få erfare å måtte leve i nuet og nyte hvert et minutt Gripe mulighetene som kommer vår vei, og bare kjenne at vi er til..
Kjølebagen er bunkret opp med mat, drikke og snack. Her skal vi tilbringe de siste timene av dagen og skape den sårt tiltrengte sommerlykken!
Hud møter kaldt sjøvann, og vi bader alle mann. Tang og tare blir til «parykk« på hodene til barna, og vi passer på å ikke tråkke ned en krabbe eller to. Et ublidt møte skulle vi likevel få, når vi overraskes av de bevingede «piratene» som kom luftveien. Måsene hadde alt peilet ut vår koselige base på land, med et mål for øyet: Å plyndre vår medbragte proviant!
Som en vonbroten flodhest bykser jeg opp av havet og roper nyttesløst mot tjuvpakket. Barna stemmer i av sine røster og fekter med armer og ben. Nordnorske gloser smeller i luften, og med ett letter de på sine ræv. Flaksende av sted etterlater de oss, ribbet for et par brødskiver eller tre..
Ja, livet det skjer.
Jeg skuer utover det glitrende havet i den friske havbrisen. Solen varmer godt etter badet, og jeg kjenner lykkefølelsen krible i kropp og sinn. Det hele er åpenbart.
Lykken kan absolutt skapes, og kurere selv de mørkeste dager. Det kommer helt an på hva man selv gjør ut av det, og bare fantasien setter grenser. Hva er vel livet om man ikke er eventyrlysten og spontan. Hva sitter man da igjen med av glede og egen lykke?
Jeg er veldig opptatt av å gi glede, og det er ikke grenser for hva man kan gjøre for å glede andre!
Viktigst av alt og størst av alle styrker er din evne til å sende ut positivitet, samt være en samlet, åpen og inkluderende person. Å bidra der man kan er veldig viktig, samme hvor mye eller lite det er. Ofte skal det faktisk ikke så mye til!
Jeg jobbet på Rema her en dag, som var en hektisk dag.
Bak kassen satt jeg vel i anslagsvis 4 timer for å ta unna en del kunderush, før jeg fikk sette beina på gulvet og begynne på annet forafallende. Men før jeg fikk satt i gang så kom det 3-4 kunder ilende mot meg, som alle skulle ha hjelp. Det føltes som et eneste virvar, men jeg gjorde altså så godt jeg kunne. Det viktigste var at alle fikk det de etterspurte, og kunne gå fornøyde ut av butikken.
Men så kom det magiske!
Den ene eldre mannen av de jeg hjalp, kom tilbake til meg.
Så sa han: «Hei du.Takk for ditt smil, det gjorde dagen så mye lettere. Dette taklet du godt!»
Lettere overrasket tok jeg det til meg. Wow, tenkte jeg.Tenk at et smil kan glede så mye! <3
Rørende var det, og som nå har festet seg godt i minnet. Dette øyeblikket vil jeg sent glemme, hvor en fremmed person faktisk tok seg tid til å si dette til meg..
Husk at det er mange som vil takke deg for ditt smil. Et ekte smil vil kjennes godt, og sannsynligvis redde dagen til de av dem som har det tungt. Det er medisin inn til sjel og hjerte.
Bygger du andre opp?
Det finnes mennesker som dessverre finner stor glede og nytelse i å bryte andre ned. Selv er jeg i dag vitne til å se noen av dem herje fritt rundt seg. Jeg valgte å ta ansvar å si ifra! Men å stagge slike mennesker er vanskelig. De er fryktet, har et sterkt egosentrisk sinn og får lett mange med seg. Nettopp på grunn av frykt.. For folk som frykter dem vil føle at de ikke har annet valg enn å føye seg. Dette for sin egen posisjon og sikkerhet. Det er virkelig et trist skue, og så feilt!
Jeg har et budskap til de av dem som holder på slik. En dag blir dere tatt, og dere skal vite at det er mange som legger merke til og ser hva dere er. Fallet vil bli stygt og hardt..
Jeg finner skatter i blant, i form av mennesker. De ønsker jeg å beholde i mitt liv. I mine øyne er de verdifulle for det de er, for hva de kan og hva de står for. De er alle bærere av unike historier. Noen fordømmer dem kanskje, og det på bakgrunn av noe så meningsløst som diskriminering og stereotypier. Noe som for meg er helt uakseptabelt!
Jeg vil ha dem med meg, og vi skal sammen skape noe fint, inspirere og være så gode forbilder som man kan bli.
Man må bare se dypere enn til overflaten for å se potensialet i andre..
Nora og Kasper i en improvisert «flåte». Og den fløt faktisk avgårde med dem!
Etter leken er det viktig å få ryddet stokkene over på land, slik at de ikke kommer i veien for eventuelle båter på sjøen.
Jeg legger kjærlighet i alt jeg foretar meg med, i både familie, vennskap, fritid og jobb. Det viktigste er at det man gjør er genuint, ekte og kommer fra hjertet.
Vel hjemme etter strandturen disket jeg opp med «pytt i panne». En undervurdert men god rett hvor du kan bruke opp grønnsaks rester fra kjøleskapet. Jeg toppet det hele med selvplukket ramsløk som jeg hadde liggende i fryseren. NAM!
Bilen er full av sand, gangen rotete etter dagens utflukt og barna nydusjet og slitne. Men viktigst av alt er at vi er lykkelige.
Oslo gjennom to dager, og gaven jeg fikk
Da tok vi den langstrakte turen fra Tornes til Oslo, med “hytta på hjul”, for noen etterlengtede dager i total frihet. En flukt fra hverdagen og det vante. Det spiller ingen rolle hvor mange timer veien dit måtte ta, for jeg elsker selve reisen. Den følelsen av å komme seg bort, og oppleve noe nytt og spennende. Ja mulighetene er mange!
Det fine med å reise rundt, er at du får distansert deg fra stress og tømt hodet for tanker. Hverdagskabalen vil jeg ikke vite av! Jeg nyter alt som skjer rundt meg, og får også tid til å reflektere over ting, samt hente ny giv.
Jeg treffer også mennesker som inspirerer og tilfører livet det lille ekstra. Noen forteller gjerne sine historier, på godt og vondt. Men felles for dem alle er den tilliten de utviser. For meg er dette større enn noe annet. De legger praktisk talt sitt hjerte i dine hender, og som skal håndteres med stor varsomhet. Slike mennesker er modige, sterke og vakre. De er formet av livet som deg og meg.
Jeg lærer også noe av dem. Nemlig viktigheten av å stå opp for seg selv.
Jeg skulle også treffe en slektning av meg i Stavern, som var den store attraksjonen med turen. Jeg hadde nemlig aldri møtt personen før..
Besøket var både koselig og givende. Det var også fint å få noen gode råd med seg, som jeg ser på som viktige gaver for livet.
At vi kommer til å sees flere ganger er jeg helt sikker på.
Det er helt essensielt å finne ro og trygghet i hverdagen for å ha det bra.
Du bør gjøre mer av de tingene som gjør deg glad, og gi blaffen i hva andre tenker. For din lykke er aller viktigst!
Hvis du ønsker å kite på sjøen, selge huset og flytte på landet, bo på et småbruk eller gjøre noe annet «sprøtt», så GO FOR IT!
Jeg har aldri vært helt A4 og har alltid strukket meg etter mine drømmer. Gjort det jeg innerst inne har følt og ønsket..
Og det blir du lykkeligere av. Du kan selvsagt oppleve å få en og annen bemerkning, rettet mot dine livsvalg. Men slike stemmer er ikke livets fasit. Du skal KUN leve ut dine drømmer og ikke andres. Velg det som er riktig for nettopp deg.
For bare 8 måneder siden bestemte jeg meg for å bli blogger. Jeg gikk da fra en helt anonym tilværelse, til en mer åpen en.
Det var litt skremmende og grensesprengende i starten, men jeg har nå begynt å blitt mer vant til det.
Tilbakemeldingene jeg har fått har gått over all forventning. Det varmer også å høre at mitt blogg arbeid er givende for andre å lese. Det vil derfor bli et stort satsingsområde fremover, fordi jeg elsker det.
Jeg er veldig takknemlig overfor de personene som har tatt sjansen på å møte meg, og gjort ting for å hjelpe. Det forteller meg at jeg blir tatt på alvor, i tillegg til inkluderings følelsen man får av dette. Det er et eventyr, noe jeg vil at min personlige reise skal være.
Med meg på turen hadde jeg min fine lille flokk. Hovedstaden har bydd på mange inntrykk på våre små. Spennende er det, og lærerikt.
Her er vi på Slottsplassen. Barna syntes det var spennende å se at det var bevoktet av gardister.
Her er regnbuebenkene i Oslo.
For en tid siden ble benkene utsatt for hærværk, noe som rystet meg.. Gleden var derfor stor over å kunne se med egne øyne at de var på plass igjen. Hele, fine.. og i bruk<3
På Bogstad camping hadde vi vår base. Og katten bår Estelle var med oss.
Skal innrømme at det var rart å ha en katt i bånd!
Men heller det framfor å miste henne..
Vi hadde også en tur innom Hunderfossen familiepark, for litt etterlengtet moro!
Været var kanskje ikke av det beste, men køene var mindre og karusellturene mange.
Når man legger ut på langturer, er strikketøy et MUST HAVE i vesken!
Endelig hjemme!
Og vi har skaffet oss nok en maincoon katt.
Det lille nøstet har smeltet våre hjerter, til tross for sine herjinger i huset. Han har fått ho mor litt sinna noen ganger, for knuste pyntegjenstander. Men litt katastrofe får vi tåle;)
Klem fra Trine
Tårer i nord- pakten og de nære bånd
En helt vanlig dag i april var jeg på jobb i barnehagen. Vi var utendørs, og kledd i full mundur for det skiftende været. Så tikket ei melding inn på telefonen. Det var et dødsbudskap! Navnet lyste mot meg fra displayet, og jeg stoppet med ett å puste. Jeg var som forsteinet, og kjente det begynte å svimle for meg.. En forsvarsmekanisme slo inn, for jeg måtte jo jobbe. Både barna og de flotte menneskene jeg arbeidet med trengte meg. Jeg måtte være sterk og fattet, men kjente at kun kroppen var tilstede. Hodet var forsvunnet i en storm av tanker og følelser. Nå skal jeg faktisk i begravelse. Jeg skulle nå snart ta farvel med et familiemedlem, som var en viktig del av oppveksten min.
Plutselig var vi på pysjamasflyet fra Molde, datteren min Nora og jeg. Det var onsdag og klokken viste 06.45. En kjølig luft møtte oss den morgenen..
I koffertene våre hadde vi pakket med det vi trengte for de dagene vi skulle være i Narvik/Tysfjord. Men min var så smekkfull at jeg fryktet den skulle sprekke under ferden mot nord. Mannen min Remy måtte sitte på kofferten min for at jeg skulle greie å lukke den!
Begravelsen var rett rundt hjørnet, enten vi var klare for det eller ei.
Frokosten og iskaffen fortærte vi ombord på flyet, og vi nøt utsikten fra vinduet.
Vel framme i Narvik skinte solen, og malmbyen viste seg fra sin flotteste side. At vi tok med oss solen er jeg nesten overbevist om. For været har vært ganske dårlig i tiden før vi kom, skal vi tro familien.
Vi stasjonerte oss i Håkvik hvor jeg er oppvokst, som er et koselig byggefelt med mye natur rundt om. Det var veldig fint å kunne få være sammen med sine nærmeste, dagen før vi skulle i begravelsen i Tysfjord.
Så kom dagen. Nå skulle vi sette kursen mot Korsnes kirke i Tysfjord, og følge Helge Walther Lian på hans siste reise. Når vi satt på ferga mot Bognes, var det mange tanker som fløy gjennom hodet mitt. Nå var vi på vei mot kirken hvor Helge befant seg. Bare ikke i levende live..
Det var utrolig hardt å tenke på. Vi hadde jo sett sånn fram til å få møtt han i sommerferien, og høre han fortelle sine historier, dele av sin kunnskap- og den gode latteren.
Små hvite lys blir tent for Helge.
Presten leser opp noen vers både på norsk og samisk. Kirken var fullsatt, og det duftet fra det vakre blomsterhavet som omkranset kisten.
«Liten fuggel» av Vamp spilles fra høytaleren, etterfulgt av Hellbillies sin «Den finast eg veit». Sangene som Helge lyttet mye til når han levde.
Presten forteller at Helge var nært knyttet til naturen, og passet på alt som kunne spire og gro. Også fuglene viet han stor omsorg for, og sørget alltid for at de fikk det de trengte av mat.
Vamp var derfor en favoritt, da de lar naturen snakke først i sine låter.
Tårene triller. Vi blir alle beveget av prestens vakre tale, av sangen som ble sunget live, og av Helges favorittlåter som ble spilt av i kirken.
Til sitt siste hvilested fraktes vår alles kjære Helge. Vi spaserer sammen i tog mot gravlunden hvor våre forfedre ligger.
Naturen viser tegn til vår, og vi merker nærværet av mange fugler.
Vi står i ring, og hører presten framføre den siste talen på melodisk vis, som også var på norsk og samisk. Det var utrolig nydelig å høre på opp i det triste. En sterk opplevelse var det å stå der i de kjente omgivelsene, som jeg har løpt rundt i fra barnsben av. Og det å kjenne den samme lukten og høre lyden av fergene som tøffet på sjøen. Nå er jeg blitt ei voksen dame, som har vært med og hedret et menneske som var der for oss i oppveksten. En person som gjorde de små men betydningsfulle tingene som jeg alltid vil ha i minnet.
Dette var det minste jeg kunne gjøre for Helge, nemlig å være tilstede på hans siste reise. Hans bortfall vil vi merke godt, og huset hans vil nå stå der stille og tomt..
Kisten har blitt senket i jorden, og han er nå blitt forent med naturen han respekterte og elsket.
I mine barnehender ga han meg et hjemmelaget krabbesnøre, som jeg skulle hanke inn de store krabbene med. Og benken i tre som vi satt på ved stranden, hadde han selv bygget og båret ned med sine krefter. Brua som sørget for passasje over elven, laget han på kreativt vis av togskinner.
Alltid skuet han utover barndoms stranden med omtanke og kjærlighet i sitt blikk. Og for han betydde familien alt. Når vi dro til Tysfjord, hadde sommeren startet, i følge han.
Ikke sjeldent kom han ruslende opp bakken til vårt feriehus, bærende på ei kaffekanne. Mange hyggelige samtaler har det vært, og uforglemmelige øyeblikk har vi sammen hatt.
Du vil aldri bli glemt, for i våre hjerter vil du alltid være gjemt.
Hvil i fred.
Dagen glir over til kveld, og familien samles rundt bålpannen hjemme hos Marianne, hennes mann, Mads og deres tre barn. Solen sender sine siste varme stråler, og stemningen kan nesten ikke beskrives!
Vi koser oss i hverandres selskap, og prater om løst og fast. Latterdøren blir slått opp til elleville historier, fortalt på nordnorsk vis.
Denne panteren var et fast inventar i sofaen. Men la deg ikke lure av det søte ytret, for han er nemlig en dyktig musejeger!
Ikke sjeldent bringer han fangsten sin hjem, i håp om å få litt kred fra matmor og matfar. Man kan trygt si at mottakelsen er blandet, men det er absolutt et gode at musebestanden tynnes litt ut i rekkene.
Her var vi en tur i slalombakken i Narvikfjellet, i anledning «Ta sjansen» som skulle arrangeres.
Det var en helt magisk stemning, og med strålende sol! Og jeg var så stolt over å se hva nordlendingene var gode for der oppe.
Narvik er en ski by, og her vokser vi opp med ski på beina og tøffe vintre.
Vi tok fjellheisen videre opp til Narvikfjellet, og et vakkert skue til fjell og hav åpenbarte seg!
Å se utover Narvik på denne måten, bringer tilbake gamle minner. Jeg har til nå bodd 13 år i Møre og Romsdal, men kjenner fremdeles at det gamle savnet til nord vekkes dypt inni meg. Det er både fint og litt vondt på samme tid..
Her bestilte vi oss vafler inne på fjellkafeen. De var store, mettende og like gode som de ser ut på bildet!
Så var vi på besøk hos Merete og hennes mann, Manuel! Det er alltid så hyggelig å være hos dem, som også står oppi et oppussingsprosjekt med en villa som har stått der siden krigens dager. Det bærer på mye historie..
Vi gleder oss enormt til den dagen det nydelige huset blir ferdig!
De vil da få et unikt hjem med en særegen stil og sjarme.
Livet kan by på litt av hvert med sine prøvelser og berikelser. Og vi har nå bestemt oss nå for å inngå en pakt. For sammen er vi sterke, og flere hoder tenker bedre enn ett. Vi skal jobbe sammen mot en god framtid, og være hverandres støttespillere. For livet er skjørt og litt skakk kjørt.
Denne flotte karen heter Marve, som er husets overhode hos Merete og Manuel. Han er viden kjent for sitt runde ytre, så vel som for sine mange sprell.
Har du hatt en dårlig dag, kan du være sikker på at Marve redder dagen. For han er et ekte terapi dyr som du garantert vil elske!
Her er vi ved veis ende, og takker for den vakre og opplevelsesrike turen i nord!
Vi har fått en utrolig fin og etterlengtet tid med familien, og møtt så flotte mennesker opp i alt det triste. Men bak skyene er himmelen alltid blå, og lykken den skaper vi hvorenn vi går.
Bildet over knipset vi på Gardermoen flyplass, hvor vi ventet på vårt neste fly til Molde. Den lille reisen har bydd på en del tårer, men også utrolig mye glede. Et kjært familiemedlem har vi tatt farvel med og hedret. Og båndet til resten har vi fått styrket. Hverdagen er travel, men vi må investere mer tid til hverandre.
Vårlige gleder og lykken som spirer
Våren er her, og både naturen og vi våkner opp fra vinterdvalen. Det er så deilig å kjenne gleden stige i kapp med solen, og se temperaturen krype oppover gradestokken! Det er så livgivende, og gir nesten en følelse av å være født på ny. En sårt tiltrengt energiboost i seg selv..
Hverdagen er hektisk med barn, jobb og alt som hører med. Men jeg har blitt en dyktig sjonglør med alle mine baller i luften, selv om enkelte dager kan by på et aldri så lite show.
Det er ekstra godt å komme hjem til sin egen space, og flate helt ut etter arbeidsdagen som et bjørneskinn.
Våren vekker også arbeids ånden i oss, og det vaskes, ryddes og stelles i hver en hage. Noen nyseutbrudd har vært å høre, og da vet vi at pollensesongen har gjort sitt inntog.
Vi har begynt å pusle litt i vår grønne sone, og planlagt litt småprosjekter. Det er så gøy, og mulighetene mange! For 7 år siden opprettet jeg facebook gruppen «Redd humlene/biene våre», i forbindelse med alle medieoppslag og bekymringene rundt insekter som stadig minker i antall. For har vi ikke insekter som bidrar til pollinering, vil vi heller ikke få mat på bordet. I gruppen min er det mulig å få gode tips til hvordan en kan gjøre hagen til et humle/bie vennlig sted. Og det er så gøy å se hvor engasjerte og kreative folk er på dette feltet! <3 Alle som ønsker er velkomne til å bli med i gruppen!
Vi handler en del inn fra Hageland Slætta, som er et lokalt hagesenter her vi bor. Det er et sted som vi liker å besøke, for god service og kvalitetsprodukter. Våre frukttrær, bærbusker og hagemøbler stammer bl.a derifra. Og om høsten kan vi nyte alt fra plummer og moreller, til epler og pærer. Og barna syntes at det er stor stas å få sanke selv.
Jeg er oppvokst i kalde vakre nord, og er ikke vant til slikt. Så jeg gikk helt av skaftet og skulle ha mange ulike frukttrær, når vi bygde huset og anla hagen.
Rundt oss rusler Estelle. Hun er en ung adoptivkatt av rasen maincoon, som vi valgte å ta til oss for ikke så lenge siden. Og er bare helt nydelig!
Hun prater mye, er selskapssyk og i overkant glad i å følge med på fuglene. Ikke sjeldent hender det at hun kommer hjem og legger fangsten sin ved ytterdøren. Da blir hun kry og mjauer mye. Jeg har hørt at katter gjør slikt fordi de er så glade i sine eiere, og anser dem som sin flokk. Det er deres måte å gi en «gave« på. Noen liker det, og andre ikke. Jeg for min del syntes det bare er søtt.
Når alarmen går om morgenen, åpner hun dørene på alle soverom. Hun skjønner da at vi skal stå opp, og gir oss denne «servicen». Men på helg er vi ikke like begeistret, da vi helst skulle ha sovet litt lengre..
Nå skal frøene i jorda, og det er ingen tvil om at dette fenger barna! Hvert år når vi gjør dette, titter de daglig opp i spirekassen for å se om det har skjedd noe spennende. Her har vi et utvalg bestående av sukkererter, gullerøtter, jordbær, koriander og sitronmelisse. Så har vi snakket om å anskaffe oss et drivhus, for å muliggjøre dyrkingen av flere sorter. For ingenting er som selvdyrkede urter fra egen kjøkkenhage!
Her er spirekassen, laget med kjærlighet av Remy og barna. Den er tilpasset vinduskarmen i huset og kan stå innendørs. Kassen har jeg latt stå ute i vær og vind, for å få den grå rustikke fargen. Og nedi ligger det avkappede melkekartonger, som altså fungerer som provisoriske potter.
Disse har vi også adoptert. Barna ønsket seg pinnedyr, så nå har de fått plass hos oss. De er insekter som ligner pinner, for lettere å kunne kamuflere seg i naturen. De biter ikke, og er barnevennlige.
De skal kun holdes innendørs i et såkalt «terrarium», da de bare tåler varmt klima. Han jeg har på hånden fikk bli med ut en kjapp tur, og med oss hadde vi sitronmelisse som pinnedyr er kjent for å like.
Håper alle nyter våren til det fulle, og så håper jeg at vi får mange finværsdager fremover!
Klem fra Trine
En indre reise
Det hele starter med oss selv.
Et av livets største mysterium og uoppdagede hemmelighet, er hvem vi egentlig er. Vår personlighet blir til allerede fra fødselen av, og videre formet av det miljøet vi skal vokse opp i. Noen styrkes og andre svekkes, basert på bagasjen en tar med seg videre på livets ferd. Omgivelsene vi havner i og de hendelser som skjer, prøver oss på godt og vondt. Spørsmålet er bare hvilke verktøy vår personlige bagasje innehar, og hvordan vi velger å bruke det. Noen vet med sikkerhet hvem de er, og er trygge i kropp og sinn. Andre må begi seg ut på en reise for å finne seg selv. Det kan handle om mål om å oppnå personlig vekst, bli hel gjennom utfordringer og opplevelser. Eller bare starte med blanke ark.
Livet er kanskje ikke for amatører, men arenaen og mulighetene er like for alle. Der det er dører, kreves det nøkler. Og nøkkelen, det er deg! Dørene er gjerne de menneskene og mulighetene du møter på veien. Noen slipper deg inn, og andre ikke. Men det fine med disse berømte dørene er at den som stengte seg for deg, ikke nødvendigvis var av det beste. Du kan likefult få oppleve at den neste som åpner seg var noe av det mest fantastiske som kunne skjedd deg. Og kanskje bedre?
Det er her du som person kommer inn. Din personlighet og dine evner spiller en helt sentral og avgjørende rolle. Det finnes bare èn av deg, med et tankesett og unikhet som er noe helt for seg selv. For så fantastiske er vi. Og det er ikke meningen at vi skal passe inn overalt. Livet vil med tid og stunder finne oss, og tildele de plassene hvor våre stier fører hen. Du vil bli satt pris på, og det finnes alltid noen for alle og enhver.
Gir livet meg sitroner, så kan du være sikker på at jeg lager deilig lemonade ut av det. Jeg forsøker å snu alt til noe positivt. Det må komme noe nyttig ut av det, som f.eks.lærdom og ny kunnskap. For det får vi aldri nok av i dagens samfunn, hvor vi må tilegne oss kunnskap og tilpasse oss hurtig.
Hele mitt liv har jeg vært både rotløs og søkende, samt positiv og rolig selv når det stormer som verst. En styrke som jeg er sikker på er nedarvet fra den gamle slekten. Men jeg hadde også noe mer ved meg som jeg aldri turte å snakke om. Det har vært med meg helt siden fra jeg var barn. Jeg var i stand til å både se og høre de døde. De kom til meg uten at jeg forsto hvorfor, og jeg trodde i fullt alvor at jeg drømte i våken tilstand, eller var blitt “gal”. For meg var det en skam at jeg opplevde slike ting, så jeg fortalte aldri noe av dette til mine foreldre og venner av meg. Alt dette fikk meg til å føle meg så annerledes og rar, så jeg stengte det inni meg. Det var jo tabu den gangen, og man kunne få negative merkelapper.
Jeg har livlige drømmer når Jeg sover, hvor jeg husker i detalj hva jeg drømte om. Mange av drømmene skal dessuten ha stemt med virkeligheten, og fungert som et slags «forvarsel». Det har hendt at jeg har ringt til mine nærmeste for å advare.
Etter hvert som jeg vokste til, ble jeg stadig flinkere til å “lese” folk. Andres emosjoner og sinnsstemning kunne jeg føle på kroppen, og jeg visste med stor sikkerhet hvem som var til å stole på og ikke. Jeg føler på en uro og redsel i magen når jeg treffer mennesker som ikke har gode hensikter. Samtlige av dem er også klare over at jeg kan se deres usinn, og unngår ofte blikket mitt. Nervøse blir de gjerne også, eller til og med sinte.
Men jeg ser også mye fint gjennom mine mange menneskemøter. Noen har et vakkert indre, som gjenspeiler seg f.eks i flotte verdier, utstråling og holdning. Du bare kjenner det og vet det helt sikkert.
Går jeg inn i hus kan jeg kjenne på energier og stemninger. Det har hendt at jeg har blitt kvalm, og at det plutselig slipper taket like brått som det kom. Går jeg sammen med eller møter personer, kan jeg også få opp informasjon om dem ubevisst. Jeg lærer dem fort å kjenne, selv de jeg ikke har møtt. Jeg kan også føle deres emosjoner på kroppen. Er noen f.eks i sorg, kan jeg føle sorgen. Smerten kjenner jeg, så vel som med glede. Det oppleves sterkt.
Overalt hvor jeg ferdes fanger jeg opp mange ting, og det er både spennende og energitappende. Noe jeg alltid har måttet leve med. Men jeg har aldri sluttet å spekulere i hvorfor jeg er skrudd sammen slik. Det har plaget meg i årevis. Har jeg noen spesielle evner, eller innbiller jeg meg dette?
Det er her min personlige reise nå har kommet til. Nemlig reisen i meg selv og i mitt indre. Og jeg trengte hjelp til å finne ut av dette!
Elisabeth Lian skulle bli personen som kunne hjelpe meg. Hun jobber som klarsynt medium og er svært anerkjent for sine klarsynte evner. Lite visste jeg at vi også delte felles slektslinjer, noe som gjorde gleden ekstra stor! Kanskje lå det noe mer i dette likevel, da vi hadde fått tildelt denne naturgaven. Vi begge hadde utrolig mye til felles, og slekter også både på det norske og samiske.
Elisabeth framstår rolig, klok og fattet gjennom telefonsamtalen. Hun begynner med å fortelle at jeg er et naturbarn. At jeg er i pakt med naturen, ekte og naturlig. Hun kan også se at det har vært mye nærhet til skog og hav i min barndom, noe som stemmer på en prikk. I min oppvekst tilbrakte vi så mye tid vi kunne i Tysfjord, hvor mamma har feriehus. Der utfoldet jeg meg i den rike nordnorske naturen, og fikk kjenne på alle mine sanser. Det ga meg glede og en frihetsfølelse. For meg er det rene lykkepillen å være utendørs, noe jeg i dag gjør så ofte jeg kan.
Videre ser hun meg også som sterk, og at jeg er en lærevillig «gjør det selv» dame. Men hun kunne også se at jeg bar på en liten sorg. En sorg over å lenge har måttet greie meg selv, uten å få hjelp. For det har jeg ikke vært særlig flink til å be om. Og når jeg av andre oppfattes som sterk og selvstendig, vil dem naturlig nok ikke tilby en hjelpende hånd. Men nå har jeg blitt flinkere til dette. Jeg strekker ut mine hender, og håper at noen vil ta dem i sine.
«Du er født med mye lys energi», forteller Elisabeth videre. Hun kan bekrefte at jeg har et kraftsenter og er en klarsynt. Jeg er en lysarbeider som vil jobbe for det som er godt. Jeg betror til henne om alle mine møter fra den andre siden, og lurer på hvorfor de kommer til akkurat meg. Da svarer hun at de kommer til meg fordi de ønsker å kommunisere. De vil kanskje fortelle meg hvordan de døde, og eller har et ønske om å bli sendt over til lyset.
Jeg har alltid hatt et brennende og iboende ønske om å hjelpe andre. Bare det å kunne få være til stede og eller hjelpe de det gjelder gjennom samtaler, gir meg glede. Jeg vil «ta bort» andres smerter som sitter på følelser og psyke, og få dem til å føle seg vel. Jeg har nok varme å gi, og tid til å lytte. Gråt er noe jeg reagerer sterkt på, som også utløser beskytter trangen. Jeg fanger fort opp de av dem som trenger varme.
Etter samtalen med Elisabeth Lian, ønsker jeg å utforske evnene mine mer. Det er viktig for meg å få omfavnet og utviklet dem. Jeg blir dratt i den retningen. Hvem vet om jeg med tid og stunder gjør mer ut av dette. I vært fall er det sikkert at jeg stiller meg ydmyk til det hele. Vi får alle tildelt hver vår ulike rolle, og det er bruk for og plass til oss alle.
Et forandringens år
Hei, og riktig godt nytt år!
Nå er jeg tilbake igjen for fullt etter jula, og gleder meg til mye skriveri framover:) Håper alle har kost seg med hyggelig og etterlengtet samvær med familie, venner, god mat og god stemning. Det har nemlig jeg gjort. Men nå er det tilbake til striskjorten og havrelefsa!
Det gamle året er nå tilbakelagt, og et nytt et skal til å begynne. Hva vi tar med oss fra i fjor er så forskjellig, på godt og vondt. Men en ting er sikkert, og det er at vi kan velge å se det fra den positive eller negative siden. Jeg tenker at det ikke er så dumt å se det med positive øyne. Har du feilet, så lær av det. Har du falt, så reis deg opp og vis både deg selv og verden hva du er laget av! Vi har ingenting å tape på å gjøre det. For samme hva som har skjedd så er det du som har kontrollen. Dette kan du komme styrket ut av. Dører blir stengt, og nye vil åpne seg. Det er helt greit å feile, vi er tross alt mennesker alle sammen. Å velge å være positiv og optimistisk hjelper på humøret og gjør deg glad. Du må bare håpe, tro og gjøre ditt beste ut fra den situasjonen du er i. Ting kan bli bedre og ordne seg på et vis. Det handler om å bruke det negative til noe positivt..
Mange har sikkert vært syke, følt seg ensomme og direkte berørt av pandemien. Vi utkjemper alle våre kamper. Men noe har vi lært gjennom denne tiden, og det er hvor viktige vi er for hverandre. Vi setter høy pris på gode samtaler og de små tingene i hverdagen. Det vi kanskje tok litt for gitt før.
For det nye året skal jeg starte på ny frisk. Det vil bli et år hvor jeg skal finne ut mer om meg selv gjennom opplevelser, utfordringer, menneskemøter og samtaler. Det vil bli en følelsesmessig og fin reise, hvor jeg skal slippe meg løs og kjenne på både glede, ubehag, redsel og spenning.
Det startet allerede 1. nyttårsdag da jeg bestemte meg for å gjøre noe så grensesprengende som å ISBADE!
Jeg har alltid sett på isbadere som noe helt eget. De er tøffe, sprø og med en kroppskontroll du bare kan se langt etter. Dette kunne jeg aldri ha kastet meg ut i, jeg som er så pysete og vant til boblebad. Men nå gikk det en faen i meg. Jeg våknet 1.nyttårsdag, kikket ut vinduet og ville finne på noe. Men hva? Så leste jeg om det tradisjonelle nyttårsbadet, og vokste raskt på tanken.
Jeg kontaktet da to lokale isbadere som jeg visste hadde dette som livsstil. Og de møtte meg gladelig for et isbad. Og valget falt på en fin liten lokal strand.
Jeg vrengte av meg klærne, stålsatte meg og satte i et kraftfullt skrik som sikkert hørtes langt inn i bygda. Så løp jeg ut i det vinterkalde havet, hvor isbaderne sto smilende og ventet. De var gode å ha, og ga meg nyttig veiledning for hvordan jeg skulle takle å være i vannet, og lærte meg at mye handler om mental trening og teknikker. Det sitter nemlig i hodet. Et viktig tips som nyttet, var å tenke positivt om kulde. Jeg kunne til slutt ikke tro hva jeg hadde gitt meg ut på, når jeg faktisk var under vann. Og at jeg hadde greid det!
Å isbade var slettes ikke så vondt og grusomt som jeg alltid hadde trodd. Det var heller en fin og magisk opplevelse! Du får en helt utrolig endorfin og lykkefølelse, nesten som å være på spa. Og den mestringsfølelsen du får er bare helt fantastisk.
Å isbade skal være både sunt og styrkende på immunforsvar, kropp og psyke. Når kroppen min ble vant til det kalde vannet, så klarte jeg å gå uti en gang til og legge på svøm. Det var både magisk og deilig! Og det er riktig som mine isbadende venner sier; Du kan faktisk bli avhengig av ritualet. Så jeg er faktisk villig til å gjøre dette flere ganger. Skal du prøve dette for første gang(eller isbade generelt), er det veldig lurt å ta med noen badevenner. Dette for å kunne ha trygghet, pluss at opplevelsen av badet blir sterkere når du deler den med noen.
For meg var dette en vakker opplevelse, hvor jeg fikk testet både hode og kropp. Sjelen er renset, og jeg er nå klar til å ta fatt på et år som skal bli fantastisk vilt!
Kanskje har jeg funnet et nytt fellesskap som jeg nå skal bli en del av?
Det er godt å vite at vi kan nyte godt av den kalde årstiden, ved å gripe de muligheter som finnes. Og mye er gratis, alt etter hva du gjør det til selv. Bare fantasien setter grenser!
Jeg har valgt å gjøre det som gjør meg glad, og jobber med å ta de beste valg for meg selv. Dette er viktig for ens egen trivsel og lykke. For har vi det bra, presterer vi bra. Folk rundt deg vil dessuten sette pris på at du er glad, for smil og positivitet smitter over.
Pandemien er fremdeles over oss, og da er det viktig å passe på ha det gøy og å få styrket livskvaliteten.
Må dere ha all lykke til med oppstarten av hverdagen igjen! Det er jo litt godt å komme i gang og 🙂
Hvordan blir ditt år 2022?
Vinterkulde
Kong vinter har skjenket oss den første vintersnøen, og vi er minst like uforberedt på den i år som i fjor.
Jeg får en frisk og kald start om morgenen. For her må jeg virkelig hive meg i kast og skrape bilruter, koste og fyre opp alt som er av varme for å få den snødekte isskulpturen til å ligne en bil. Å åpne de igjenfrossne bildørene, blir til de reneste basketak!
Mange er også veldig forsiktige på veien, så her må vi lide oss gjennom en sneglefart på 40km i 70 sonen. Og før jeg rekker å komme meg i tide på jobb, har jeg kokt over i stresshormoner.
Det er slike dager vi har nå i vinterkulden.
Men jeg elsker vinteren!
Naturen blir så annerledes og magisk med sin snødekte prakt. Det glitrer i vinterlyset og lukter av ren og kald luft..
Det vekker så mye i meg, som de iboende minnene jeg har fra barndommen i nord. Det var kaldt og magisk. Jeg er født i kulde og har opplevd mange harde vintre fra barnsben av. Utrustet med «bumma sko» i ull, løp jeg ut i det fri. Jeg fulgte etter dyrespor og lyttet til vinterlyden. Om kveldene når jeg skulle legge meg, syntes jeg at lyden av brøytebilene var skumle, minnes jeg. De måtte jobbe støtt for å bekjempe de snørike veiene.
Og når natt ble til dag, kunne vi ofte finne elgen traskende omkring. Og da gjerne i hagen vår hjemme i Narvik, da de rigget seg godt til og overnattet i en seng av snø på plena.
Dette gikk hardt utover rips og solbærbuskene våre, som endte opp som en god frokost.
I ren frustrasjon skal jeg til slutt ha gått på kjøkkenet og hentet en potet, som jeg kastet etter den ene storspiseren. Og da ble han sur og bykset etter meg!
Jeg tenker mye på det med å finne glede i hverdagen, og verne om sin egen lykke. Samt gjøre ting som gjør deg glad, og å få være sammen med mennesker som løfter deg opp og vil deg vel.
Viktig er det også å se det positive og fine med andre. For mennesker er som gullbarrer. Det er om å gjøre å få gullet til å skinne!
Jeg er veldig stolt over å ha så flotte folk i livet mitt, og jeg kommer stadig over nye skatter. Å få møte og bli kjent med fantastiske mennesker, har utvidet horisonten min og utviklet meg. Jeg har lært så mye av dem, noe jeg er dypt takknemlig for..
Når du stopper opp og snakker med en person, kan du få mye ny kunnskap og noen tankevekkere. Derfor er det viktig å møte alle med et åpent sinn, og lytte med hjertet.
Vær ikke redd for å følge dine drømmer, og for hva andre måtte mene om deg og ditt. Kommer det negativitet din vei, så rist det av deg. La ikke noen få bestemme hvordan du skal føle deg, og vær som sagt din egen lykkessmed.
Jeg lærer mine barn dette, samt viktigheten av å tenke selv.
Her forleden tok vi middagen ute ved bålpannen. Jeg tok meg selv da i å tenke på tiden framover, og for hvordan den skal bli for meg.
Den beste julegaven en kan gi seg selv, er å lære å slippe seg selv fri og være den man er. La unødvendige bekymringer og negativitet slippe tak, og å unne seg selv å ha det godt.
For å komme dit er man nødt til å ta en rekke grep og forhåndsregler. Og vi starter da med oss selv.
Ta vare på den fine tiden nå i julen, og forsøk å senke skuldrene. Julen kommer uansett med eller uten hybelkaniner i hus, og den kaken du aldri rakk å få bakt.
Finn ditt vinterland, og lek deg rundt på ski, akebrett eller hva enn du måtte ønske! Fyll dagene med en god dose lykke.
Klem fra Trine