Da har jeg omsider koblet meg på hverdagen igjen, etter et lite ferie avbrekk.
Å begynne på igjen med A4 livet og full kalender, er minst like hardt som alltid.
Det tar sin tid å omstille seg, og å ta løs på alt av plikter og forventninger med iver..
Nå er jeg også alene med barna, da min kjære har dratt til nord igjen for å fullføre siste rest av utdanningen sin. Gleder meg til han blir helt ferdig og kan komme hjem!♥
Noen ganger tar jeg lunsjen i bilen når jeg er på jobb, for å få litt pusterom og tid til å ta unna mail/meldinger osv. Pleier å spøke om at bilen er mitt kontor på hjul.
Mens jeg knaste i meg tørre knekkebrød, reflekterte jeg en smule over livet.
Jeg er utrolig heldig som har en hverdag med etablert jobb, familieliv og karrierebygging. Men jeg savner noe mer, og som jeg vet at jeg ikke har viet nok tid til..
Om det er underbevisstheten som gir tegn til dette, vites ikke. Men dragningen er der kjenner jeg, noe jeg ikke ønsker å holde tilbake.
Har kommet fram til at jeg skal våge å følge de tegnene jeg har fått, og ta ting på alvor.
Tilfeldigheter skal også ha ført til at jeg kom i kontakt med en person i sosiale medier, som jeg kanskje skal ha et kreativt samarbeid med til høsten. Vi har begge møttest tidligere i forbindelse med et arrangement, noe som trygger meg i det opplegget vi planlegger. Skal prøve meg som vertskap, i tillegg til å gjøre noe jeg har ønsket lenge:) Dette føles litt skummelt ut, men samtidig spennende og forlokkende! Da ting kan endre seg, velger jeg å være avventende med å nevne noe om hva dette gjelder♥
Jeg tenker generelt at det er på høy tid å utvikle seg, og å få brukt sitt potensiale. Det er så viktig å pakke ut sitt vakre liv, og være den man er ment til å være. Noe annet ville være naturstridig..
Har kjent meg sliten de siste dagene, og dratt på meg forkjølelse.
Prioriterte derfor mye søvn i helgen, og god frokost.
Tenkte egentlig ikke så mye over det, men knipset kjapt et bilde av måltidet og la det ut på Snapchat for å gi lyd ifra meg.
Etterhvert som jeg fikk respons la jeg merke til den sorte skyggen på fatet. Det var formet som et hjerte♥
Omgivelsene kan gi oss de merkeligste tegn, som at vi blir sett og elsket..
For meg er det også riktig å tro på viktigheten av egenkjærlighet og omsorg.
Kanskje var dette tegnet ment som en oppmuntring, nå hvor jeg føler meg helt nede for telling. «Gruble..gruble»…
Allerede på første arbeidsdag denne uken, fikk jeg denne fra et av barna.
I mitt yrke jobber jeg for å se barna, og finne deres indre styrke. Det er så viktig å sette av tid til å lytte og være tilstede for barn som bærer på ting, selv i en presset arbeidshverdag. Vil oppfordre alle til å gjøre dette, for det vil bli satt stor pris på♥
Har den siste tiden fått øynene opp for silke, og funnet en butikk som selger eksklusive antrekk. De er populære og boken deres er smekkfull av kundebestillinger!
Selv venter jeg på et plagg som jeg skal ha med meg til Danmarks ferien i år.
Fra før av har jeg investert i putetrekk i 100% Mulberry silke, som sies å gi mindre floke og slitasje på håret. Bra for huden skal det også være, da det ikke trekker ut hudens naturlige fuktighets nivå slik bomullsstoff gjør. På den måten bevarer man huden og forebygger rynker.
