Våren har kjempet mot snøen tidlig i april, og været har vært humørsykt. Men vi gir ikke opp! Plutselig slipper det taket, og vi kan omsider ta fatt på livet igjen. «Lurevår» har blitt et utrykk her nå. Så med dette friskt i minnet, lar vi oss ikke skuffe neste år..
Min lille hagedrøm har latt vente på seg, men vinduskarmene har vært redningen i den kalde perioden vi har hatt. Og den «stygge» snøen som falt gjorde nytte som slush til barna, laget på saft og brus. Viktig å bruke fersk snø, bare for å ha det sagt:)
Det fine med dårlig vær, er at innekosen blir ekstra lovlig. Dårlig samvittighet er omtrent ikke eksisterende, og en kan dessuten få gjort unna litt kjedelige oppgaver. Jeg har allerede rukket å besteget «Mount Everest» av opphopede klær, og tatt unna et kjøleskap som var sprekkeferdig av mat og annet rot. Mannen min, Remy kom hjem her en dag etter handleturen, og satte varene inn i kjøleskapet. Så påpekte han hvor fult det var, og at det er som å spille tetris. Så her var det bare å hive seg i kast og rydde!
Jeg har hatt påskefri, og været har vist seg fra sin desidert beste side.
Med velfylte påskeegg, stigende sukkerrus og aktive barn i fri dressur, ble stemningen i heimen fullkommen.
Tid til refleksjon i de stille kveldstimer har jeg også rukket. For i en hektisk og fullpakket hverdag, er det ikke bestandig lett å være tilstede i kropp og sinn. Autopiloten blir aktivert, og vi lar oss drive med strømmen som glade laks eller sure steinbitere.
For vi er alle i samme båt, hvor vi må tjene til livets opphold. Men å gjøre dette med et smil er vi alle tjent med. Det gjør livet så mye lettere.
Lite har forundret og fascinert meg mer enn selve livet og menneskene i den. Alt har kontraster, sine motsetninger og tiltrekninger. Vi er dessuten styrt av et iboende overlevelses og konkurranseinnstinkt, for å mestre det livet vi skal leve. Og måten man manøvrerer seg fram på er vidt forskjellig. Noen gjør det med stil, mens enkelte ikke skyr noen midler. Jeg har sett eksempler på begge deler.
I løpet av ditt voksne liv vil du få oppleve å se gratispassasjerer, kontra personer som jobber seg opp og fram på ærlig og redelig vis. Å være «selfmade« vil jeg definere som et privilegium og noe æresfylt. Du har noe, kan noe og er ressurssterk. Gratispassasjerene er klare over sin utilstrekkelighet, og må derfor sko seg på den hardtarbeidende. Og du finner dem overalt. På arbeidsplassen, på skolen, i familien, i vennskap osv.
Problemene starter når konkurrentene først våkner. Det gjør de så fort de finner noen «truende». De er redde for at noen skal være bedre, og da begynner de straks å hevde seg. De stikker kjepper i hjulene, baksnakker og påvirker sosiale relasjoner rundt. De er farlige. Man er gjerne intetanende, og bare opptatt av å gjøre en god jobb og levere bra resultater. Kanskje er du født med en god personlighet og karisma, som gjør at du blir godt likt av de fleste. Men det gjør ikke konkurrenten, som har bestemt seg for å mislike deg. Det eneste målet for slike er å se deg feile, få drømmene knust og frarøve deg muligheter.
Det har hendt at jeg i godt voksen alder bare har måttet «spille død». Du lar konkurrentene tro at de har vunnet, for at de skal slippe grepet rundt deg. Du oppdager at de tar over absolutt alt rundt deg. Det er både hardt og nådeløst..
Men så senker konkurrenten garden og skuldrene. Du har jo blitt sjakk matt, tror de. Og med senket kamplyst, forsvinner også den tilgjorte fasaden. Det betyr at de etterhvert vil komme til å vise sitt sanne jeg. Og når de gjør det, vil folk oppdage hva de er, og så faller masken.
Sannheten kommer alltid for en dag, og det gode vil bestå. Men prøvelsene og utfordringene vil alltid ligge på lur. For meg er det viktig å få understreket hvem jeg ønsker å være, og hvilke verdier jeg vil bære med meg. Hva jeg ønsker å assosiere meg med er mitt ansvar fult og helt.
Her har jeg lekt meg litt på kjøkkenet, og laget smoothie bestående av frukt, bær og grønnsaker! Den gikk rett hjem hos barna og mannen i huset.
Det er sundt, mettende og en fargefest i seg selv.
Jeg har i det siste begynt å utfordre meg selv på kjøkkenet, og hopper derfor ut i alskens middager og desserter. Det er gøy og gir mestringsfølelse. Ekstra voksenpoeng scorer vi også!
Remy jobber som brannmann, og hadde med seg kommandobilen hjem i en uke da han skulle være innsatsleder. Barna var selvsagt helt i ekstase over dette, og syntes det var stor stor stas å bli kjørt til skole og barnehage med den.
Ønsker alle en fin vår!
Klem fra Trine